Slik trener den blide sørlending Runar Sæther

Den blide sørlending som lever for idrettsgleden

dir="ltr" style="line-height:1.3800000000000001;margin-top:0pt;margin-bottom:0pt;">Oppvekst i Grimstad
Du kan ikke høre at han kommer fra Sørlandet, men han lever absolutt opp til imaget “Den blide sørlending”

Det var i 1975 Runar Sæther krabbet sine første skritt i Grimstad. Han var en aktiv krabat som drev med mange idretter som barn, fotball, basket, og noe løping. Det var hans far ,som sjøl var aktiv løper, som tok han med seg på løp.

Gymnastiden ble gjennomført i Grimstad før det bar nordover til hovedstaden. Som 18-åring fullførte han 1/2-maraton i Oslo og det skulle bli ytterligere to halvmaraton i Oslo i ungdomstida.

dir="ltr" style="line-height:1.3800000000000001;margin-top:0pt;margin-bottom:0pt;">Jobb og Pub
Som 21 åring tok livet en annen vending og det var mer gøy å sitte på pub og drikke øl og se på fotball enn å trene. Han jobbet med salg i musikkbransjen. Som 32-åring giftet han seg etter å ha vært samboer i 10 år. Få år senere var skilsmissen et faktum.

Da hadde han også skiftet jobb og var nå kommet over i kinobransjen. Han jobbet som innstallasjonssjef og hadde ansvar for digitalutrullingen i Norge. Det var ekstremt mye jobbing og reising og Runars livsstil ble ennå mer usunn, lange dager, og lange uker. Jobben ble prioritet nr. 1.

Kroppen sier ifra
Etter to år var det imidlertid nok. Dette går ikke lenger. Han hadde lagt på seg mye og gikk til lege da han hadde fått magevondt. Legen kunne fortelle ham at han måtte gjøre noe med livet sitt, Runar hadde fått begynnende magesår og høyt blodtrykk. Han var blitt overvektig med en vekt på 90 kg. (Runar er 179 cm høy og ikke spesiell muskuløs.)

Legen var brutal ærlig og Runar skjønte alvoret. Hva skulle han gjøre? Han endret spisevaner og fant ut at løping kunne være en passe aktivitet. Noe han hadde gjort før og noe som han likte. Så etter 15 år med inaktivitet og usunn livsstil var det klart for en ny omgang med trening, men nå var det kun for helsa skyld. Løpe 2-3 ganger i uka ville han være godt fornøyd med.

Han sluttet også i jobben, solgte bilen, leide ut leiligheten og bestemte seg for å reise utenlands på ubestemt tid.

Dykking og løpscomeback 37 år gammel
En annen stor interesse Runar hadde hatt var å dykke, så nå tok han dykkerjobber mens han fortsatte å løpe 2-3 ganger i uka. Han dro til Honduras, Egypt og Mexico før han endte opp på Malta.

På Malta trivdes han veldig godt og han ble der i to år. Det var også her han traff Laura. Og det var hennes skyld at det ble mere løping enn to-tre ganger i uka.

For hun mente at de skulle melde seg på et løp og ikke bare trene, for å ha en motivasjon.
- Ja det kunne jo være gøy, tenkte Runar, som fortsatt ikke hadde noen ambisjoner om å gjøre noe annet å løpe for moro skyld.

dir="ltr">De meldte seg på Gozo 1/2-maraton. Gozo er naboøya til Malta.

Det var i mai 2012 løpet fant sted. Et veldig fint løp med rundt 60 deltakere og fin atmosfære, tøff løype med mye opp og ned. Om han ikke hadde trent så veldig mye disse årene så hadde han trent litt ekstra foran løpet. Det ble 1.35 og Runar syntes dette var kjempegøy. Og han fikk lyst til å trene mer og se hvor fort han kunne klare å løpe.

Så sjøl om han fortsatt bodde på Malta fikk han lyst til å løpe Oslo Halvmaraton, som han jo hadde løpt før. Runar og Laura hadde ikke tenkt å forlate Malta, men utpå høsten 2012 havnet han i en dykkerulykke og endte i trykkammer på sykehus,

Han hadde drevet med mye dypdykking og jobbet altfor mye, noe som rett og slett ville slite ut kroppen på sikt. Nok er nok tenkte Runar. Det ble dermed snakk om enten å reise hjem til Lauras hjemland England eller til Norge. Den beste jobben dukket opp i Norge og de dro dit.

Tidene blie bedre, men det kommer en fryktelig maratondebut
Etter god trening ble det 1.28 i Oslo halvmaraton, noe som gav ham mer inspirasjon og motivasjon for å trene enda mer.

Nå jobbet han med salg i kringkasting i to år før han fikk den nåværende jobben i SatsElixia.. Samtidig tok nå løpinga mer og mer over i livet hans. Det var løping som gjaldt, sjøl om det ble noe trening på helsestudio, men ikke noe som var særlig organisert. Treningen av styrke var mest for å bli en bedre løper.
Helt frem til 2014 løp han ikke mer enn rundt tre løp i året hvor halvmaraton var distansen.

Høsten 2014 løp han sin første maraton. Det skjedde i Yorkshire og ble en brutal opplevelse. Han fulgte med noen afrikanske kvinnelige løpere som også hadde en tv-bil med seg. En av afrikanerne ba ham ta litt av føringa i gruppen. Noe Runar gjorde. Men da han så at at km-tida var på 3.15 (sluttid ca. 2.26) skjønte han at dette gikk altfor fort, men da var det altfor sent. Så fra 25 km og til mål gjorde det fryktelig vondt og han karret seg til mål på 2.40. Også den afrikanske løperen som hadde bedt ham om å ta føringa, hadde forregnet seg kollosalt og Runar tok henne igjen på slutten.

Da Laura kom i mål to timer senere så hun en fortsatt askegrå Runar i syketelltet.
- Aldri mer maraton, sa Runar

Runar Sæther setter pers og vinner Fredrikstadløpet i 2015. Foto: Kjell Vigestad

dir="ltr" style="line-height:1.3800000000000001;margin-top:0pt;margin-bottom:0pt;">Mer trening, mer konkurranser og stor løpsglede
Det er først de to siste årene, i 2016 og 2017, han virkelig har begynt å løpe mange konkurranser. Tidligere var han veldig innstilt på å lade opp skikkelig og å løpe få konkurranser. Men så fant han ut at han syntes det var gøy å konkurrere mer og heller ta flere av løpene som veldig god trening. Så i 2016 ble det rundt 20 løp og i 2017 ca. 25 løp.

Runar synes det er gøy å konkurrere og å reise rundt å finne nye løp, men også å reise tilbake til tidligere løp han har likt. Nettopp det å ha opplevd det å komme fra et usunt liv til der han er nå, gjør at Runar setter ekstra stor pris på løpsopplevelsene og at han har truffet så mange fine folk gjennom løpskonkurransene og treningen. Mens kollegaer i andre idretter forteller at de synes trening er 10 % gøy, men mest “en jobb” for å gjøre det bra i konkurranser, så finner han sjøl 90 % av treningsøktene som lystbetont.

Den daglige treningsgleden med nye løpsopplevelser som at han nå løper mer i terrenget, er fantastisk moro. Og ikke minst ultraløping. Runar debuterte i ultraløping i 2017 med Eco-trail 48 km, Blefjells Beste, et flott arrangement Runar vil skryte mye av, og et ultraløp i Frankrike (Festival des Templier) i oktober på 64 km.

Runar Sæthre alltid med et smil. I Drammensmaraton i 2017 hadde han ekstra god grunn til å smile, synd at løpet ikke kunne godkjennes grunnet feil anvisning, men i Drammen beviste han at han har en bedre tid enn persen inne. Foto: Heming Leira

2017 et gjennombruddsår
2017-sesongen ble på mange måter et gjennombrudd for Runar Sæther med seier i Jessheim Vintermaraton, Kongsvinger Maraton, Ecotrail 48 km og Hyggenmila for å nevne noen. Ikke minst halvmaraton i Drammen var et kjempeløp. Da klarte Runar å løpe sitt første halvmaraton med negativ splitt, synd da at det ble feil med løpsanvisningen. Men det får komme en pers i Valencia senere i år.

Foruten å arrangere Tøyen Parkrun har han også fått løpt det sjøl og da ble det seier og en løyperekord som står fortsatt. Og så ble året avsluttet med seier i Kondis Nyttårsløp og pers på 5 km.

Runar Sæthre vinner Ribbemaraton 2017 som tidvis gikk på meget glatt underlag, som her på Sollerudstranda. Foto: Heming Leira

Parkrun
I slutten av august gikk det aller første Parkrun i Norge i Tøyenparken med Runar Sæther som en av arrangørene og som den opprinnelig initiativtakeren.

Tidlig i 2014 debuterte Runar på Parkrun i Hull sammen med Laura. Han fikk stor sans for opplegget, med ganske få deltakere (100-120 i Hull) og gratis deltakelse

Et skikkelig lavterskel løp med lave skuldre.
Når han senere jobbet i SatsElixa var han løpecoach for Urban Tribes som hadde treningsgrupper som trente 4 ganger i uka. Ansvarlig for Urban Tribes var Deri Thomas. Det var her Runar møtte Deri

dir="ltr">Og Runar og Deri snakket om å dra i gang Parkrun i Norden. Deri har bodd flere år i Stockholm og startet opp Parkrun Haga i Stockholm 27. august 2016. Derry er nå sjef for Parkrun i Skandinavia.

Starten har gått for det aller første Parkrun i Norge: Tøyen Parkrun #1 Foto: Aasmund Bie Aalvik.

dir="ltr">Sammen med Daz Harding og Laura Bakker begynte jobben med å få til et Parkrun i Oslo som det første i Norge. Så kom også Sharon Bowman med, som kjente opplegget fra England, og Henrik Braune som hadde løpt Parkrun i Australia. Det ble en lang prosess hvor Frognerparken var et første valg, men det viste seg at det ikke var så lett å få myndighetene med på det.

Det endte med at Tøyenparken ved Tøyenbadet ble stedet. 26. august i fjor, ganske nøyaktig ett år etter at det ble startet med Parkrun i Stockholm, var man igang også i Oslo.

Runar Sæther laster opp de første resultatene fra det aller første Parkrun i Norge den 26. august på Handwerk kaféen i Botanisk Hage, hvor løpere og arrangører møtes etter løpene. Foto: Heming Leira

Så langt med Tøyen Parkrun
Om Stockholm startet et år før Tøyen Parkrun, så har det vært større deltakelse i Tøyen Parkrun sine første løp enn det var i Stockholm.

dir="ltr">Runar er også veldig fornøyd med starten så langt i Oslo og ikke minst at det er såpass mange norske med. Det startet i England og det er gjerne engelske løpere som er sterkt delaktig i å få Parkrun igang i andre land.

Initiativtakerne er veldig fornøyd med at mange av de norske har skjønt konseptet, at dette løpet arrangeres av deltakerne og at mange av de som løper mange Parkrun også tar sin del av jobben med å arrangere.

Tøyen Parkrun 2018
Noe av det som Parkrun ønsker er å nå flere løpere, så markedsføring vil være en viktig del i i 2018. Ikke minst vil parkrunnerne være mer synlig når løpsarrangementene åpner i Oslo med omland. Det jobbes også med Parkrun andre steder i Norge.

Om parkrun:
Dette sier Runar Sæter sjøl om konseptet Parkrun:

Parkrun handler om å få mennesker i aktivitet. Det skal være et lavterskeltilbud, gratis, der absolutt alle kan delta. Du kan gå, jogge, løpe eller stille som frivillig – alle er like velkommen. Ettersom det er en oppmålt, fast 5 km-løype, er det også perfekt for de som trener mer målbevisst og som ønsker å bruke Parkrun til å måle fremgang og/eller som en god treningsøkt. Det er ikke uvanlig å se noen av Englands aller beste langdistanseløpere side om side med den som nesten aldri har løpt før. Det skaper en helt unik atmosfære og et fantastisk felleskap som favner om alle.

dir="ltr" style="line-height:1.3800000000000001;margin-top:0pt;margin-bottom:0pt;">Hva med Runars planer for 2018
Det første store målet for Runar i 2018 blir Sevilla Marathon i slutten av februar hvor han vil forsøke å løpe under 2.30. Så en måned senere er det halvmaraton i Valencia, som også er VM i halvmaraton. Her blir det også en rekke deltakere fra RYE sportsklubb.

Runar skryter forøvrig mye av RYE sin løpegruppe. En klubb som har stor bredde og hvor det sosiale er svært viktig. På halvmaraton i København i fjor var det hele 25 løpere fra klubben og stor bankett etter løpet.

Etter Valencia flyttes fokuset til flere ultraløp med 60 km i Kristiansand i april, ECO-trail med 80 km i mai . Før det blir NM ultra-trail på 70 km og så 100 km i Frankrike under samme festival som året før.

Inn i mellom dette regner han med å løpe mange løp på 5 km og 10 km som han vil ta mer som trening. Med løp som Sognsvann Rundt Medsols, muligens også de to løpene i Nordmarka: Nordmarka Skogsmaraton og Nordmarkstraver'n.

Slik trener Runar Sæter
Som veldig mange andre deler jeg gjerne sesongen inn i to deler med ett hovedmål på våren/tidlig sommer og ett på høsten. Deretter deler jeg treningen frem mot disse hovedmålene i tre perioder, der hovedfokuset gradvis går fra volum via fart og til spesifisitet.

Tidligere løp jeg ganske få løp i året, og var ganske rigid i forhold til den planen jeg hadde lagt. Det betød igjen at det lå langt mer press på å prestere i hvert enkelt løp. De siste to årene har jeg hatt en langt mer avslappet tilnærming både til treningsplanen og løp. Jeg har fortsatt klare rammer for treningsplanen, men har langt større frihet til å endre og flytte økter etter hvordan jeg føler meg og hvordan kroppen responderer. Det krever mye av meg selv, men gir også en stor grad av fleksibilitet og optimalisering av hver enkelt økt. Jeg synes dessuten det er langt morsommere. Og det gjelder også løp.

Jeg løper nå mange konkurranser hvert år, og bruker mange som ren trening og avveksling fra ordinære treningsøkter. Jeg ser på 5km og 10 km (og delvis halvmaraton) som ideelle økter mot å løpe maraton. Man restituerer hurtig og jeg slipper ikke opp på trening i forkant av løpene. I etterkant løper jeg rolig et par dager før jeg igjen er tilbake i normalt gjenge. I 2017 har jeg dessuten brukt et par maratonløp som trening (hurtig langtur), og føler det fungerer veldig bra. Særlig med tanke på å være mentalt forberedt på distansen.

Hvor ikke annet er nevnt , er minuttallet oppgitt for rolige turer.

Runar logger for øvrig alle sine løpeøkter på Strava, og alt ligger åpent der om noen er nysgjerrige. Eneste som mangler er styrkeøktene og noe crosstraining. Runar føorsøker å trene korte styrkeøkter 1-2 ganger i uken, i tillegg til enkle øvelser som gjøres hver dag for å styrke hoftemuskulatur og å forebygge problemer med Akilles.

dir="ltr" style="line-height:1.3800000000000001;margin-top:0pt;margin-bottom:0pt;">
Runar Sæthers perser og meritter

5 km: 15.38 Kondis Nyttårsløp 2017
10 km: 32.35 10 for Grete 2017
Halvmaraton: 1.13.01 Fredrikstadløpet 2015
Maraton: 2.37.52 Chester, Storbritannia 2017

dir="ltr">Løp han er svært fornøyd med foruten de som allerede er nevnt:

Fredrikstad halvmaraton 2015. (seier)
Grimstad Maraton 10 km 2016 (seier)
Unionsmaraton halvmaraton 2016 (seier)
Oslo Maraton 10 for Grete 2017 (pers)
Festival Des Templier 5. plass (vinner masters) 2017

Løpet i Frankrike var det tredje løpet på maraton eller lenger i løpet av drøyt tre uker,. Med minimalt med spesifikk trening overrasket jeg meg selv med å slå mange sterke løpere som har langt mer erfaring enn meg i denne type terreng og løpslengde. Veldig motiverende med tanke på 2018-sesongen.