Hvilke karbonsko gir best løpsøkonomi?

En uavhengig studie (ikke sponsa av noe skomerke) ble gjort ved Stehpen F. Austin State University i USA. Tolv godt trente mannlige løpere testa sju par karbonsko og ett referansepar på tredemølle i 16 km/t. På to ulike dager løp hver deltaker i testen ei økt på 8 x 5 min – med 5 min i hvert skopar og 5 min pause (til skoskift) mellom hvert drag. Skorekkefølgen ble trukket, og på økt to ble skoene testa i motsatt rekkefølge.

Under alle testene ble oksygenforbruk, hjertefrekvens, skrittlengde, vertikal oscillasjon og en rekke andre fysiologiske og mekaniske paramtere målt og sammenliknet.

Deltakerne i studien gav også en tilbakemelding om deres subjektive opplevelse av de ulike skoene, og de ble også bedt om vurdere skoenes demping, respons og stivhet.

Følgende sko var med i forsøket: Hoka Rocket X, Saucony Endorphin Pro, Nike Alphafly, Asics Metaspeed Sky, Nike Vaporfly Next%2, New Balance RC Elite og Brooks Hyperion Elite2. I tillegg hadde de med en referansesko uten karbonplate, konkurranseskoen Asics Hyperspeed. Forskerne hadde også tenkt å ha med Adidas Adios Pro i studien, men denne lot seg ikke oppdrive da undersøkelsen ble gjort.

Det gjennomsnittlige oksygenforbruket for testpersonene ble som følger i de ulike skoene:

Da forskerne så på hvor mye oksygenforbruket betydde for løpsøkonomien sammenlignet med løping i referanseskoen (Asics Hyperspeed), fikk de en rangering med tre toppsko, to skomodeller i midtsjiktet og to som bare var marginalt bedre enn referanseskoen.

Løperne som var med i forsøket, fikk løpsøkonomien sin i snitt så mye forbedret i de ulike modellene sammenlignet med kontrollskoen. (Foto: Roadtrailrun)

Undersøkelsen viste også at i de tre skoparene som kom best ut, ble det løpt med lavere puls, lavere stegfrekvens og større vertikal oscillasjon (mer opp- og nedbevegelse), noe som tyder på at de beste skoene gav litt mer «trampolineeffekt». Kontakttida på bakken var også marginalt lengre med de skoene som gav best løpsøkonomi.

Hovedkonklusjonen til forfatterne av studien var at med et unntak for Asics (og kanskje Adidas som ikke var med i studien) har ikke konkurrentene ennå klart å ta igjen det forspranget Nike fikk da de kom på banen med Vaporfly-skoene:

«Det går tydelig fram av dataene våre at det å legge inn en karbonplate og å øke høyden på sålen ikke nødvendigvis gir en forbedring av løpsøkonomien. Det indikerer igjen at skummet og/eller samhandlingen mellom skummet og platen er avgjørende for at skoen skal gi bedre løpsøkonomi.»

Det siste – dempingmaterialets betydning – ble underbygget i en annen undersøkelse der forskere testa intakte Nike Vaporfly-sko med Nike Vaporfly-sko hvor de hadde brekt karbonplata seks steder i forfoten for å gjøre den mindre stiv og effektiv. Forskerne fant bare en marginal, ikke-signifikant forverring av løpsøkonomien da forsøkspersonene løp i sko med ødelagt karbonplate sammenlignet med når de løp i intakte sko. Konklusjonen deres var at skummet ser ut til å spille en viktigere rolle enn karbonplata.

Det kan avslutningsvis legges til at en 2 eller 4 prosents forbedring av løpsøkonomien ikke er det samme som at en vil løpe 2 eller 4 prosent fortere. Det vanlige er å regne at 1 prosents forbedring av løpsøkonomien gir ca. 0,65 prosents forbedring av farten. For denne undersøkelsen vil det bety at det går knappe 2 prosent fortere i den skoen som kom best ut.

Det bør også tas forbehold om at alle skoene ble testa på 16 km/timen, og det kan godt tenkes at utslagene blir annerledes om det løpes i en annen hastighet. Det er de som mener at gevinsten ved de nye skoene øker med økt hastighet. I en pilotstudie med bare én testperson ble Nike Vaporfly 2 sammenligna med Asics Hyperspeed i fire ulike hastigheter. Der var forskjellen klart størst på den høyeste hastigheten (16 km/t). Men én enkelt testperson er selvsagt alt for lite til å si noe som helst med sikkerhet.

Dataene er fra en case-studie med én person, og resultatet kan derfor ikke generaliseres. (Kilde: Roadtrailrun)