Slik trener Hilde mot ultraløp

– Det er ikke alle som er enig med meg i at det er lurt å gjennomføre en slik monsteruke der jeg samler mye mengde, og aller helst over 250 kilometer i løpet av den uka, men for meg har dette blitt en viktig del av forberedelsene til ultraløpkonkurranser, sier Hilde.

For å kunne fullføre en slik treningsperiode må hun være strukturert, fokusert og dedikert på flere områder.

– Jeg liker å ha det sånn, og jeg føler at disse monsterukene gjør meg sterkere – ikke bare fysisk, men også mentalt, sier hun.

Monsteruka

Monsteruka påbegynnes fire uker før konkurransen, og avsluttes dermed tre uker før. Deretter legger Hilde inn par dager helt løpefri for å lette litt på bein som er metta av trening, for så å gjenoppta treninga med gradvis nedtrapping i forhold til normal mengde og intensitet frem mot konkurransedagen.

LES OGSÅ: Følg Bislett 24-timers live og send melding

– Perioden med mer mengde enn normalt etterfulgt av perioden med mindre trening og lavere intensitet enn normalt, gjør at jeg får boostet kroppen skikkelig. Dermed føler jeg meg på alle måter sterk og veldig klar for det som skal skje konkurransedagen, sier hun og legger til at det er viktig at all trening i monsteruka foregår på lav intensitet.

– Det kan likevel være godt å bryte opp med noe mer tempo i en ellers så rolig og monoton treningsuke, men da er jeg påpasselig med at jeg ikke skal føle på noe syre i muskulaturen. Av samme grunn blir alle motbakker forsert gående under monsteruka, sier Hilde, som alltid setter seg et minimumsmål med tanke på total mengde for disse monsterukene.

Ultraløperen: Hilde har med seg løpesko i bagen uansett hvor hun reiser. Hun elsker å samle opplevelser på løpeturene sine. Foto: Stig Andy Kvalheim.

– Totalmålet for monsterukene tilpasses i forkant ut i fra flere faktorer, som for eksempel hensyn til familie, jobb og pålagte møter. Målet bør være litt hårete og mengden betydelig større enn normale treningsuker, men for at denne treningsformen skal ha en optimal virkning, er det viktig for meg at det er en viss balanse i hverdagen. Hensikten med uka er jo å bygge opp og styrke kroppen, ikke bryte den ned, sier hun.

Mål for Bislett 24

Hilde har som mål å gjennomføre Bislett 24 på en god måte.

– Jeg ønsker å perse. Det vil si å løpe 205 kilometer eller mer. Det viktigste for meg i år er likevel å kunne gjennomføre med en god følelse av at alt har fungert optimalt gjennom 24 timer. De to siste årene har jeg ikke hatt den følelsen etter dette løpet på Bislett, og for så vidt gjelder dette også for mange andre konkurranser jeg har vært med på de siste to årene. Jeg har hele tiden trent bra og jeg har definitivt vært i god fysisk form, men fokuset og tåleevnen har ikke vært til stede på samme måte som tidligere. Det mentale betyr som kjent minst like mye, om ikke mer, under langvarige løp, som det fysiske. Denne gangen har jeg trua på at hodet mitt spiller mer på lag, og jeg ser frem til å komme i gang med konkurransen og til å finne ut om jeg har rett, sier hun.

Trener med Kondistreninga

Hilde er leder for både Kondistreninga Hønefoss og Kondistreninga Årnes.

– Jeg pleier å legge intervalløktene mine til treningene jeg har med Kondistreninga. På den måten får jeg gjennomført et par intervalløkter i uka i fellesskap med andre, sier hun, og legger til at hun synes det er utrolig givende å engasjere seg i Kondistreninga.

LES OGSÅ: – Lærerikt for alle med treningsleir i Portugal, mener Hilde Johansen

– Jeg synes det er motiverende å kunne være med på å bidra til at andre utvikler seg som løpere. Det er givende også for meg når de når målene sine og bryter egne barrierer, sier hun.

Løper mest om sommeren

Hilde løper i overkant av 5000 kilometer i året. Det blir 95 kilometer i uka i gjennomsnitt med ekstra mange kilometer i sommerukene.

– Jeg arbeider i skolen og er heldig som har åtte uker med sommerferie. I disse ukene blir det ekstra mye løping. Du kan godt si at jeg samler mengde og opplevelser, sier hun.

Hilde løper så å si hver dag hele året gjennom, men prøver å legge inn en løpefri dag i uka.

– Tanken er å ha en løpefri dag i uka, både for restitusjonen og for å få mer tid til andre ting, men det er vanskelig. Jeg elsker å trene, og da spesielt å løpe. Om jeg ser at sola skinner inn gjennom vinduet når jeg våkner om morgenen, er det ikke noe jeg heller vil gjøre enn å løpe, sier hun.

Ikke foran alt: Selv om Hilde elsker å løpe, synes hun det er viktig at den ikke går foran alt. Det er alltid slik at familien, jobb og daglige gjøremål er viktigere. Foto: Stig Andy Kvalheim.

Løpingen går foran all alternativ trening og styrketrening.

– Jeg vet jeg burde trent mer styrke. Det er viktig for oss løpere, og spesielt vi som løper langt, å ha en sterk kjernemuskulatur og stabile hofter. I tillegg kjenner jeg også at de gangene jeg har trent en del styrke, så har jeg også blitt sterkere som løper. Likevel tar jeg meg sjelden tid til å drive med styrketrening. Jeg vil mye heller løpe, sier Hilde.

Selv om hun elsker å løpe, så har det alltid vært viktig for Hilde at ikke løpingen har gått foran jobb og familie.

– Det er viktig at jeg tilpasser meg hverdagen. Da barna var yngre, ble det naturlig nok mindre trening enn nå. Jeg klarte likevel å få inn noen økter her og der, og da gjerne på «familievennlige tidspunkter» etter barnas leggetid eller tidlig på morgenen før familieaktivitetene var i gang. Etter at faren og jeg flyttet fra hverandre, ble det en naturlig treningsperiodisering ved at jeg løp 60-70 km de ukene barna var hos meg og minimum 120 km da barna annenhver uke var hos faren sin. Nå er to av barna voksne, og yngstemann har passert 16 år. Noe må man jo gjøre på fritida, og mindre tid med ungene har for meg naturlig ført til enda mer trening, forteller Hilde.

Intervaller på mølle

– Jeg er ikke redd for litt dårlig vær, og synes egentlig at det stort sett er greit løpevær på Østlandet. Generelt liker jeg best å trene ute, men gode intervalløkter synes jeg er lettest å få til på tredemølle. Jeg har også brukt mølla til mental trening. En gang løp jeg i seks timer på mølla. Den økta ble gjennomført like mye som trening for hodet, som for beina. Det er godt å vite at hodet og det mentale er trent for belastningen og utfordringene man kan møte på under ultraløp. Mye av ultraløpingen skjer faktisk i hodet, sier Hilde, men legger til at hun aldri kommer til å løpe 24 timer på mølle.

– Det gikk helt greit å løpe seks timer på mølle, men jeg kjente også på meg at det var nok med de timene for min del. Etter økta sendte jeg en tekstmelding til mine barn om at hvis de noen gang hørte jeg snakket om at jeg skulle løpe 24 timer på mølle, så måtte de fortelle meg at det skal jeg IKKE, ler Hilde, som er fast bestemt på at det ikke er noe for henne.

Terskeltrening

Hilde har ikke fulgt noe fast program mot Bislett 24 i år.

– Etter mange år med løping føler jeg at jeg kjenner kroppen min og signalene fra denne ganske så godt. Jeg er ikke lenger så opptatt av å følge med på pulsen, men løper mye på følelsen ut ifra den type trening jeg skal gjennomføre. Jeg har imidlertid hatt gode erfaringer med treningsprogram tidligere. Her har jeg også lagt inn lengre drag rett under antatt terskel. Programmene jeg har trent etter har vel ikke gjort meg spesielt mye raskere, men jeg har kjent meg sterkere og følt at jeg har hatt en bedre oversikt over min fysiske form, forteller hun. Hilde legger til at hun ikke har kunnet prioritere å trene dedikert etter noe bestemt treningsprogram det siste året, men hun ønsker å trene etter program igjen når Bislett 24 er over for i år.

– Når jeg følger et treningsprogram får jeg mer kontroll på hvilken form jeg er i. Jeg vet at jeg er i god form nå også, men jeg er ikke like sikker som tidligere på hva jeg kan forvente å få til resultatmessig på 24 timer, sier hun.

Etter løpet

På spørsmålet om hva hun gjør etter å ha fullført Bislett 24-timers, svarer Hilde:

– Da tar jeg helt løpefri iallfall fram til torsdag. Jeg regner med at jeg da ikke klarer å vente lenger, men må ut på en liten luftetur i rolig tempo, sier hun.

Etter løpet kjennes fortsatt kroppen veldig aktiv. Ifølge Hilde er det vanskelig å sove og beina løper fortsatt selv om hun ligger i senga.

– Jeg tenker at det er viktig å ta fri fra løping noen dager etter et 24-timersløp. Kroppen har vært gjennom en stor belastning. Det gjelder hele kroppen, ikke bare beina, men også hodet og de indre organene. Alt har blitt utsatt for konstante rystelser over lang tid, sier hun, og legger til at selv pleier hun å bruke trappene på skolen til å kjenne etter hvor restituert hun er. Dersom beina kjennes sliten ut når hun går i trappene, vet hun at hun fortsatt har litt igjen før hun kan regne seg som fullt restituert.

– Når jeg så gjennopptar treningen, skjer det gjerne etter innfallsmetoden. Det tror jeg er viktig om en ikke skal bli mentalt utladet. For å ivareta løpegleden er det viktig for meg å finne en god balanse mellom trening, andre gjøremål og ikke minst hvile i tiden etter Bislett 24-timers. Jeg har da vært gjennom en lang løpssesong, og selv om jeg elsker å løpe mye og langt kjenner jeg at jeg har behov for en liten sesongpause der jeg i større grad kan prioritere andre ting.

Bislett 24-timers 2018: Hilde har ikke tall for hvor mange ganger hun har deltatt i Bislett 24-timers. Her fra fjorårets løp. Foto: Per Inge Østmoen.

Mange lurer på hva ultraløperne spiser for å prestere slik de gjør.

– Her må hver enkelt finne det som passer for seg. Jeg liker ikke å gi råd om hva en skal spise, og mine spise- og drikkevaner ligger langt utenfor normale anbefalinger. Det som passer for meg, trenger ikke passe for andre. Test gjerne ut tips og råd, men til sjuende og sist finner man gjerne sin greie og det som passer en selv best, sier Hilde, og legger til at dette tenker hun også gjelder for andre ting innen løping.

– Sko, næring, drikke, strategi og så videre – alt er i bunn og grunn individuelt, og det er årsaken til at jeg ikke liker å være for bastant i mine uttalelser om løping. Det at det ikke finnes noen direkte fasit og det at det er så store individuelle forskjeller er jo også noe av det som gjør løping så spennende og uforutsigbart, og da spesielt i forbindelse med ultraløp, sier Hilde bestemt.

LES OGSÅ: 10 ting du ikke trenger å vite om Bislett 24-timers

LES OGSÅ: Slik forbreder Odd Edøy seg til Bislett 24-timers