Grenaderløpet: Gjerdalens fjerde

• Gard Filip Gjerdalen
• Anja Veum
• Rune Frøysa Åsprang forteller om sin debut
• Bergsvein Byrkjeland forteller om sin debut
• RESULTATER KVINNER
• RESULTATER MENN

657 deltakere fullførte årets Grenader.

Les Rennleder Håvard Lillegårds oppsummeringen av årets Grenader.
Slik opplevde Patrick Åserud, klassevinner 36-40, Grenaderløpet
Lars Petter Stormo ble nr.2 totalt dette skriver han om rennet
DN-Aktiv skrev om Knut Holman som tok klasseseier i 41-45
Are you tough enough? En engelskmann i Grenaderen

For en som tidligere aldri har vært på Grenaderløpet var det hele som et eventyr, et vintereventyr. Gode bilder fra barndommen la seg på netthinnen mens en "klatret" seg oppover veien som var opplyst av gatelyktene ellers var det mørkt og masse, masse snø overalt. Høye brøytekanter og mellom husene bugnet det med snø som bølget seg utover landskapet. En god norsk vinter slik de var når en vokste opp med ski, skøyter, kjelke og baset i snøen og på isen så fort en var ferdig med skolen.

Etter å ha "klatret" oppover bakkene som idyllisk hadde fakler på hver side av veien nådde en startsonen med smørebu og toalettkø og alt som hører med til en kondisjonskonkurranse. Fortsatt var det ganske mørkt ute på jordene og hodelyktene var fremtredende.

Absolutt friskt tidlig om morgenen. Men med vindstille vær helt greit.

Harald Glørsen hadde 23 Grenaderløp bak seg. Men de siste årene hadde han gått fordi det manglet en pokal på peisen. Kona Anne Kvisgaard Glørsen hadde syntes det var lite med bare en pokal på peishylla og når Harald hadde lovet henne å kjøre henne til starten, smøre skiene hennes, bringe med mat og drikke kjøre henne hjem fra Asker. Ja da stilte hun opp. I dag, hvis alt går bra, kokmmer hun i mål på sitt tiende Grenaderløp og pokalen på peisen for selskap av en pokal til.

Starten er inndelt i 3 puljer og her har starten akkurat gått. Svakt oppover går det på jordet og like etterpå går det rett inn
i skauen.

Like etterpå fylles hele landskapet av over 700 skiløpere.

Startnummer 118 Steffen Sæterhagen Paulsen fra Rustad tar teten ut fra start. Rett bak finner vi nr.90 fjorårsvinner Gard Filip Gjerdalen, Fossum IF som har deltatt 3 ganger i Grenaderen og vunnet alle ganger. Til venstre i blått ser vi 422 Jon Gunnar Fjell, ROS IL vinner av 46-50 årsklassen i fjor. Bak Gjerdalen skimter vi nr.194. Lars Petter Stormo, Team Oslo Sportslager.

Truls Hveem Hansson tar seg tid til å hilse til fotografen.

Midori Koyama Poppe godt i gang med Grenaderen.

Thomas Bjerkeli fikk problemer i starten og brukte flere minutter på å få ordnet med bindingene.

Men når han først hadde fått orden på bindingene var smilet på plass og han
gikk på med freidig mot.

Sekker snart på vei til Asker og målgang.

Og slik så himmelen ut i Hakadal da kondis.no reiste derfra.

Gard Filip Gjerdalen

Under fem timer etter starten i Hakadal var det Gard Filip Gjerdalen som kom først til mål. Slik han har gjort alle de fire gangene han har stilt til start. Om det ikke var perfekte forhold, så var forholdene meget bedre enn i 2010 da det blåste i alle retninger og vinnertida var på en halvtime mer.

Anja Veum

Anja Rynning Veum, Lyn Ski fulgt opp seieren i Østmarkrunden forrige lørdag
med ny seier i Grenaderløpet. Anja var over et kvarter foran neste kvinne.

Lars Petter Stormo, Team Oslo Sportslager staker seg inn til en andreplass.

Lars Eftang, Milslukern Sport tok tredjeplassen

En meget sliten Åsmund Treu Røe, Fossum blir nr. 4 og vinner kalsse 21-25

Jon Gunnar Fjell, ROS IL ble nr.5 og vant klasse 46-50 som i fjor.

Carl Fredrik Hagen, Rustad IL fjorårets nr.2 ble dennegang nr .6. Han vant klasse 19-20 år.

Patrick Åserud, Skiforening vant den første duellen inne på stadion og tok dermed syvendeplassen. Han tok også klasseseieren i 36-40.

Pål Cato Elshaug, Milslukern Sport ga Patrick Åserud match helt inn, men måtte til slutt se seg slott med 2 sekunder. I klasse 46-5o ble det andreplass.

Henrik Sollie, Team Oslo Sportslager ble nr.9 totalt og nr.2 i 36-40 år.

Steffen Sæterhagen Paulsen, Rustad tok tiendeplassen. I klasse 26-30 ble andreplass etter totalvinneren.

Kristine Rønningen, Nittedal IL nr.2 og vant klasse 41-45 år.

Birgit Korvald, Grenaderen imponerer med 3.plass totalt sterkt når du går i klasse 56-60 år.

Siri Dürendahl, SK Rye ble nr.4 totalt og tok andreplass i 41-45 år.

Jorunn Roegh, Norconsult seiler inn til femteplass og klasseseier i 46-50 år.

Rune Frøysa Åsprang forteller om sin debut

Rune Frøysa Åsprang var en av de som debuterte i Grenaderløpet.
På bildet ser vi ham under Marcialonga i 2010. (Bildet har vi fått lånt fra hans side på Fascebook)

Det sies mye om Grenaderløpet. Gutter skal visstnok gjøres om til menn, menn skilles fra mus og mosjonister omdannes til ekte skiløpere. Det var derfor med en viss ydmykhet jeg meldte meg på mitt første Grenaderløp.

Etter en uke med jevnlig sjekk av værprognoser og lesing av blogger som skildret andres opplevelser av tidligere års renn var dagen for Grenaderløpet kommet. Vekkerklokken ringte klokken 05:00 og dagen startet med en kraftig frokost bestående av egg, bacon, kaffe og yoghurt. Her skulle vi i alle fall ikke gå næringstomme før Kikut!

Bilen ble parkert på idrettsplassen i Hakadal 06:30, kun en time før start, og angsten for å komme for sent til start begynte å komme. Før starten skulle gå skulle jeg ta bussen fra parkeringen opp til stasjonsområdet, gå fra stasjonsområdet opp til startområdet, smøre det siste nervelaget med festesmurning på skiene, hente tidtagerbrikken, gjøre de nødvendige ærender og levere bagasjen.

Starten var preget av en veldig hyggelig atmosfære, opplyst av fakler startet alle løperne i fellesstart 0730. Ut fra start gikk det veldig rolig for oss som befant oss litt bak i feltet når mange spor fra startfeltet skulle flettes sammen til tre spor i den gamle Holmenkollmarsjtraseen oppover mot Kikut. Jeg konsentrerte meg mest om å holde stavene hele og tenkte at kunsten i dette rennet er å spare på kreftene. Skiene var preparert etter alle kunstens regler av mine venner på FOSS Sport – mye rart i glidsonene og Swix VR 30 og Rode Super Extra i festesonen. Dette satt godt og gled godt. Jeg var klar for å tilbringe de neste sju timene i marka!

Frem mot Kikut fulgte jeg køen av løpere og stresset minst mulig. Synes det var kaldt så jeg trakk buffen godt oppover ansikt og ører, og var glad for at jeg hadde valgt en tynn jakke fremfor overdelen på kondomdressen. Etter Kikut hadde feltet fått mer strekk og det var stadig færre løpere å forholde seg til. Jeg ble gående i en gruppe med tre andre hyggelige karer som holdt en fin fart etter mitt skjema mot sju timer. Herlig å ligge bak karer som går jevnt og fint på ski og som er i nogenlunde samme form som deg selv!

Oppover mot Løvlia fikk vi fantastisk utsikt utover, sola hadde for alvor kommet opp og jeg angret ikke på at jeg hadde satt av lørdagen til dette rennet. Med nysmurte brødskiver, kokesjokolade og varm saft på Løvlia var lykken komplett! Etter irriterende mange motbakker opp mot Løvlia fortsatte traseen med spennende nedkjøringer, noen ganger så bratte og så oppkjørte at jeg var i tvil om jeg skulle klare svingen.

Turen fortsatte videre i et jevnt tempo over snødekte myrer og vann, opp bratte kneiker, ned bratte kneiker og innimellom var det matstasjoner som var betjent av veldig serviceinnstilte og hyggelige folk. Utvalget var usedvanlig godt, med nøtter, kokesjokolade, brødskiver, cola, kaffe, saft og sportsdrikk. Da vi kom til Sollihøgda fikk vi til og med nystekte vafler! Verdens beste utvalg på matstasjon i turrenn? Vi hadde gått omtrent 65 kilometer og jeg tok meg selv i å tenke at dette går altfor lett til at løpet kalles det “hardeste turrennet”.

Men så kom smellen, da jeg kom til et skilt som sa at det var 15 km til neste matstasjon og 24 km til mål. Beina som hadde vært fine helt til Sollihøgda ble mindre sammarbeidsvillige, albuene likte ikke lenger staking og hodet ville raskest mulig til mål. 24 kilometer igjen når du allerede har gått 66 – en hard nøtt for psyken.

De neste 15 km gjennom Vestmarka til siste matstasjon på Sandungen ble et slit. Farten som hadde føltes latterlig lett å holde de første kilometerne frem til Kikut var nå blytung å opprettholde, men ved hjelp av et par gode rygger og gode utsikter til å komme under den selvpålagte tidsgrensen på sju timer holdt jeg motet oppe. I det jeg passerte 80 gåtte kilometer overhørte jeg en tilskuer som sa “det ser ikke ut til at det er så mye konkurranse for disse gutta, det ser mest ut som en tur!”. Og hun hadde jo helt rett. Det var en tur, men akkurat da gikk jeg så fort jeg kunne, så det var litt konkurranse også.

Vel fremme på siste matstasjon kastet jeg i meg det jeg fikk av koffein og sukker og begynte på de siste ni kilometrene sammen med et lite firemannstog av slitne skiløpere. Endelig fikk vi betalt for alle motbakkene vi hadde gått i løpet av dagen – nå kunne vi praktisk talt sitte i hockey eller stake hele veien til mål! 90 kilometer gjennom marka var gjennomført og turen ble avsluttet etter 6 timer og 48 minutter. Det kjentes godt å ha godt fra Hakadal til Asker på ski i et turrenn som, sett fra min side, var helt fritt for spisse albuer, kjefting og smelling.

Takk for turen til alle jeg gikk sammen med underveis! Og takk til arrangøren for et prikkfritt og smidig arrangement – jeg kommer gjerne igjen!

Bergsvein Byrkjeland forteller om sin debut

Bergsvein Byrkjeland, KOLL IL debuterte på Grenaderløpet.
Her er hans opplevelse:

I draumen rett før vekking kl 0400 stabbar eg bak far min i djupsnøen over Kjøsvollbakkane
ein sjeldan vinterdag på sørvestlandet. Huva sit på skakke, sveitten renn langs nakken og
lagar flekker på ryggen av den grå anorakken. Han vaggar frå side til side medan han trakkar
løype til oss bak. Snart heime no, tenker eg. Snart heime no.

Klumpen i magen er ikkje berre nervøsitet. Den skuldast og eit solid tapas måltid kvelden
før, 4 skiver brød til frukost, 2 med honning på bussen, vestlandslefser før start og ei jamn
knasking av peanøtter. Frå festningsplassen til Hakadal, gjennom skogen til Jansløkka Skole
via veldrivne matstasjonar er det orden i sysakene; smilande, proffe arrangørar har tenkt og
førebudd det meste og byr på all verdens godsaker, effektiv logistikk og ekte omsorg som
varmar når blodsukkeret sig ned i skistøvlane. Men – toalettkapasiteten kunne vore betre ved start.

Resignert må eg hoppe av do køen, men må prøve det mobile urinalet med 4 båsar - fiffig
installasjon til sommarfesten for dei som vil unngå lukt i Tujahekken. I startfeltet stiller eg
høfleg bak midten, men gjer eit ufrivillig klokt sporval då eg legg meg til venstre og får
innersvingen inn i første mota. Første mila går alt for lett på 50 min inkl. køen etter start. Rask
drikke på Kikut før passering andre mila på 43 min. Galskapen vert komplett ved Storflåtan
der eg knip eit minutt og 10 plasseringar når eg arrogant siglar forbi matstasjonen. Når eg
sidan dreg fram drikkeslangen under skjorta er den framleis botnfrosen og nybyrjartabben står
skriven med store bokstavar: Tom for næring er det enno ei mil til eg er halvvegs.

Sidan den heldige starten har eg sakka akterut i feltet – no søkk eg som ein svenskepilk.
Nye kategoriar løparar kjem forbi; kjekk ungdom, menn med pulk, kvinner i alle aldrar
og skjeggete skogsgubbar med aparte diagonalgang og djup knebøy. Dei sig forbi som
frakteskuter langs kysten. På Løvlia får eg utsikt, kokesjokolade, utforkøyring og ein kort
opptur som held fram til terrenget stig på ny. Før Kleivstua – medan eg fortvila freistar få
saftis ut gjennom drikkeslangen - kjem treningspartner Marit Karlsen opp på sida og leverer
dagens kommentar: “Hei Bergsvein, er det du som er sinka?”. Dette var likevel unnataket;
i Grenaderløypa vert vi “brothers in arms” der alle er på same side i strid mot terrenget og
våre indre demonar som lokkar med å bryte ved neste høve. Soldatar i felt er rause både med
skispor, drikke og oppmuntringar.

Trass depresjon og lågt turtal i fiskebeinsbakkane flyttar det på seg; dorgefart oppover og
snekkefart på flatene. Med hjelp frå nabo og atlet Jard Bringedal har eg fantastiske ski; smør
på flesk med fluor og pulverglider på kald stålsikling. Teknisk er eg eit vandrande takras;
det klakkar i diagonalgang og slingrar i dobbeltaka, men i utforkøyringa held eg meg på
beina, men ser spora etter dei som har vore i skogen og høyrer stønning frå dei som slo seg.
Vendinga kjem ved Kleivstua der eg får eit ekte smil frå damene i teltet - empati som tinar
både meg og drikkeslangen. Sola skin og etter vaflar og cola på Sollihøgda kjenner eg det
livnar i lundar.

Terrenget er ukjent og eg minner meg sjølv på å nyte turen, sjå meg ikring og sette pris på
heiarop frå sakkyndige turgåarar, barnefamiliar og heiagjengar på post. Sjølv har eg fortrengt
eigen trengsel, men registrerer ein medløpar som har tatt seg tid til å samla stråla innan ein
radius på 5 cm med eit sentrert hol ned til moselaget. Slikt gjer ein ryddig entusiast. Elles
reagerer eg på søppel mellom matstasjonane i løypa – skjerpings folkens!

Trasèen er lettare, men tungt nok for folk med tyngda alle andre stadar enn i fråsparket.
Likevel passerer eg faktisk ein og annan løpar, og smiler av turen, gliden og opplevinga.
Etter meir forfriskingar på Sandungen er det ein ustø parademarsj dei siste kilometrane. Over
Semsvatnet og opp dei siste bakkane før mål dagdrøymer eg igjen synet av far min som
trakkar opp løpa:

Snart heime no, tenker eg der eg skimtar huset vårt på andre sida av prestegarden. Snart
heime no.

Startnr 303 takkar skiklubben Grenaderen!

Per Christian Wessel, Heming IL vinner klasse 17-18 år på tiden 5.36.06

Knut Holman, Olympia Sport en av Norges mestvinnende olympiautøvere gjennom tidene. Men det var padling på vannet hvor han var i den absolutte verdenstoppen gjennom hele 1990-tallet. I Grenaderen vant han klasse 41-45 på 5:09:25.

Erik Næss-Ulseth, Team Coremine vant klasse 51-55 år på 5:14:15

Vidar Eriksrud, Sjåstad/Vestre Lier IL vinner klasse 56-60 år på 5:23:01

Morten Kristiansen, Statnett BIL har nettopp kommet seg opp den siste bakken i Grenaderen og er den første av de 26 fullførende i klasse 61-65 år som gjør det. I mål kommer han på 6:15:02.

Gina Elisabeth Mathisen, Midtre Brandbu UIL vinner klasse 21-25 på 6:50:10.

Julie Berteig, Fossum IF ble nr.2 i klasse 21-25 på 7:03::11

Sarah Mølstad, Knudsen, eie eiendomsmegling vinner klasse 26-30 år på 7:22:48.

Hege Gultvedt, Team Sport1 Sentrum, tar tredjeplassen i klasse 41-45 år på 6:49:31

Kathrine Dugstad, Privat tar fjerdeplassen i 41-45 år på 7:11:17.

Håkon Irgens sliten etter den siste bakken men straks i mål.

Hans Tindlund forstår at skal han bli tatt bilde av gjelder å få frem startnummeret!

Lars Kristian Kildahl henger på Mathilde Myklebust, Chrisstiania Roklub som blir nr.2 i klasse 31-35 på 7:05:09
kun slått av totalvinner Anja Veum.

Forhåpentligvis startet den ikke på Hakadal?

Trond Inge Carlsen, Rustad IL syntes det var trått føre og frøs nesten fingrene av seg i utforbakkene den siste mila.

Vi avslutter med en jublende Thomas Drevvatne. En av MANGE som VANT denne praktfulle skidagen!

RESULTATER KVINNER

ALLE RESUTLATER KLASSE, KLUBB ETC.

RESULTATER MENN