Vignett-kondiskommentaren.jpg

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening:


«Når myndighetene gjør slike feil gang på gang, mister en etter hvert trua på at det er kunnskapsbasert det de holder på med.»



Da nabokummunene til Ullensaker kommune der jeg bor stengte ned treningssentrene sine for å begrense smittespreding i egen kommune, valfartet innbyggerne til Ullensaker for å trene. Det ble en markant økning i nye mennesker som kom for å trene på mitt lokale treningssenter og det var også vesentlig flere på treningssenteret til enhver tid. 

Jeg sendte en forespørsel til Fresh Fitness for å høre om de frøs medlemskapene til de medlemmene som bodde i kommuner der de hadde stengt ned, eller om disse kunne trene i åpne senter, og fikk bekreftet at det kunne de. Det var helt i orden for treningssenteret at de dro til nabokommunen for å trene. Dette pågikk inntil Ullensaker kommune innførte et forbud mot besøkende fra andre kommuner på kommunens treningssentre. 

Det samme skjedde da myndighetene stengte vinmonopolene i Oslo. Da ble det polene i nabokommunene som måtte ta imot Oslos befolkning som ønsket å kjøpe polvarer. I Sandvika ble det observert køer langt utenfor butikken og rundt hele kvartalet. Det hele endte med at myndighetene måtte åpne polene igjen i hovedstaden. 

Det er lett å kritisere de menneskene som reagerer med å reise til nabokommunene når egne tilbud stenges ned. Samtidig forstår jeg dem så godt. De føler seg friske, bruker munnbind og har god håndhygiene, og oppleverer seg nok ikke som noen stor smitterisiko. Videre har myndighetene kun foretatt en stenging av tilbudene. De har ikke innført reiseforbud. 

Her mener jeg myndighetene burde ha tenkt seg om litt grundigere før de foretok lokale nedstenginger. Hvis hensikten er å begrense spredningen av smitte, bør de ikke innføre tiltak som bidrar til at folk reiser lengre for å utnytte tilbudene de har behov for. Jeg synes det er rart at ikke myndighetene lærte av hva som skjedde da de stengte ned lokale treningssentre og beboerne isteden dro til nabokommunen for å trene. Etter erfaringene vi hadde i Ullensaker ble jeg svært overrasket da jeg hørte nyhetene om at vinmonopolene skulle stenge. Da jeg seinere så de lange køene utenfor vinmonopolet i Sandvika var det kun en bekreftelse på det jeg hadde fryktet. 

Stenging av treningssentre og vinmonopol var to tiltak som åpenbart ikke fungerte etter sin hensikt. Etter en rask evaluering kan en slå seg til ro med at tiltakene var god lærdom og ikke bør gjentas uten at det samtidig også innføres forbud i nabokommunene mot at de utenfor kommunen kommer og benytter seg av tilbudene der.  Det er så opplagt, men likevel ser en at myndighetene gjentar de samme feilene gang på gang. Etter at vinmonopolene ble gjennåpnet, ble kjøpesentrene stengt. Det førte til reine julehandelen på Jessheim Storsenter. Trengselen var stor og det var lange køer utenfor butikkene. Nok en gang hadde myndighetene innført et tiltak som helt åpenbart ikke begrenset smittespredningen, men heller økte den. 

Når myndighetene gjør slike feil gang på gang, mister en etter hvert tilliten til at det er kunnskapsbasert det de holder på med. Stengingen av treningssentre var iallfall ikke basert på kunnskap. Det var ikke observert smitte blant de som trente på treningssentre da sentrene ble nedstengt. Det var to medarbeidere på et senter som hadde vært smittet, men som hadde blitt det i en annen sammenheng enn på selve treningssenteret. Forskerne hadde slått fast at smitten i samfunnet var mye større enn på treningssentrene. Likevel ble sentrene stengt sånn for sikkerhets skyld. 

Når treningssentre og treninger for barn, unge og voksne stenges ned, fører det til at folk trener mindre og er mindre fysisk aktive. I en undersøkelse Norstat har gjort for NRK svarer sju prosent av de spurte mellom 20-40 år at de har sluttet å trene etter at koronapandemien brøt ut, og 24 prosent svarer at de trener mindre. 48 prosent sier de er usikre på om de kommer til å gå tilbake til sine gamle treningsvaner når restriksjonene oppheves, og en av fem sier de ikke vil gå tilbake til sine gamle treningsvaner. De frykter at tiltakene under koronapandemien vil få svært negative virkninger på folkehelsa i lang tid framover. 

Trening er ferskvare. Kun kort tid uten trening vil føre til betraktelig reduksjon av både muskelmasse og kondisjon. I en dansk undersøkelse NRK refererer til undersøkte forskerne hva som skjedde med muskelmassen i en fot som var gipset i 14 dager og ikke kunne brukes normalt. Menn i ulike aldre fikk den ene foten gipset, mens den andre kunne brukes som før. De yngre mennene hadde etter to uker mistet opp til en tredjedel av muskelmassen i den gipsete foten, mens de eldre mennene hadde mistet en fjerdedel. 

En annen undersøkelse viser at tre uker i senga hadde større negativ effekt på kroppen enn 30 år med aldring, skriver NRK i den samme artikkelen.

I tillegg til å påvirke den fysiske helsen, har også fysisk aktivitet stor betydning for den psykiske helsen. En undersøkelse NTNU har gjort i samarbeid med Kondis viser at Kondismedlemmer har bedre psykisk helse enn normalbefolkningen. Dette fordi de trener mer og er mer fysisk aktive enn normalbefolkningen. Den samme undersøkelsen viser også at det er de som er mest sårbare for psykiske problemer som har mest igjen for å trene. 

Når en vet hvor viktig fysisk aktivitet er for både fysisk og psykisk helse er det rart at myndighetene, som noen av de første tiltakene de satte inn for å forsøke å begrense koronaspredningen, valgte å stenge ned treningssentre og treninger for barn, unge og voksne. Dette er tiltak som vil få store konsekvenser for disse menneskene i lang tid etter at vi har lagt koronapandemien bak oss. Problemet er at de negative konsekvensene av nedstengingen av idretten ikke kan snus like lett som det var å åpne vinmonopolet i Oslo når en så at tiltaket fikk så negative konsekvenser. De negative konsekvensene av nedstengingen av idretten kan ikke snus i en håndvending. De må vi leve med.  

Marianne Røhme (56) er daglig leder i Kondis og ansvarlig redaktør for bladet  og nettsiden. Hun er utdannet sivilagronom fra Norges miljø- og biovitenskaplige universitet og journalist fra Høgskolen i Oslo. I tillegg har hun bygd på med økonomi og medielederutdannelse. Hun kommer fra stillingen som ansvarlig redaktør for to tidsskrifter i Tun Media. Marianne er en ivrig kondisjonsutøver. Liker best løping, men er også å finne i skiløypa på vinteren eller på sykkelen om sommeren.
 

Kondis trenger din støtte
Bli medlem eller støtt oss med en gave hvis du ønsker at Kondis skal fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene våre falt bort, og vi er i enda større grad avhengig av medlemskap og støtte fra våre lesere.

Bli medlem og få mange medlemsfordeler!

Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957