Vi har også vært i kontakt med vinneren Stian Andersen som forteller om opplevelsen og sier litt om egen satsing som ultraløper - se lenger ned.
Norsk seier i Mors 100 miles
Om et år skal denne avdukes på nytt med Stians skilt på. (Foto: Hans Jørgen Mikkelsen)
Løpsdagen startet med tale på byens torg. Deretter ble alle løperne presentert enkeltvis oppe på scenen. Det må også nevnes at dette var første gang i løpets 13-årige historie at det var over 100 deltagere på startstreken. Blant de 101 startende var det representanter i fra 13 forskjellig nasjoner.
Peter Jensen har vært på scenen for presentasjon. (Foto: Hans Jørgen Mikkelsen)
Lars Erik Gylland har vært på scenen for presentasjon. (Foto: Hans Jørgen Mikkelsen)
Løp med hodet
Danskenes svar på Alpe d`Huez og nattløp
Den andre innlagte konkurransen var nattløpet som foregikk mellom km 100 og km 110. Enkelt og greit – hvem tilbakelegger den kjappest mila? Merk at dette gjaldt kun for løpere som passerte 100 km etter kl 21 på kvelden (løpetid på 100 km på mer enn 11,5 timer) Dette innebar at de 15-20 beste plasserte løperne på dette tidspunktet av løpet ikke var med i denne konkurransen. Gulroten var som i bakkeløpet, startplass til Mors 100 miles 2020.
Lyst til å delta i 2020?
Norske plasseringer:
Alle resultater (78 av 101 startende fullførte)
Løpet hjemmeside
Norsk statistikk 100 miles
Nok en bergenser på vei mot verdenseliten på 24 timers?
Det er vel knapt en norsk ultraløper som ikke vet hvem fyren til høyre på bildet er, Norges 24-timerskonge Bjørn Tore Taranger. Nå vil kanskje flere få øynene opp for han til venstre, og han har den samme uvanen som kameraten; han vinner stort sett de ultraløpene han stiller opp i. Tidligere i år har han løpt to ultraløp og vunnet begge: Bergen Ultra 100km og Møkster Ultra 63,3km. Bildet er fra det siste - der Stian vant ultraløpet og taranger vant maraton.
Hvordan ser sesongen ut videre:
- Jeg føler selv jeg har hatt en fin utvikling i år og har trent godt. Nå blir det en liten periode med korte økter, før jeg må gi gass igjen for å bli formklar til NM-24 timers, sier Stian og fortsetter:
- Det er 24-timers jeg ønsker å bli god på, så jeg stiller nok til start på NM-24 timers i november, dersom kropp og sinn er klar for det, sier en overraskende beskjeden bergenser - som på facebook kaller seg en hobbyløper fra Loddefjord.
Akkurat som Taranger trener han under Jan Fjærestad i BFG Bergen Løpeklubb der han skryter av den han beskriver som et fantastisk treningsmiljø.
- Dette er tredje sesongen min som løper, jeg gleder meg til fortsettelsen. Seieren i Mors 100 miles var en kjempemotivasjon til å fortsette, sier Stian til kondis.no.
(Foto: Ruben Rikstad)
Stians oppsummering av Mors 100 miles
Løpet oppsummert fra min side:
En kjempeoppelvelse. Virkelig moro å få betalt for treningen man legger ned hver eneste uke. Tror jeg kan si at det ble et drømmeløp. Å ha en plan og klare å forholde seg til den ble helt avgjørende. Inntak av mat og drikke gikk uten problemer. Det skal Ruben (Rikstad, red anm.) ha mye av æren for. Han tvang i meg næring på hver eneste av de 31 supportsonene som var. Uten han, er jeg sikker på at resultatet hadde blitt anerledes.
Hvordan løpet utviklet seg:
Det startet som det ofte gjør. Noen går veldig hardt ut fra start og dette løper var ingen unntak. De første la avgårde i 4:30 fart, noe som ikke interesserte meg noe særlig. Jeg holdt meg til planen min på 5:15 fart og passerte maraton på 3:42 som nr. 4. Her lå jeg nesten 21 minutter bak Latviske Raimonds Millers som ledet på det tidspunktet. Dette gikk som forventet ganske lett.
Fjorårsvinner, Martin Thomsen var regnet som favoritt og var i fint driv til jeg tok ham igjen på rundt 55km. Jeg ble sekundert og informert av min support, Ruben at han tidlig fikk det tungt. Varmen må nok ta store deler av skylden for det. Det ble 18-19 grader og strålende sol på dagen, så nedkjøling ble tidlig igangsatt for min del.
I henhold til løpsplan, skulle jeg passere halvveis (80,45km) på 07:10:00. Faktisk passering ble 07:06:40, så det må sies å være innafor. Lå som nr. 3 halvveis med 19:55 opp til danske Morten Thye i tet, mens Millers lå 17 minutter foran meg.
Til nå har det hele gått som en drøm. God stemning, en kropp som spiller på lag og support fra øverste hylle. Jeg er veldig klar for å ta fatt på siste halvdel uten å gjøre noe særlig med farten. Etter 87km plukker jeg Millers ganske greit i en lang, slak bakke. Vi durer nedover og i det bakken begynner å flate ut tar jeg ham igjen. «You look amazing - I really hope you will win this race» sa han. Jeg uttrykte min takknemlighet og gav ham en high five og ønsket han lykke til videre i løpet.
Når jeg når en ny stor milepæl I løpet, 100km er jeg ufattelig fornøyd. Planen var satt til 08:55:00 og jeg krysser tidtakermatten på 08:54:05. Det er nesten helt på skjema. Og det beste av alt er at jeg er proppfull av energi og har fantastiske ben så langt. Fra 100km til mål hadde jeg lagt inn en god del fartsreduksjon, men ikke mer enn at jeg skulle nå målet på 15:29:00, som jeg trodde på en god dag skulle være mulig og da også ha medaljesjanse.
Jeg ligger nå på 2.plass, med Thye drøyt 17min. foran.
Etter 10timers løping har jeg tatt inn 5minutter på teten og jeg føler meg fortsatt uberørt. Samtidig får jeg ofte og gode sekunderinger fra Ruben, som leverte enn 1.klasses support i følgebil igjennom hele løpet. Jeg fortsetter å gjøre mitt løp. Tålmodighet – tålmodighet – tålmodighet.
En time senere – vi har løpt i 11 timer. Hodelykten er tent og det er snart svart. Helt svart. Gatelys er ikke å oppdrive en eneste plass. Helt stille. Stjernene skinner. Avstanden til Thye i tet har gått fra 12- til i underkant av 5 minutter på èn time. Som Ruben sa: «Nå har han fått det så jævlig. Nå er det bare snakk om tid før du tar ham igjen».
Når vi bikker 12 timer har jeg ham i sikte. Vi løper ned til et havneområde som har et sjekkpunkt vi må runde før vi løper et sykke tilbake samme vei. Her er det rigget til kjempefest og super stemning blant publikummere og arrangører. Thye har vært ute på sjekkpunktet. Vi krysser hverandre 100 meter fra sjekkpunktet. Han leder enda, men nå er det snakk om 40 sekunder! Han øker farten. Jeg tar meg 10-15 sekunder, får i meg rikelig med både suppe og drikke og er klar til å fortsette. Vi ligger de neste 2-3km i 4:55-5:00 fart, med en avstand på ca 100-150 meter.
20 minutter senere, etter 12 timer og 20minutter og 138,6 tilbakelagte kilometer, skjer det! Jeg løper forbi. Tålmodigheten min tok fullstendig slutt. Jeg følte at det måtte skje nå. «Jeg har ventet på deg og visste du ville komme forbi, men jeg kunne ikke gi deg seieren gratis. Vi ses i mål min venn», var kommentaren ham kom med. Uten at jeg turte å tro helt på det, nektet jeg å redusere farten helt enda. Jeg holdt trykket oppe. Det gikk en faen i meg. Aldri i livet om jeg skulle la ham ta innpå. Ved passering 150km, ledet jeg med 5 og et halv minutt. Det begynte å gå opp for meg at nå kunne det faktisk skje.
155km: Det er siste «support-sone». Jeg leder med over 8 minutter. Ruben var i fullstendig overtenning. Det er snaut 6 km igjen. Vi skriker noen salver til hverandre og jeg beiner avgårde. Nå skal det siste tas ut. Vi nærmer oss sentrum. Flere steder er det rigget med musikk og et voldsomt liv. Det gir en fantastisk boost å løpe forbi dem. Det er et langt strekke like før mål. Her er det ikke et menneske å se, men musikken fra målområdet har jeg allerede hørt i noen minutter. Flere hundre mennesker står og venter. Jeg fikk løpe alene i mål. En helt fantastisk stemning. Øl, medalje og klemmer. Alle tre smakte fantastisk. Et 8-minutters fyrverkeri ble også fyrt til himmels. Nå er jeg glad, lettet og litt stolt.
Stians målgang. (Arrangørfoto)
En fornøyd vinner! (Arrangørfoto
