Wilma Bekkemoen Torbiörnsson: Fra tretthetsbrudd til EM-bronse

Artikkelen stod også på trykk i Kondis nr. 5 - 2026

Den skadepregede fjorårssesongen endte med et av karrierens foreløpig største høydepunkter for 19-åringen fra Ullensaker/Kisa.

Wilma Bekkemoen Torbiörnsson har de siste årene etablert seg som en av landets mest lovende unge løpere, og ble av Kondis kåret til årets beste juniorløper både i 2023 og 2024. Hun har blant annet bronse fra både U20-EM og U18-EM, gull i nordisk mesterskap i terrengløp og junior-NM-titler på både 800, 1500 og 3000 meter. I vinter tok hun også gull på 800 meter i UM innendørs og bronse i senior-NM innendørs på 1500 meter. Tidligere i vår løp hun 3000 meter på sterke 9.03,25 under Per Halle Invitational i Tønsberg.

– Høydepunktet i fjor var U20-EM i Finland i august, der jeg tok bronse på 3000 meter. Det gjorde opplevelsen ekstra stor at medaljen kom rett etter en skadeperiode med tretthetsbrudd i ankelen. Jeg ble skadet i april og begynte ikke å løpe igjen før fem uker før mesterskapet. Det var lenge usikkert om jeg i det hele tatt ville klare å stille til start, så det å ta medalje betydde veldig mye.

– Og hva er ditt beste idrettsminne totalt sett?

– Det må enten være U20-EM i fjor eller da jeg løp 1500 meter på Bislett i 2024 og satte personlig rekord med 4.09,80.

Wilma Bekkemoen Torbiörnsson

Født: 31. mai 2007
Bosted: Borgen ved Kløfta
Klubb: Ullensaker/Kisa IL Friidrett
Trener: Hans Jørgen Borgen
Perser:
2.07,39 på 800 m (2024)
4.09,80 på 1500 m (2024)
9.01,85 på 3000 m (2025)
15.47 på 5 km (2025)
33.29 på 10 km (2024)
Utvalgte meritter:
Bronse U20-EM 3000 m (2025)
Bronse U18-EM 1500 m (2024)
Gull UM innendørs 800 m (2026)
Bronse NM innendørs 1500 m (2026)
Bronse NM innendørs 3000 m (2024)
Gull jr-NM 800, 1500 og 3000 m (2024)
Gull jr-NM terreng lang løype (2025)
Gull nordisk mesterskap terreng (2024)

Kontinuitet er nøkkelen

For å ta nye steg tror Wilma det først og fremst handler om kontinuitet og om å unngå avbrudd på grunn av skader og sykdom.

– Så lenge jeg får trent godt over tid, tror jeg resultatene vil komme. For å redusere risikoen for skader og sykdom prøver jeg å spise nok, restituere godt mellom øktene og passe på at den totale belastningen ikke blir for høy.

I tillegg legger vi inn litt sikkerhetsmargin gjennom alternativ trening. Etter skaden i fjor har vi for eksempel byttet ut noen rolige løpeturer med økter på ellipse eller sykkel. Jeg merker egentlig ingen forskjell på formen om jeg jogger rolig eller sykler rolig.

– Hvordan styrer du intensiteten?

– På terskeløkter styrer vi intensiteten først og fremst etter laktat, så da måler vi laktat på hver økt. På rolige turer går det som regel etter følelse, men på alternativ trening bruker jeg noen ganger puls som støtte.

– Hva slags holdning har du til egen satsing – her og nå, eller bygge langsiktig?

– Hovedtankegangen er å tenke langsiktig. Samtidig betyr resultatene her og nå også noe, men vi pleier egentlig bare å slippe opp treningen inn mot sesongens viktigste løp. Ellers trener vi ganske jevnt gjennom hele året. Formtoppingen er først og fremst knyttet til mesterskapene.

– Én økt betyr ikke så mye

Når alt går som ønsket, er det lett å være både utøver og trener. Men i praksis går det ikke alltid etter planen. Da handler det om å gjøre justeringer.

– Når en skade oppstår, prøver jeg å komme meg til fysioterapeut så raskt som mulig for å finne ut hvor alvorlig skaden er. Deretter tilpasser jeg treningen, og ofte blir belastningen betydelig redusert de første dagene.

Målet er å få kontroll på skaden og deretter bygge seg gradvis opp igjen. Ved skader blir det som regel mer alternativ trening og mindre løping. Hvor mye avhenger av hvilken skade det er, men jeg pleier nesten alltid å trene alternativt når jeg er skadet.

– Du skal løpe intervaller, men finner ut at du har en ekstra tung dag. Rødt lys når det gjelder laktatverdier, følelse og fart. Hva gjør du da? Fullfører økta, eller justerer du?

– Da justerer jeg som regel økta. Hvis du føler deg dårlig på en økt, er det ofte bedre å justere eller avbryte den enn å presse deg gjennom. Én enkelt økt betyr ikke så mye, men hvis du gjennomfører den likevel, kan det påvirke flere økter i etterkant. Da tenker jeg heller at kroppen trenger litt mer tid. Den avgjørelsen tar jeg som regel selv, fordi jeg kjenner ganske raskt om ting fungerer eller ikke. Jeg har løpt såpass mye at jeg vet hvordan kroppen skal føles når den fungerer optimalt. Når den ikke gjør det, skal det ikke så mye til før jeg velger å justere. Hvis jeg ikke føler meg bra, får jeg uansett ikke det utbyttet av økta som jeg ønsker.

Søvn og mat først

Wilma Bekkemoen Torbiörnsson har også gjort seg noen tanker om eget kosthold.

– For meg handler det om å spise nok og variert. Jeg prøver å få i meg næring både under og rett etter trening for å komme raskt i gang med restitusjonen. Etter øktene går det ofte i sjokolademelk eller noe annet som er lett å få i seg. Underveis i økta varierer jeg gjerne mellom saft og sportsdrikk.

– Hva er det viktigste når det gjelder restitusjon?

– Først og fremst å få nok søvn. Det er nok det viktigste for restitusjonen. Som regel får jeg det til, men siden jeg fortsatt går på skole, hender det at det blir litt lite søvn fordi jeg må opp tidlig. Normalt sover jeg mellom åtte og ni timer hver natt, og jeg prøver å ha en ganske fast døgnrytme, selv om det varierer litt.

Drømmer om OL

– Hva er ditt drømmemål i løpet av karrieren og hva skal til for å nå dette?

– Drømmemålet må være OL. Det hadde vært aller gøyest å lykkes på 1500 meter, og jeg håper egentlig at jeg ikke ender opp på lengre distanser enn 5000 meter. Jeg er litt usikker på hvilken distanse jeg har størst potensial på, men på sikt tror jeg kanskje 5000 meter kan passe meg best. Samtidig tror jeg også at jeg kan hevde meg ganske bra på 1500 meter.

For å nå dit handler det om å fortsette å trene godt og bygge videre på det grunnlaget jeg har. Den største styrken min i dag er kapasiteten, mens jeg fortsatt har noe å hente på styrke, hurtighet og spenst. Skal jeg få en høyere toppfart, må jeg bli enda sterkere og mer eksplosiv. Vi har hatt mer fokus på dette det siste året, og jeg føler at jeg har blitt bedre. Samtidig er det fortsatt disse egenskapene jeg mener har størst utviklingspotensial, kanskje enda mer enn kapasiteten, avslutter Wilma Bekkemoen Torbiörnsson.

-

Trenerens perspektiv: Tror Wilma kan nå svært langt

Hans Jørgen Borgen mener Wilma Bekkemoen Torbiörnsson har potensial til å nå svært langt. Samtidig tror han norsk friidrett i mange år har vært for forsiktig med å satse på unge kvinnelige utøvere. Her forteller han om treningsfilosofien, skadeutfordringene og hvorfor tålmodighet er den viktigste nøkkelen til videre utvikling.

Hans Jørgen Borgen er en velkjent person i Ullensaker og områdene rundt Jessheim. Lokalt kjenner nok de fleste ham som politiker med et brennende engasjement for barne- og ungdomsidretten, men for de fleste Kondis-lesere er han nok først og fremst kjent som trener i Ullensaker/Kisa IL Friidrett for en rekke sterke løpere på høyt nivå både nasjonalt og internasjonalt – deriblant for Wilma Bekkemoen Torbiörnsson

– Hvordan er det å trene en ung kvinnelig utøver?

– Det er veldig spennende. Jeg har vært trener i mange år, men har ikke hatt særlig stor suksess med kvinnelige utøvere før nå. Den største forskjellen mellom å trene gutter og jenter er kanskje at man nesten må stå ved siden av guttene for at de skal gjøre det de skal, mens jentene som regel gjør det de skal – og noen ganger må de heller holdes litt igjen. Samtidig er det veldig befriende, fordi mange ting er enklere med jenter. Jeg trives veldig godt med å ha både jenter og gutter som utøvere.

Jentene er ofte flinkere til å gjennomføre de tingene som kanskje oppleves som kjedelige. Styrketrening er et godt eksempel. Når vi først har blitt enige om hva som skal gjøres, blir det som regel gjort. Der opplever jeg ofte at jentene er mer pliktoppfyllende enn guttene, men må man passe på å si stopp dersom det går for langt.

Tro på den norske modellen

Treningsfilosofien de følger er det som gjerne omtales som den norske modellen.

– Det er egentlig ikke noe hokus-pokus. Vi følger den norske modellen og gjør ikke noe veldig annerledes enn andre. Det vi kanskje legger litt mer vekt på enn mange andre treningsmiljøer, er hurtighetstrening. I tillegg bruker vi mye energi på at treneren skal være til stede så ofte som mulig. Det tror jeg er viktig – både for oppfølgingen, tryggheten og utviklingen til utøverne.

– Hvordan endrer treningen seg om sommer vs. vinter?

– Med den norske modellen er det foreløpig ikke så store forskjeller gjennom året, særlig fordi dette fortsatt er unge utøvere. Vi er derfor litt forsiktige med å toppe formen for mye, og prøver heller å fortsette å bygge kapasitet over tid. Derfor er det ikke veldig store forskjeller mellom vinter- og sommertrening.

For 800-meterløpere følger vi en ganske typisk norsk modell gjennom høsten og vinteren, før vi går litt mer over til det man kan kalle Rodal-metoden utover våren for å spisse formen. For distanseløperne er treningen mer stabil gjennom hele året. Vi kan toppe formen noe inn mot enkelte konkurranser, men gjør det ikke så ofte.

– Hvordan styrer dere intensiteten?

– Vi måler ekstremt mye laktat. Som klubb bruker vi to–tre hundre tusen kroner i året på laktatutstyr. Samtidig er intensitetsstyring med laktat bare én del av helheten. Vi kombinerer det med både puls og den subjektive følelsen utøveren har.

Vi har lært at vi noen ganger må holde igjen, selv om laktatverdiene ser fine ut. Det kan handle om at utøveren er sliten eller mangler energi. Derfor vil følelsen alltid veie tyngst. Der tror jeg mange kan gå litt i fella dersom de blir for opptatt av laktatverdiene alene. Samtidig gjør den omfattende målingen at vi lærer mye. Vi ser tydelig at det er store individuelle forskjeller mellom utøverne, og det synes jeg er spennende.

Fleksibilitet i hverdagen

Naturligvis hender det at treningen og treningsplanene må endres.

– Jo nærmere sesongen vi kommer, desto oftere må vi justere treningen. Særlig i forbindelse med konkurranser kan det bli mange endringer underveis. Det kan for eksempel være en stram hamstring eller andre ting kroppen reagerer på.

Noen ganger vet vi faktisk ikke helt hva vi skal trene før vi har fått varmet opp og sett hvordan kroppen fungerer den dagen. Det handler om å være fleksibel og tilpasse belastningen ut fra hvordan utøveren responderer.

– Hvis utøverne har vært skadet, hva slags justeringer har du måttet gjøre i etterkant?

– Vi bruker mye alternativ trening. I Wilmas tilfelle var hun tidlig oppe på ganske store treningsmengder, og det fungerte veldig bra. Men så fikk hun en akillesskade og senere et tretthetsbrudd i fjor. Etter det har vi justert treningen en del. Nå ligger hun på rundt 60–70 prosent av den tidligere løpsmengden, og supplerer i stedet med mye alternativ trening.

Hans Jørgen Borgen

Født: 14. april 1970
Bosted: Nordkisa
Klubb: Ullensaker/Kisa IL Friidrett
Perser:
1.52,18 på 800 m (1988)
4.02,27 på 1500 m (1987)
Beste prestasjon:
Bronse på 800 m i junior-NM 1990

Tror Wilma kan nå svært langt

– Hva skal til for at Wilma skal nå sine mål, og hvor god tror du hun kan bli?

– Det viktigste for henne er å være tålmodig og ikke la seg friste til å forsere utviklingen for mye. Samtidig er Wilma en av de mest tålmodige utøverne vi har, så skadene hun har hatt skyldes nok flere faktorer. Hun har trolig hatt med seg en eldre skade som har skapt en liten asymmetri, og det har blitt mer synlig når både treningsmengden og farten har økt.

Hun har respondert ekstremt bra på hurtighetstrening etter hvert som hun har blitt eldre. Fra å være en litt treg distanseløper har hun utviklet seg til å bli en løper med bra fart i kroppen. Samtidig har den økte hurtigheten gitt større belastning på akillesen, og i kombinasjon med denne asymmetrien førte det til et tretthetsbrudd. Det vi har lært av det, er å ta faresignalene tidligere og forstå når vi må holde litt igjen.

Borgen mener også at norsk friidrett tidligere har vært litt for forsiktig med å satse på unge kvinnelige utøvere.

– Det ser vi blant annet gjennom utviklingen til 4 x 400 meter-jentene. Når noen virkelig tror på dem og satser på dem, så blir de gode. Jeg tror vi i Norge har vært litt for opptatt av å beskytte unge jenter mot skuffelser dersom det ikke lykkes. Konsekvensen kan bli at for få faktisk tør å satse fullt. Det synes jeg er litt trist å tenke på i ettertid.

Han opplever at det å bli satset på betyr mye for motivasjonen til unge utøvere.

– Jeg merker at det betyr mye for motivasjonen til Wilma at hun blir satset på. Det smitter også over på utøverne rundt henne.

– Hvis hun klarer å være tålmodig videre, tror jeg egentlig ikke det finnes noen grenser for hvor langt hun kan nå.

-