Staking eller tradisjonell klassisk i vinterens turrenn?

Saken har stått på trykk i Ekspertpanelet i Kondis nr. 10 - 2019. Har du et spørsmål om trening, skader, kosthold eller noen annet kondisjonsrelatert, så kan du bare sende spørsmålet ditt til en av Kondis-ekspertene på e-post til Kondis.

Astrid Øyre Slind: - Tren en god del staking uansett

Langløp går som regel over lange avstander, og ofte er det ganske store høydeforskjeller i løpet av konkurransen. Det betyr at stort sett vil det være variasjoner i forholdene, for eksempel i Birken, hvor det kan være klisterføre på Rena og tørrsnø over Midtfjellet. Da er det en stor utfordring å smøre skiene slik at man har gode ski hele veien.

Ved å stake slipper man å ta stilling til det problemet. Selv om stakeski også vil variere i løpet av rennet, vil man aldri oppleve å få helt håpløse ski.

Det er ofte også lange sammenhengende partier med lett terreng. I en vanlig konkurransetrasé på 5 km blir aldri de lette partiene så lange, så der taper man ikke like mye på å ha litt dårligere glid, men i langløp kan man plutselig tape minutter. Dette er minutter man skal jobbe veldig hardt for å gå fra eller ta inn oppover, så det er lettere både fysisk og psykisk å hente tid på å ha god glid i lett terreng.

Ulempen ved å stake er at det krever veldig mye spesifikk styrke for å greie å stake motbakker uten å tape alt for mye tid. Om det er løse spor, som det ofte kan bli om våren om sola skinner, eller om det har kommet mye snø natten før rennet, kan det også bli svært utfordrende å stake. Går stavene igjennom, selv med store trinser, har man ingen mulighet til fremdrift om man staker. Med feste blir det mindre trykk på stavene, og det vil ikke by på så store problemer om det blir løst.

Tap av glid
Hva man bør velge, vil jeg si avhenger av føre, løypeprofil og hvor mye man har trent spesifikk staking. Er det kaldt føre og det holder med litt tørrvoks for å få bra feste, er det ikke like stort tap av glid som det vil være på mer utfordrende føre. Klister tar ofte mye glid, ikke nødvendigvis på en glidtest, hvor smøresona i prinsippet skal sørge for at smurningen ikke tar nedi om man treffer med riktig mengde smøring, men når man skal opp og hente krefter for å stake, øker trykket på smøresona, så det er mye tyngre å stake på smurte ski enn på blanke ski (ski uten smurning).

Er det dessuten store temperaturforskjeller underveis, er det vanskelig å treffe bra med smurning. Man vil nesten uansett hvor flink man er til å smøre, ha dårlige ski i partier av ett langløp. Det vil man i mye mindre grad ha på blanke ski.

En ting som kan hjelpe til å få bedre ski gjennom hele rennet, er den nye bindingen til Rottefella, som kalles Move. Den gjør det mulig å flytte tyngdepunktet på skia slik at i motbakkene kan man ha tyngdepunktet lenger frem og dermed få trykket er rett over festesona. Så kan man flytte tyngdepunktet bakover på skia i lett terreng, for å få mindre trykk på smøresona, og dermed bedre glid og en lettere ski å stake på.

Løypeprofil
Løypeprofilen er en selvfølgelig faktor å vurdere før man bestemmer seg for staking eller feste. Er bakkene bratte, kan tiden gå fort om man skal stake, men i slake lange bakker kan man holde overraskende høy fart med staking. Så høy at det er utfordrende å gå ifra med feste selv om det bare er motbakke. Er det lange sammenhengende bakker, er det hardere å holde oppe farten med staking enn om bakkene er korte og man får litt pause innimellom.

Hvor mye staking man har trent i oppkjøringa, er den siste, men kanskje viktigste faktoren. Uten spesifikk staketrening er det sjelden fordelaktig å velge staking. Staking er avhengig av relativt små muskelgrupper, og uten spesifikk trening, vil man temmelig fort bli sliten muskulært. Man er dessuten avhengig av et visst styrkenivå for å i det hele tatt være i stand til å stake i motbakker. Er man ikke sterk nok, vil framdriften stoppe opp, og da står man der … Selvfølgelig kan man løpe litt fiskebein, men det er ganske vanskelig i en slakere bakke, og veldig lite energieffektivt. Dessuten er det fort gjort at skiene sklir litt om man går fiskebein på blanke ski, noe som klassifiseres som skøyting og direkte disk. Har man ikke staket noe i forkant, vil jeg derfor anbefale feste nesten uansett føre og løypeprofil.

Staketrening for alle
Om man planlegger å gå langløp, og trener spesifikt inn mot det, vil jeg anbefale å kjøre en del spesifikk staketrening uansett om planen er å gå med feste eller ikke. Det er uansett lange stakepartier i løpet av ett langløp, så det å trene opp spesifikk kapasitet i overkroppen kan gjøre at man henter mye tid, selv med feste. Med staketrening i banken er man også bedre rustet om føret blir umulig. Det er en trygghet i å vite at man er sterk nok til å stake om det blir umulig å få gode ski. Om man bestemmer seg for at man vil stake alle renn i forkant av vinteren, er det selvfølgelig smart å trene mest mulig spesifikt (stake både harde økter og lange økter, uansett terreng), men som langløper selv trener jeg relativt mye både løping, klassisk med feste og skøyting i tillegg til staking.

Kapasitet er ofte den største faktoren for hvor fort man greier å gå, og variasjon i treningen gjør at man kan tåle mer. Spesielt om man ikke har staket så mye tidligere, vil jeg anbefale ett mer variert treningsregime, ellers får man fort trøbbel med for eksempel albuer og rygg.

For å tåle å stake mange mil i en konkurranse, er det viktig å ha litt fokus på basisstyrke. Det er stor belasting på mage/rygg, så det er viktig å være sterk nok om man skal unngå å få vondt i korsryggen. Det er dessuten bra for teknikken å være sterk i mage/rygg.

Som generelle råd vil jeg altså anbefale å trene litt staking uansett om du planlegger å gå renn med feste eller ikke. Så kan du bestemme deg for stilart i forkant av hvert renn, avhengig av føre og løypeprofil.

Astrid Øyre Slind

Skiløper Astrid Øyre Slind (f. 1988) er ny i ekspertpanelet. Hun er en av verdens beste langløpere på ski og ble nummer to i Ski Classics sammenlagt i fjor. Denne sesongen har hun allerede vunnet Ski Classics-rennet La Venosta. Tidligere har hun også tatt to andreplasser i Vasaloppet og har vunnet langløpene Ylläs–Levi Ski Marathon og Reistadløpet. I langløp går hun for Team Koteng. Astrid Øyre Slind har også hevda seg godt i tradisjonelt langrenn. Hun har gått flere verdenscuprenn og har NM-gull i stafett med Oppdal og gull fra U23-VM. I tillegg til skisatsinga har hun rukket å få med seg en master i fysiologi fra Høgskolen i Lillehammer og NTNU i Trondheim der hun nå bor.