Gull til Marie, bronse til Henning
Marie Veslestaul har vært med på triatlon over tredobbelt Ironmandistanse tidligere, og rutinen var kanskje avgjørende for at hun klarte å vinne den ekstreme konkurransen i tyske Lensahn. Kanskje enda mer overraskende var tredjeplassen til Henning Olsrud i herreklassen. Vi er også imponert av at 44 av de 52 startende fullførte denne kraftprøven.


Henning Olsrud løper inn til en imponerende 3. plass. (Arrangørfoto)


Arrangementets hjemmeside

Topp 5 kvinner:

Tidene til Marie og Mareile er de første noensinne under 40 timer for kvinner på trippel Ironmandistanse.

Topp 5 herrer:

Tidenes mest nervepirrende duell

Øyunn Bygstad, som var med som supporter for Marie har sendt oss denne rapporten fra Maries fantastiske triatlon:

- Det var én ting arrangør sa til meg 5 minutter før målgang: At dette var det mest nervepirrende oppløpet de har opplevd. I en så ekstrem og langdryg konkurranse som trippel ultra triatlon, er det som regel en del avstand mellom 1 plass, 2 plass og 3 plass

Når en svømmer 11,4 km, sykler 540 km og avslutter med 126,6 km løping, så er det naturlig at kilometeravstanden mellom atletene blir større, spesielt etter 20-30 timer.

Lensahn Triple Ultra Triathlon 2018 - som også er IUTA World Championship - ble et historisk unntak på kvinnesiden: Marie Veslestaul slo tyskeren Mareile Hertel med 1 km etter en kniving som startet for alvor da Marie byttet ut sykkelen med joggesko. Mareile var nemlig suveren i både sykling og svømming (red. anm: ledet med nesten tre timer etter syklingen).



Mareile var suverent best etter svømming og sykling. (Arrangørfoto)


Tommel opp fra Marie under svømmingen. (Privat foto)

Vi var forberedt på at Marie ikke ble førstemann opp fra vannet. Hun er gjennomtrent og rutinert, derfor smilte hun som en sol da hun kom opp fra vannet som 4. kvinne: Hun smilte fordi hun ikke var særlig sliten. Marie er disiplinert og vet hva hun gjør. Hun vet også at løping er det hun er best på.

Syklingen var en brutal påkjenning for henne der hun tråkket pedalene non stop. Hun hadde likevel gjennom over 20 timer ikke behov for massasje eller å ligge litt med beina høyt. En tredel ut på syklingen hadde hun avarnsert til 2. plass, men Mareile var og forble suveren. Hun holdt seg stabilt som første kvinne, med god margin etter både svømming og sykling.

Syklisten Marie... (privat foto)


Klem fra junior etter syklingen. (Privat foto)

Jeg fokuserte på å pushe Marie og motivere. Hvem vet? Kanskje hun greier 2.plass?
Mareile startet grytidlig på løpingen lørdag morgen i 5 tia.
Marie derimot, startet løpingen like før kl halv 9.
Vi var kjempefornøyd!! Hun hadde klatret opp som kvinne nr.2

Marie var i facinerende godt humør og løp videre med lette ben. Mareile derimot, gikk i rask gange. Siden jeg ikke har sovet siden torsdag (Jada. Stakkars meg liksom), ble jeg avløst av hennes mann mens jeg gikk inn for å hvile. Da jeg ranglet tilbake til stasjonen etter nesten 3 timer, hadde Marie tatt igjen Mareile med facinerende mange runder. (En runde var på 1,3 km).

Jeg fikk kaffien i halsen da jeg så på oppdateringen at Marie var nå 3 runder bak. Hvordan er det mulig?
Nå går vi for gull. 
126,6 km løp er en lunefull disiplin, her kan alt skje.

Marie gikk opp i ledelsen ved 74 km . Da hadde Marie en rundetid på 8:43 mot Mareiles 40:29. På denne rundepasseringten sikret Marie seg et forsprang på 10 minutter.

Men det var en ustabil ledelse der begge atletene hadde hver sine opp-og nedturer. Marie ledet på det meste med 4 runder, og på det minste med 1 runde.


Øyunn var tidvis en nervøs supporter. (Privat foto)

Tyskeren Mareile stresset. Mareile kunne løpe raskt, veldig raskt, men til gjengjeld måtte hun derfor ta lange pauser, på det verste 40 minutters pause. Marie derimot, tok ikke en eneste pause. Jevnt og trutt. Non stop. Mareile var sliten etter 80 km og lå stabilt 4 runder bak Marie lenge.

Magevondt og kvalme begynte å gjøre seg gjeldene for Marie da det var 30 km igjen til målgang. Magnus (mannen) og sønn troppet opp. Denne jobben kan jeg ikke gjøre for Marie alene. Hun trenger å få støtte flere steder i løypa, ikke bare når hun løper forbi stasjonen vår. Mareile derimot, trappet opp turtallet til et skremmende nivå og spiste seg inn. Da det var ca 10 km igjen var hun bare 4:30 etter Marie.

Marie var dårlig, men jeg så på henne at hun var i "sonen" sin. Ikke løp sammen med henne. Ikke pushe på at hun må spise enda mer. Ikke komme med gode råd. Hun trengte å fokusere på seg selv og kun det. Målrettet blikk. Nå var det ca 1 time igjen med løping, og Mareie var ikke langt bak henne. 

"Sølv er jo også helt konge".
Jeg sa selvsagt ikke det til Marie, det ville bare provosere. Hun ledet fremdeles, tross alt.
4 runder igjen til målgang og jeg og Magnus var på randen til nervesammenbrudd. 

Mareile var ikke så langt bak vår kjære nordmann. Hun løp forbi meg på stasjonen på 6.24. Jeg trodde jeg så syner da Marie OGSÅ fløy forbi meg på 5 blank. Nå var Marie for alvor i "sonen". Disiplin og atter disiplin.

Da Mareile løp forbi meg på 3. siste runde på 8:28, og Marie på 6:40, forstod vi at nå skal dette gå. Det skal det. Magnus løp etter Marie, og jeg løp i motsatt retning til målgang for å gjøre klar det norske flagg. En annen nordmann stod allerede klar med et enda større flagg enn mitt, så det lå i kortene at det største flagget blir overbragt til Marie på siste runde. Hun fortjener et kjempeflagg! Vi skrek. Hvis hun ikke snubler nå. Blir hun verdensmester.

Etter 5 minutter skimtet vi henne i ensom majestet med flagget over seg. Hun tok tre rolige skritt over målgang og seiersbrølet fra oss andre ble sluppet løs. 1 km foran Mareile. For en kamp. For en vanvittig kamp. Det er få som er så sterk i psyken som henne. Vi er så stolt

En nesten 40 timer lang duell var over når Marie krysset mållinjen på vanvittige 39:29:43.


Målgangen (arrangørfoto)