I dag 1. desember klokken 12 åpner påmeldingen for Bergen Fjellmaraton 2026

Saken har stått på trykk i Kondis nr 5/2025

Skyene sto og stanget mot Ulriken da klokka nærmet seg 17.00 og starten skulle gå for den første pulja i trimklassen under Bergen Fjellmaraton. I lavlandet rundt startområdet på Montana var det lettskyet, og sola varmet kroppene, men speakeren advarte over høyttaleranlegget: «Alle måtte ta med ekstra jakke og mobil med strøm i vanntett pose.» Han kunne også fortelle at det kom til å bli en del vind på ferden over Vidden mot Vikinghytten og Rundemanen, og til stor glede varslet han om medvind. 

Rett i veggen 

Kondis pleier i sine forhåndsomtaler gjerne å advare deltakere som stiller til start i løp som begynner med stigning, som for eksempel Sentrumsløpet der deltakerne allerede etter kort tid får kjenne på motbakkene opp mot slottet. Klarer du ikke disponere godt der, kan mye være kjørt. 

Når vi bruker så store ord i Oslo, blir vi fort fattige når vi skal komme med advarsler i Vestlandshovedstaden. Starten på Bergen Fjellmaraton går rett i fjellveggen med tre kilometer med stigning opp til Vidden. Det er her de aller fleste høydemetrene skal tilbakelegges.

En av deltakerne, Bjørn Ulvang, synes det er helt topp. 

– Det er godt at det er så bratt at vi kan tillate oss selv å gå til tross for at vi starter i konkurranseklassen, sier mannen som løp i klasse 55-59 år og kom i mål på tida 2.32.26.

Erfaren

Bjørn har løpt Bergen Fjellmaraton hele tolv ganger. I tillegg var han med to ganger i forløperen til løpet; Ulriken over.

– Dette er det kjekkeste løpet jeg er med i. Det er krevende, vått og sølete, men fantastisk god stemning, sier han. 

Konkurranseklassen startet klokka 19.30 fra Montana ikke langt unna Haukeland sykehus. Den raskeste ble Anders Kjærevik som brukte 1.38.43, mens Tine Alfstad Olsen ble beste kvinne på tida 1.59.29. 

Anders syntes Bergen Fjellmaraton var nesten like moro som det spanske fjelløpet Zegama.

– Jeg tenkte på Zegama hele veien. Jeg hadde kjempegode bein, så dette gikk veldig lett. Så nå er jeg tilbake i form, og det er veldig deilig, sa en smilende Anders Kjærevik til Kondisreporter Arne Dag Myking etter målpassering. Anders legger til at turen over fjellet var helt nydelig. 

– Det var selvfølgelig vått, men det var bare gøy, sier han.

Også Tine Alfstad Olsen var godt fornøyd etter målgang. Både hun og Anders vant med flere minutter til neste dame og mann. 

Ble sent

For Bjørn Ulvang ble det svært seint før han kom seg i seng denne kvelden. Klokka hadde nådd 22 da han løp i mål, og det tok enda et par timer før han kom seg i seng etter en god dusj, men han konkluderer med at det var verdt det. 

Det gjør også Ingvild Bakka Samdal som var skeptisk til om hun i hele tatt skulle stille til start. Hun hadde ligget med omgangssjuke dagene i forveien og var nettopp blitt frisk. 

(Saken fortsetter under bildeserien)

– Jeg elsker å gå i fjellet, og hadde fått startplass i Bergen Fjellmaraton i julegave fra min mann. Forberedelsene til løpet var bra med felles PT-timer og mølleøkter på treningssenteret gjennom mange år. I helgene bruker vi Byfjellene i Bergen flittig, og i feriene er vi enten på hytten på fjellet eller vi tar en tur til Dolomittene, sier hun. 

Fin gjennomkjøring

To uker før løpet skulle være, løp hun gjennom løypa sammen med yngste sønnen, Sigurd, i strålende sol. 

– Vi hadde en flott tur på rundt fire timer inkludert solvegg og spisepause på Vikinghytten cirka halvveis og iskrempause på Fløyen, sier hun. 

Deltakelsen i Bergen Fjellmaraton ble ikke en like god opplevelse. 

– Jeg gledet meg til å løpe over Vidden, men oppdaget at magesjauen hadde gjort sitt, og jeg måtte bare be mannen min løpe sitt eget løp. Kroppen min ville ikke løpe denne dagen, sier Ingvild som måtte gå det meste av veien i gjørme, regn og vind. 

Hun frøs på fingrene, men fikk tilbake følelsen etter rikelig med sjokolade og oppmuntrende ord fra dugnadsgjengen på Vikinghytten. 

– Det er mulig jeg sa da jeg kom i mål at jeg aldri skulle delta i Bergen Fjellmaraton igjen, men jeg tror ikke noen hørte det, ler hun og legger til at hun er iallfall klar for ny og bedre deltakelse i 2026. 

For første gang

Ingrid von Streng Velken deltok for første gang. Det synes hun selv var på høy tid. 

– Det er nesten litt uhørt å være bergenser og ikke ha vært med i Bergen Fjellmaraton, og det selv om jeg elsker å løpe i fjellet og har løpt mye over Vidden, opp Løvstakken og andre fjell i området, sier hun. 

Da Kondis møtte henne under løpet, hadde hun gjort unna det meste av stigningen opp fra Montana mot Ulriken, og hun smilte over hele ansiktet der hun kom løpende. 

– Jeg synes det var kjempegøy å delta. Det var et syn å se tusenvis av blide og halvgale bergensere i full fart over en vakker, men temmelig gjørmete vidde, sier hun.

Både hun, Bjørn og Ingvild var alle svært imponerte over hvor fort mange av løperne løp ned bakkene. 

– Selv når jeg synes jeg løper bra nedover, er det mange som løper fortere enn meg fra Rundemanen og nedover mot mål. Det er skikkelig irriterende, ler Bjørn. 

Sosialt

Selv for fjelløperen Ingrid var det bare flaks at hun kom seg til start. 

– Det var en kollega av meg, Maria Fjeldheim, som overtalte meg til å være med. Jeg overtok startnummeret til en annen kollega som ikke hadde anledning til å være med, sier hun. 

De var en god gjeng fra arbeidsplassen hennes, Eviny, som var med.

– Det var ekstra kjekt å treffe så mange kjente i startområdet, underveis i løpet og etter målgang, sier en fornøyd Ingrid som er konserndirektør for Elektrifisering og teknologi i Eviny.

Trener med store navn

Ingrid trener mye løping og har Renate Galleberg som treningsvenninne.

– Hun er en av Bergens sprekeste damer. Jeg er ikke i nærheten av hennes liga, men jeg er så heldig at hun fortsatt prioriterer å trene sammen med meg hver uke. Jeg får nok mer utbytte av det enn henne, sier Ingrid. 

Alle var de glade for at de første varslene fra Yr ikke slo til. 

– Været ble mye bedre enn fryktet. Det regnet godt i startområdet, og det blåste friskt på noen punkter, men stort sett var det opphold og noenlunde grei sikt. Jeg fikk til og med en solstråle på vei ned til Skansemyren og mål, sier Ingrid.