"Klart du skal ha ambisjoner, men ha det gøy på veien."
Jeg mener jeg har hørt en sang som sier noe om at sommeren er over, men at vi skal sees igjen til neste år. For min del virker det som sommerne går bare fortere og fortere. Det har sikkert både med alderen å gjøre og at det hele tiden skjer saker og ting. Ergo blir det vanskeligere bare å sitte og kjede seg. Nå er det ikke noe mål i seg selv å kjede seg, men noen ganger hadde det kanskje vært bra?
Selv har jeg ikke kjedet meg i sommer, for jeg har løpt både høyt og langt og for det meste i fjell. Det gjør at det å kjede seg nesten blir umulig. Faktisk har jeg lekt ganske mye også. For jeg har en liten bestekompis på 10 år som ganske naturlig synes at det å leke er det morsomste. Og jeg merker at lett aldrende meg har godt av å få hans perspektiv på det som skjer. Alt behøver ikke å være så alvorlig hele tiden, og det er i høyeste grad lov å feile. Han rister bare litt på hodet – og gjør et nytt forsøk!
Lystbetont
Dette med å leke kommer jeg med fordi jeg akkurat har lest boken til Johan Kaggestad. Den heter «GÅ» og handler om det å være i bevegelse. Han snakker også om det å leke og om hvor viktig det er. For hvis det å være i aktivitet forbindes med «kjedelig» eller noen man «må», så blir det ikke veldig lystbetont. Jeg synes det er ganske spennende når en voksen mann som Johan Kaggestad kan skrive om det å leke på en inspirerende måte.
Det får i hvert fall meg til å slappe av og tenke at det jeg gjør, ikke er så galt. For jeg har nok kanskje i lengre tid villet mer enn jeg evner, noe som gjør at det etter hvert blir negativt, og som igjen preger meg litt. Tankene går da i retning av at det mulige faktisk ikke er mulig lenger, og da tvinges i hvert fall jeg til å tenke litt.
Konklusjonen min blir da at jeg må leke mer med løpingen. Løpingen skal ikke være noe jeg må. Den skal være noe som er bra i hverdagen, og som gjør at jeg smiler og er fornøyd. Løpingen skal bidra til sinnets munterhet rett og slett!
Toppen av karrieren
Selvsagt skjønner jeg at vi alle har forskjellige tanker og mål rundt det å være i aktivitet. Vi er slik sett alle forskjellige. Men noen ganger så lurer jeg på hvor gøy man egentlig har det. Jeg har ingen planer om å tråkke i noen salat her, men vil heller bare si det slik: For meg så må det jeg driver med være lystbetont. Kanskje er dette en stille resignasjon og innrømmelse av at jeg har nådd toppen av min «karriere», tenker du – og at jeg derfor nå bare skal leke med løpingen min. Det er kanskje sant det ja, men jeg blir i hvert fall ikke en bedre løper ved at jeg trener intervaller i alle former og farger hundre ganger i uka – hvis det ikke er moro.
Aktivitet skal være gøy. Klart du skal ha ambisjoner, men ha det gøy på veien. Kanskje blir skadene færre, og kanskje blir gleden enda større når du lykkes. Uansett vil du få nye venner på veien, og det beste av alt – summen av dette gjør at du holder på lenger fordi det hele tiden skapes gode opplevelser. Hvis gode opplevelser gjør at både du og jeg er spreke i en alder av 80 år +, så er det verdt det.
Kanskje er dette med lek viktig nå – i skjæringspunktet mellom ferie og jobb. Kanskje blir det lettere å komme tilbake til hverdagen ved at ting er litt lystbetont, for hvis treningen og aktiviteten er gøy, så blir også jobben lettere.
Tim Bennett
President i Kondis
Det lønner seg å være medem i Kondis
Ikke medlem?
Meld deg inn her
