Verdensrekordsetting – fra Bannister til Kerr
Roger Bannister ble i 1954 den første til å løpe 1 mile under 4 minutter. Josh Kerr er den siste i rekken som har forbedret denne rekorden – til 3.42,66. Er det egentlig «lettere» å være best i sin tid nå som det er blitt så kostbart å optimalisere alt rundt rekordforsøket, at bare noen få har muligheten til det? Var det hit vi ville i verdens enkleste og i utgangspunktet mest rettferdige idrett?
Dette er en kommentar. Kommentaren gir utrykk for skribentens egne meninger.
Roger Bannister treningsfilosofi (1954)
Treningsstruktur: Bannister trente nesten utelukkende i lunsjpausen (30–45 minutter, 5 dager i uken) mens han studerte medisin ved St Mary's Hospital.
Metode: Han kuttet ut oppvarming for å spare tid og kjørte ekstremt intensiv intervalltrening (f.eks. 10 x 440 yards med 2 min joggepause).
Rekorden: Roger Bannister ble det første mennesket under drømmegrensen da han løp en engelsk mil på 3.59,4 den 6. mai 1954 i Oxford.
Om artikkelforfatteren
Per Ivar Jaksland (f. 1961) er en tidligere Idrettsfaglærer med interesse for idrettshistorie og idrettspolitikk. Foto: privat)
Josh Kerrs Treningsfilosofi (2026)
Mengde og struktur: Kerr løper oppsiktsvekkende lite (rundt 104–112 km i uken) i forhold til det høye nivået han holder. Han har aldri doble økter (løper kun én gang om dagen) og tar helt treningsfri hver lørdag.
Grunnmur: Trener som en 5-kilometerløper om vinteren med lange tempoløp på 14–16 km og en søndagstur på 25 km.
Styrke: Kjører tre tunge styrkeøkter i uken på de samme dagene som de harde løpsøktene.
Kerrs baneøkter og høydetrening
Signaturøkt (The Mile Predictor): 3 x 400 m + 1 x 300 m med full hvile, hvor 400-meterne går på 51–53 sekunder for å sjekke formen.
Toleranseøkt: 2–3 serier av (500 m – 400 m – 300 m) med 90 sekunders joggepause.
Fartsøkt: 6–8 x 200 m på 23–24 sekunder med lang passiv pause.
Høydekammer: Kerr har bygget om soverommet sitt i Albuquerque til et høydekammer (pris ca. 100 000 kr). Han tilbringer 12 timer i døgnet der for å simulere en høyde på over 2500 meter (Live High, Train Low).
Teknologi og fysiologiske data under verdensrekorden
Utstyr: Løp i den skreddersydde, karbonstivede piggskoen Brooks Hyperion 222 og en laserperforert, aerodynamisk heldrakt. Banen i London brukte Wavelight (lysharer) for å indikere rekordfart.
Puls: Startet på 120 bpm, hadde 178 bpm i snitt under løpet, og nådde en makspuls på 188 bpm allerede etter første runde.
Steg og fart: Holdt en gjennomsnittsfart på over 26 km/t med en stegfrekvens på 194–200 skritt i minuttet og en maksimal skrittlengde på utrolige 2,20 meter.
Resultat: Slettet den 27 år gamle verdensrekorden på en engelsk mil med tiden 3.42,66 den 18. juli 2026.
Hvem imponerte mest?
Hva er mest imponerende i et historisk perspektiv – å løpe en engelsk mil under 4 minutter ved å trene fem ganger i lunsjen slik medisinstudent Roger Bannister gjorde i 1954 eller Josh Kerr sin nye verdensrekord på 3.42,66?
Kerr skal ha at han løper imponerende kraftfullt med liten kontakttid i bakken. Beklagelig nok må han for å bli best i sin tid sove i et høydekammer og løpe etter en lyshare i en laserperformert aerodynamisk heldrakt og med karbonstivede karbonsko. «Prosjekt 222» omkring Kerr og utstyrsprodusenten Brooks Running kostet nok sitt og kan koste desto mer for fremtidige verdensrekordholdere. Hvem har eller får muligheten? Jakob Ingebrigsten eller kanskje Håkon Moe Berg som har løpt 1500 m på 3.30-tallet uten å ha tatt ut de marginale faktorene.
Jeg lar meg ikke blinde av prestasjonene til utøvere og lag med store kommersielle krefter bak seg, og jeg nekter å la kommersialiseringen av idretten stjele den rene, gleden ved et magisk idrettsøyeblikk. Når vi ser at fotballandslaget for menn har stang inn i kamper eller en tikjemper som Markus Rooth kjemper seg til et uventet gull, føler jeg at den rå idrettsgleden og dramatikken i akkurat det øyeblikket er ekte.
Spørsmålet er bare hvor lenge flere av oss klarer å holde på denne balansen før kynismen vinner for godt.
