Kondistreninga skaper nye hjerneceller og reduserer faren for demens

Når du blir eldre skjer det en gradvis innskrumping av den delen av hjernen som styrer hukommelse og læring. Dette kan du imidlertid gjøre noe med. Undersøkelser viser at trening øker nydanninen av hjerneceller, og størst er denne effekten om en er sosial i tillegg, skriver forskning.no.

– Hjernen skrumper inn når vi blir eldre. Når vi tar bilder av hjernen ser vi imidlertid at skrumpingen skjer saktere blant de som trener enn hos de som ikke trener. Hos de som trener dannes det nye friske blodårer i den delen av hjernevevet som styrer hukommelsen og dermed får hjernen mer oksygen og næring. I tillegg vet vi at det skjer en nydanning av hjerneceller, forklarer forsker Linda Hildegard Bergersen til nettstedet.

Her finner du oversikt over Kondis sine Kondistreninger.

Hjernen produserer nye hjerneceller hele livet, men nydanningen går ned jo eldre vi blir. Det har tidligere blitt hevdet at det å gi hjernen hjernegym i form av kryssord og suduko har hatt effekt på det å redusere hjernesvinn.

– Du kan gjerne sette deg ned med slike aktiviteter, men du har større effekt om du er sosial med andre mennesker. Det å trene sammen med andre er derfor meget bra for hjernen, sier forskeren.

Anbefaler minst 20 minutter om dagen

Helsedirektoratet anbefaler 2,5 time med trening i uka på moderat intensitet. Det tilsvarer ikke mer enn 20 minutter om dagen. Likevel er det mange som ikke klarer å være så aktiv.

Tidligere skrev vi om lege, løper og forsker Ole Petter Hjelle som kunne fortelle at kun 75 prosent tilfredsstilte myndighetenes krav til aktivitet. Han hadde sett mange eksempler på hvor bra trening var for hjernens funksjon og for psykisk helse.

– Alle hjernens funksjoner er avhengige av at vi er i regelmessig aktivitet for å fungere optimalt. Trening påvirker oppmerksomhet, hukommelse, humør, kreativitet, og evnen til å planlegge og gjennomføre aktiviteter. Trening gjør oss også bedre til å takle stress ved at kroppen under trening skiller ut flere stoffer som virker beroligende på kroppen, og videre reduserer utskillelsen av stresshormonet kortisol. Problemene våre blir ikke borte når vi trener, men vi klarer å takle dem på en bedre måte, sier legen som også er kjent for å skrive ut trening til sine pasienter på blå resept.

Gi deg selv en retrettmulighet

Ole Petter er opptatt av at det viktigste er å komme seg ut for å starte treningsøkta. Klarer en å komme seg over dørstokkmila, så går det vanligvis bra, men det kan være lurt å gi seg selv en retrettmulighet.

– Du må gjøre en avtale med deg selv om at det er greit å gjøre endringer i økta om du føler for det. Har du ikke lyst til å kjøre intervaller en dag du hadde planlagt det, så er det greit å ta en rolig løpetur isteden. Videre kan det være lurt å si til seg selv at om en har stor motvilje mot å dra på en treningstur en dag, så skal en uansett ut, men det er greit å snu om en fortsatt har stor motvilje etter fem minutter. De fleste synes det er overkommerlig med en 10 minutters treningstur, og det å kunne snu med god samvittighet etter fem minutter kjennes bra. De fleste opplever at det går mye bedre med motivasjonen når en først har kommet seg ut. Om en fortsatt ikke har lyst til å trene etter å ha vært ute i fem minutter, rekker en uansett å få til en 10 minutters treningstur i en hektisk hverdag. Mange slike turer gjennom året, gir mange flere minutter med trening enn om en lå på sofaen, sier han, og legger til:

– For hvert minutt vi trener legger vi til syv minutter til livet vårt. En 10-minutters treningsøkt gir da over en time ekstra levetid. Vi får også et bedre liv ved at trening reduserer faren for en rekke livsstilssykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, fare for nedstemthet og depresjon for å nevne noe. Trening er faktisk den beste medisinen vi har mot slike sykdommer.