Stian Angermund - verdensmesteren som elsker å løpe i fjellet

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 7-2023

For en organisasjon som har hentet sitt navn fra populærbetegnelsen for aerob kapasitet, altså evnen til å utføre langvarig fysisk arbeid, og som setter fokus på dem som gjør dette innen idretten, så er Stian Angermund kanskje den mest naturlige person å omtale og portrettere. Han er absolutt verdig et bilde på forsiden av bladet som du nå leser.

For Stian Angermund har utviklet egenskapen kondisjon til det høyeste nivået. Han løper i fjellet, både opp og ned over lange distanser og tilbakelegger et enormt antall høydemeter gjennom både trening og konkurranser. Og han er altså blant de aller beste i verden på akkurat dette.

Kondis bestemte seg derfor for å ta en prat med Stian Angermund, og han inviterte oss velvilligst på besøk hjemme hos seg der han bor i en bydel i Bergen, som passende nok heter Fjellsiden. Her bor han sammen med kjæresten Katrine Villumsen og deres lille datter. Snart kommer det enda et barn til i familien. Katrine har termin i oktober, så når du leser dette så kan kanskje Stian kalle seg tobarnsfar også.

Verdensmester i fjelløp

I sommer ble Stian Angermund verdensmester i det som heter «Short Trail» i et mesterskap som foregikk i Innsbruck. Navnet er kanskje noe misvisende siden løypen var 45,2 kilometer lang med en samlet stigning på 3132 høydemeter. Og det gikk både opp og ned, der de siste 6 kilometerne gikk ned en utforbakke på over 1000 høydemeter.

Dette mesterskapet var Stians store mål for denne sesongen, og på nytt tok han den VM-tittelen som han også kapret i fjor. Vi fikk altså en norsk verdensmester i en ganske stor internasjonal idrett. Det ga kanskje ikke den samme oppmerksomheten her hjemme som da vi fikk noen norske verdensmestre i friidrett senere på sommeren, men Stian Angermund er en ydmyk utøver som ikke har noe ønske om å sette seg selv i rampelyset:

– Jeg har ikke noe ønske om å fremheve meg selv og mine prestasjoner, men med tanke på statusen til den idretten som jeg driver med, så hadde det vært kjekt hvis VM-tittelen hadde blitt mer omtalt i norske media, sier Stian.

Denne dagen da vi får servert en kopp te hjemme hos Stian, så er sesongen hans nesten slutt. Men han skal avslutte den med et sprell til, forteller han, nærmere bestemt ved å delta i et løp som er lengre enn det han noen gang før har løpt – Ultra Pirineu, som går i de spanske Pyreneene:

– Da skal jeg løpe 100 km, det blir jo spennende. Jeg har aldri løpt så langt før.

Etter dette skal han reise med Asics-teamet som han tilhører, til en samling på Korsika før han vender hjem igjen til fødsel i familien.

Verdensmester: Stian Angermund har en egen evne til å være god når det gjelder, og to ganger har han løpt i mål som verdensmester i fjelløp. (Foto: WMTRC2021)

Oppskriften

Når vi har fått anledning til å møte en ekte verdensmester så er det naturlig å spørre etter oppskriften på hvordan man blir det:

– Hva er det som har gjort at du har kommet dit du er nå, altså blitt verdensmester?

– For min del så er det veldig viktig at det er noe jeg liker å drive med. Og jeg er definitivt treningsglad. Jeg er veldig, veldig glad i å trene. Hadde jeg hatt mer tid, så hadde jeg sikkert trent enda mer, kanskje for mye, innrømmer Stian.

– Og så har det med at jeg har det veldig godt – jeg har god støtte av folk rundt meg. Det hjelper meg til å ha troen på meg selv. Det er de avgjørende tingene.

– Du føler ikke at du ofrer noe for det?

– Nei, jeg føler at jeg har et veldig deilig liv nå. Det er selvfølgelig en del relasjoner som det kanskje hadde blitt mer av, av type vennskap, eller forhold som kunne endt opp i vennskap, men som jeg ikke har hatt anledning til. Så det er jo noe man må ofre, men jeg har det veldig kjekt med det jeg driver med. Jeg har gode venner og en kjæreste som støtter meg, og vi støtter hverandre. Det er deilig.

Stian Angermund er samboer med Katrine Villumsen, som også driver med fjelløping på høyt nivå, og har et lederverv i Nordic Skyrunning Federation. Katrine er opprinnelig dansk og har representert Danmark i løpskonkurranser.

Stian Angermund bor i fjellsiden som strekker seg fra Bergen sentrum og oppover mot Fløyen. Her har han kort vei til mange og lange treningsturer rundt omkring på Byfjellene.

UTMB og Alpene

Ultra-Trail du Mont-Blanc, forkortet UTMB, er det mest kjente og prestisjefylte arrangement innenfor internasjonal fjelløping, og også blant de mest krevende. Løypen sirkler seg rundt Mont Blanc-massivet i Alpene. Løpet går hvert år i månedsskiftet august/september.

Det har etter hvert blitt et løp med flere ulike distanser. I år løp Stian Angermund det løpet som kalles OCC (Orsières-Champex-Chamonix). Det er et terrengløp som er 55 kilometer langt, og som byr på mektige 3500 meter med stigning. Stian Angermund vant dette løpet forrige gang han deltok der, i 2019, og det gikk slett ikke dårligere i år. Det ble en ny seier på den raskeste tid som er registrert i denne løypen – for første gang under fem timer.

Planen til Stian er at han til neste år skal løpe den aller lengste distansen, på 100 miles. Det blir et helt nytt nivå for Stian, som aldri har løpt så langt før. Men han har som mål å utvikle seg hele tiden, og finne ut hvordan han kan bli den beste versjonen av seg selv. Han prøver ut ulike distanser, og neste år blir det altså ultralangt. Men også korte løp og lokale løp kommer han til å ha på programmet sitt.

– Hele tiden dreier det seg om å prøve å gjøre ting smartere. Ikke nødvendigvis mer, men å gjøre ting lurere, understreker Stian Angermund.

Mange av konkurransene Stian deltar i, foregår i Alpene. I perioder har han bodd i Avoriaz i Frankrike, i en leilighet han har fått låne. Men hjemmeadressen er altså Bergen, og treningsområdet er Byfjellene.

– Er det et problem å bo i Bergen – burde du bodd i Alpene?

– Jeg synes det går veldig greit. Alpene er jo selvfølgelig større fjell, det er raskere å løpe der og mer mulighet for variasjon. Og maten er sinnsykt god der. Jeg synes den er både bedre og billigere. Men det går veldig greit å trene her i Bergen, og jeg trives godt i Byfjellene, sier Stian.

Trailrunning, skyrunning, mountainrunning

Det er mange ulike betegnelser innenfor den idretten som Stian Angermund driver. Vi har både Trailrunning, Skyrunning og Mountainrunning.

Stian forklarer forskjellene slik:

– I utlandet er det slik at trailrunning egentlig er alt sammen, og så er det ulike kategorier innenfor dette.

– Mountainrunning er jo også fjelløp, men det går på litt enklere stier, gjerne med en del grusvei og slikt også. Det er mer et motbakkeløp. Hvis vi skal sammenlikne med lokale forhold, så ville det kanskje være at man løp Fløysvingene opp og Tippetue ned igjen, sier Stian og henviser til grusveiene opp til Fløyen.

– Det er altså litt mer lettløpt. Sånn som det var nå i VM i Innsbruck, så var det jo ganske mye asfalt også.

– Skyrunning er jo fjelløp der du bestiger fjell. Du skal opp på en fjelltopp og ned igjen. Da legges det ikke inn stier rundt omkring – det er mest effektive vei opp og ned. Du må heller ikke følge stien, du kan ta snarveier, forklarer han.

På norsk så kaller vi det for fjelløping:

– Du kan kalle meg for fjelløper, ja, sier Stian Angermund.

Fjelløping som sport

– Hvordan ser du på fjelløping som sport i Norge? Har den noen fremtid?

– Jeg tror at denne sporten har et kjempepotensial som folkeidrett. For nå har vi hatt en motbakkebølge, som jeg har inntrykk av er litt på hell, og så har det kommet masse ultraløp de seneste årene, og nå ser jeg at det kommer mer av disse kortere fjelløpene. Vi har her Norsk Skyrunning-serie med mange løp på Vestlandet der det jo er best muligheter for slike løp, men det er kortere fjelløp også mange andre steder. Utvalget av løp i naturen begynner å bli veldig bra. Du kan velge å løpe oppover, du kan velge kortere og lengre fjelløp. Det er sport både for elite og mosjonister, fastslår Stian.

– Det er jo en idrett som ikke får noe særlig oppmerksomhet, men jeg føler at den gror nedenfra. Det er stor bredde, og det er flere og flere som driver med den uten at den får noen stor oppmerksomhet.

Dette bringer temaet over fra eliteløping slik som Stian Angermund driver med, til mosjonister som har andre mål med treningen enn å bli verdensmester. Da er det kanskje dørstokkmilen som er den største utfordringen. Stian gir gjerne råd til slike løpere, og det viktigste mener han er å finne idrettsaktiviteter som motiverer. Bare da kan man klare å få treningen inn i et regelmessig mønster.

– Noen motiveres av konkurranse, og da gjelder det å finne konkurranser som man synes er gøy, og som man selv blir engasjert av. Det gjelder å ha noe man kan se frem til, sier Stian.

Et spesielt tips har Stian også til dem som motiveres av fjelløp, og det er å delta på løp i Nord-Italia. Der finner man løp der det deltar folk på mange ulike nivåer:

– Disse løpene er så gøye å løpe. Jeg deltok i et løp der i fjor som var rundt 20 kilometer med 1600 høydemeter opp og ned. Det var folk på alle mulige nivåer som var med. Den eldste som jeg snakket med var langt opp i 60-årene, og han storkoste seg og syntes det var kjempegøy. Det tar tid, men det er gøy, smiler han.

– Hvis man ikke motiveres av konkurranser, så må man finne andre ting som motiverer, for eksempel å løpe med en løpegruppe. Eller bare møte en venn og dra på tur. Kondis har jo løpegrupper, ikke sant?

Her kan vi bekrefte for Stian at Kondis har løpegrupper over hele landet, og fra i sommer også i Bergen.

– Men jeg tror ikke løping er gøy før det er lett. De som begynner med løping, må komme over kneiken. Det krever kanskje en måned eller et halvt år med ekstra pushing for at du skal kunne nyte en tur, og ikke bare overleve en tur. For i starten vil det handle om å overleve turene. Men etter hvert kommer motivasjonen: At du kommer deg opp den bakken uten å føle deg helt ødelagt, det betyr mye, sier Stian.

– Da kan du nyte turene mer, og kanskje får du med deg mer av hva som skjer rundt deg når du løper.

I sitt ess: Stian Angermund er en treningsglad utøver. Hvis han hadde hatt mer tid så hadde han gjerne trent mer. Treningen består hovedsakelig av løping i terrenget og på fjellet.

Løping i fjellet er sosialt

Hvis du nå mener å ha et bilde av en mann som løper mange timer alene i fjellene hver dag i en slags ensom flukt fra andre mennesker, fra sivilisasjonen og sosialt liv, så må dette korrigeres kraftig. For Stian Angermund er det å ha kontakt med andre mennesker viktig, og de som kjenner ham, beskriver ham både som verdens hyggeligste fyr og som en som elsker å slå av en prat.

Og en treningstur alene på Byfjellene er ikke noen ensom sak:

– Når jeg løper rundt i Byfjellene her, så er det når man kommer utenfor hovedstiene, at det er veldig god stemning. Folk stopper og snakker med hverandre, og det synes jeg er veldig kjekt. I dag møtte jeg en eldre dame bak Rundemanen som jeg har møtt flere ganger. Hun hadde løpt masse maratonløp, og da trente hun nesten bare i fjellet. Det er slike hyggelig samtaler som gjør at det er sosialt å løpe rundt i fjellet, forklarer Stian.

Så for Stian Angermund er løpingen i fjellet ikke noen flukt fra andre mennesker:

– Nei da, jeg synes folk er mer sosiale ute i fjellene enn det de er i byen, bekjenner Stian.

– Når man kommer utenfor de mest befolkede veiene, så blir folk mer sosiale, og man får hyggelige samtaler. Der er det ikke så mange med propper og musikk i ørene.

Småbarnsfamilen

Stian Angermund og samboer Katrine Villumsen er begge lidenskapelige løpere, og Stian forteller at de har fine turer sammen. Etter at de fikk barn, har det blitt litt vanskeligere siden det krever barnevakt. Stian er tydelig på at de begge støtter hverandre på løpingen:

– Nå er det jo jeg som har det store ansiktet i familien når det gjelder fjelløp, men det er viktig for meg at Katrine får løpe sine løp. Jeg har lyst til å støtte henne i hennes mål; det skal ikke bare være meg og meg hele tiden. Det skal være oss. Det er like naturlig at jeg er hjemme når hun løper, som at hun er hjemme for meg, fastslår Stian.

Nå har gjerne småbarnsfamilier sine utfordringer, og slik har det vært for Stian og Katrine også:

– Vi slet hele fjoråret med at datteren vår ikke sov, og da sov ikke vi heller, forteller Stian.

– Fra februar til september sov ikke vår datter sammenhengende mer enn kanskje opp mot 2 timer. Det var så enormt hardt mot kroppen min, så jeg slet skikkelig med å klare å prestere.

I august i fjor deltok han i den 20. og siste utgaven av La Sportiva Skåla Opp, et av landets lengste motbakkeløp:

– Jeg løp Skåla Opp, og jeg skjønner ikke hvordan det kunne gå så bra, sier Stian og rister på hodet. For bra gikk det: Han vant løpet i utklassingsstil på en tid som var den nest raskeste i løpets 20-årige historie.

Og mot slutten av september kom Stoltzekleiven Opp, et løp som Stian har mange gode plasseringer i, og som han også har vunnet en gang. I fjor ble det en andreplass, og det var da Stian følte at kroppen begynte å komme på stell:

– Jeg var kjempefornøyd med at jeg i det hele tatt kom meg opp bakken. Og da jeg løp opp på 8.30, var det virkelig over all forventning. Så derfra fikk jeg en skikkelig god treningsperiode frem mot VM, og jeg kom i veldig god form til VM i starten av november.

Og VM endte altså med at Stian Angermund ble verdensmester.

– Så Stoltzen i fjor var en virkelig opptur. Jeg liker ikke å trene der, men jeg liker veldig godt konkurransen. Det er skikkelig gøy. Jeg er ikke så glad i trapper, men selve arrangementet synes jeg er fantastisk, sier Stian.

Ønsker å fortsette med fjelløpingen

– Nå er du jo verdensmester, for andre år på rad. Har du fremdeles lyst til å vinne?

– Ja, jeg har hele tiden lyst til å forbedre meg. Jeg håper også at løping i fjellet er noe jeg jeg kommer til å gjøre hele livet, på ulike nivåer.

Stian Angermund liker å sette seg mål og å jobbe mot disse og prøve å finne måter å bli best mulig på:

– Det synes jeg er veldig gøy. Jeg har lyst til å løpe en del år til. Jeg har ikke satt noe tidspunkt for når jeg er ferdig, men kanskje kroppen sier ifra før hodet?

Som avslutning på samtalen vår kommer Stian med en oppfordring til alle som ferdes i naturen, og det er å plukke med seg boss:

– Når man først er på tur eller fjelløp og vi har en sekk på oss, så ta med litt boss. Hvis alle tar med seg en til to-tre biter hver gang, så blir det en ganske bra rydding av naturen, oppfordrer Stian Angermund.

Sikter høyt: Her ser vi Stian Angermund med Ulriken i bakgrunnen, det største av Bergens byfjell. Hans favorittsti opp til toppen er langs Ulrikseggen, som er den mest krevende og minst brukte ruten opp. De populære sherpatrappene opp til Ulriken er ikke Stians favoritt.

Oppdatering etter Ultra Pirineu 100k

Stian Angermunds Facebook-side, 2. oktober 2023:

«For to dager siden deltok jeg i Ultra Pirineu 100k. Jeg planla å fullføre mitt første 100-kilometerløp etter mitt mislykkede CCC i 2021. Dette skjedde dessverre ikke.

Jeg følte meg klar og sterk i løpet av uken, men på løpsdagen slet jeg med dårlig mage. Jeg måtte stoppe ved toalettet og buskene langs hele løypen med diaré.

I flere nedoverbakker måtte jeg stoppe på grunn av magekramper og smerter. Jeg syntes det ble mer og mer vanskelig å spise og drikke underveis i løpet. I den siste stigningen følte jeg meg dårligere og manglet energi, og ved siste matstasjon på 87 kilometer ble jeg svimmel og begynte å kaste opp. De hjelpsomme menneskene og ambulansepersonellet fra arrangøren tok seg av meg. De ga meg et IV-drypp, og det hjalp. Jeg følte at kroppen min hadde løpt nok med den dårlige magen og ønsket å stoppe løpet. Jeg føler meg fortsatt skuffet over ikke å fullføre løpet mitt – jeg hadde sett frem til en bedre langdistanseopplevelse med sterk kropp. Arrangementet vil fortsatt være på oppgavelisten min.

Jeg tror det var det beste for helsen min at jeg brøt løpet. Kanskje jeg burde ha sluttet tidligere.

Det var utrolig å begynne å løpe fra start i Bagà, opp den første stigningen og se soloppgangen. Jeg likte selskapet med de andre løperne og var glad for å se så mange smil fra alle arrangører og tilskuere langs løypa. Jeg liker dette løpet og ønsker å komme tilbake hit. Mentalt tror jeg fortsatt at jeg kan fullføre et 100-kilometersløp i fremtiden (ingen force majeure, skader eller hindringer).

3 om Stian

Torun Øvergaard Aarvik

Leder av Motbakkeløpsutvalget i Norges Friidrettsforbund 2021-2023

Torun Øvergaard Aarvik (Foto: privat)

– Stian er en stor internasjonal stjerne, men ydmyk og takknemlig. Han nyter stor respekt hos sine konkurrenter og er verdens hyggeligste fyr! Jeg har aldri brukt så lang tid på å følge noen til dopingkontroll, for han tar seg tid til alle som vil slå av en prat eller ta bilde. Beste ambassadør for fjellløping Norge har!

Sylvia Nordskar

Profesjonell løper i verdenstoppen innen både fjell- og ultraløping

Sylvia Nordskar (Foto: Bjørn Johannessen)

– Jeg kjenner Stian fra felles fjelløp vi har deltatt i tidligere, og nå som trener og sparringspartner. Stian er først og fremst en utrolig bra fyr som jeg opplever som nysgjerrig, reflektert og klok. Han er interessert i folk, steder og ulike perspektiver og er ekstremt god på å gjøre det bra når det gjelder. Han er verdens beste fjelløper, og det jeg tror skiller han fra sine konkurrenter, er hans fokus på spesifikk trening og tøffe, men avslappede holdning samt hans respekt for mennesker og omgivelsene rundt.

Kristoffer Føllesdal

Venn og lagkamerat med Stian Angermund i Varegg

Kristoffer Føllesdal (Foto: Arne Dag Myking)

– Selv om Stian er verdensmester og stjerne i utlandet, er det få personer som er like jordnær og omtenksom. Treffer du på Stian, er han mer interessert i å snakke om deg enn om seg selv. Stian er også flink å ta i et tak når Varegg arrangerer lokale løp. Han ordner med kommunale løyver, merker løyper i nærterrenget, slik som høstens løp til Blåmanen, og trengs det en til å gå i front i Banekarusellen på Skansemyren, så dukker han opp der også.

En vanlig treningsuke for Stian Angermund utenfor konkurransesesong

Mandag: Hardøkt. Ofte lange drag eller kontinuerlig hardt.

Tirsdag: Rolig langtur 3-4 timer.

Onsdag: Rolig langtur 3 timer.

Torsdag: Hardøkt. Motbakkeintervaller, f.eks. 6 x 10 minutter.

Fredag: Rolig langtur 3-4 timer.

Lørdag: Korte intervaller, f.eks. 30-40 sekunders drag i motbakke, 1000 metere på bane eller 3-4 minuttere i motbakke.

Søndag: Rolig tur 1-2 timer.

Stian Angermund

Stian Angermund. (Foto: Arne Dag Myking)

Alder: 37 år

Bosted: Fjellsiden i Bergen

Sivilstatus: Samboer med Katrine Villumsen

Yrke: Profesjonell fjellløper, sponset av Asics

Klubb: IL Varegg

Trener: Seg selv

Idrett: Fjelløping

Meritter:

• Verdensmester i fjelløp (World Mountain and Trail Running Championships) både i 2022 og 2023
• Har vunnet Golden Trail World Series, verdensserien i fjelløp, to ganger (2018 og 2021)
• 1. plass Zegama-Aizkorri: I 2017 vant han på ny løyperekord
• 1. plass Marathon du Mont Blanc 2021 – 42 km
• 1. plass Ultra Trail de Mont Blanc – OCC
• 1. plass Pisão Extreme 2021 – SEC 35 km
• 1. plass Dolomyths Run Sellaronda Ultra 2021 – Sky
• 1. plass La Sportiva Skåla Opp
• 1. plass og flere pallplasseringer Stoltzekleiven Opp
• Seire i en rekke ulike motbakkeløp over flere år
• Kåret til Årets ultraløper i Norge i 2019 etter seier i OCC