Denne artikkelen stod også på trykk i Kondis nr. 6 - 2020

Kondis 7 2017
«Varmt, skyet vær. Jeg tar utstyret mitt ut av
bilen og setter sammen sykkelen. terras-
sene står turister og innbyggere og ser på. Ikke-
sykkelryttere. Tomheten i livet deres sjokkerer
meg.»
Sitatet over er hentet fra det lille mesterver-
ket av en bok, «Sykkelrytteren» av Tim Krabbe.
Det er et sitat jeg ofte har i bakhodet enten jeg
sykler eller løper.
I dag to dager etter årets Oslo Maraton er
det lett å ha det i bakhodet. For vi mennesker
er noen rare dyr! Selv hadde jeg gleden av å stå
som løypevakt ca. 1 km før mål 10 kilomete-
ren. Der var det veldig mye trafikk av folk som
skulle passere.
Det som slo meg, er at de fleste har absolutt
ingen respekt for løpere som prøver å gjøre sitt
beste samtidig som de er slitne. Og jeg tenker
med en gang litt i retning av sitatet at de ikke
har den fjerneste anelse om hva som skjer. For
jeg tror og håper at dersom hadde folk vært
borti trening og konkurranser, hadde de
respektert de som løp en eller annen distanse
lørdag og ventet den lille stunden det tar. Selv
politiet hadde en ganske vanskelig jobb der, for
folk ignorerte også dem!
Ordinær folkeskikk
Jeg sier absolutt ikke at vi har enerett gater
og veier, men vanlig ordinær folkeskikk skal
man kunne forvente uansett. gikk det bra
der jeg stod, men det skyldtes like mye vaktene
sin innsats, som de som død og liv skulle
passere.
For meg som er genuint opptatt av at vi
skal bevege oss, er det tross av det jeg har
skildret her, veldig moro å stå og se på. Å se
folk i alle aldre og i alle størrelser løpe gjør
meg veldig glad, og jeg kan gjøre det i timevis.
Jeg beundrer alle de som går til start med en
ting for øyet nemlig det å komme seg til mål.
Alle har ikke like stor kapasitet eller like gode
forutsetninger, men de gir likevel alt. Det krever
ganske mye guts.
For meg blir det da helt obligatorisk å stå og
heie alle sammen uansett fart. Du kan lese
ganske mye ut av en løpers ansikt når du står
slik og heier. Lidelsen står noen ganger helt i
stil med grimasene som gjøres. Noen er også
helt i sin egen verden og har nok ganske mye
boblende rundt i eget hode. Det gjør det hele
enda mer fascinerende å se på.
Til og med folk jeg aldri trodde jeg ville se
løpe, dukker opp. Gamle kompiser kall det
svirebrødre som alltid har vært mer opptatt av
helt andre greier, er stolte som haner når de ser
meg. Det er veldig kult å med seg.
Gladiatorene
Løping er enkelt og likevel ikke noen enkel
øvelse. Poenget er jo å komme seg fra A til B, og
stopper en opp, går tiden fort. Jeg har jo vært
der selv noen ganger, at det har stoppet opp, og
jeg har mye å lære av de som mange måter
slåss en ganske tøff kamp der bak. I mine
øyne er dette de virkelige gladiatorene, og en
gladiator skal en ikke kimse av!
får vi som er litt raskere heller gnåle over
mangelen egen suksess til vi blir grønne i
trynet. For min egen del vet jeg innerst inne at i
forhold til ganske mye annet er det en baga-
tell at tida helst skulle blitt litt bedre.
Høsten har mange fine løp å by på, ikke
legg deg ned for å hvile frem mot jul ennå.
Hold det gående og husk at det å bli heiet
er noe vi alle setter pris på, uansett hvilke tider
vi løper på. Den lille oppmerksomheten har vi
alle tid til

Vignett-kondiskommentaren.jpgDette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening. 


De store løpene både hjemme og ute er blitt avlyst, og alle av høstens store internasjonale maratonløp har ett etter ett lidd samme skjebne. Det er det egentlig ganske lite å si noe på da hele Covid-19-situasjonen ikke ser ut til å avta.

Så vi ser vel alle frem til 2021 allerede. Vi får bare håpe at det kan bli litt flere løp, i en litt mer normal setting da.

Applaus til arrangørene

Men det har gått noen løp likevel, og flere vil det bli fremover også, om enn i en litt annen setting enn før. At noen arrangører får til og ønsker å arrangere, kan bare applauderes. For det er ikke lett med alt som nå skal tas hensyn til. Løpene har blitt mindre, det er innført puljestarter – til og med med egen «startplate» noen steder.

Uansett så har det vært nesten magisk å få delta i noen løp med ordentlig startnummer og alt. Enda mer viktig – og faktisk veldig fint – har det vært å møte de gode konkurrentene igjen, ansikt til ansikt – på en armlengdes avstand vel og merke.  Det merket jeg selv på halvmaratonløpet på Ringerike for ikke så lenge siden, i et løp som faktisk var nytt av året. Arrangøren hadde virkelig gjort det beste de kunne og leverte et nydelig arrangement, som veldig mange flere enn jeg satte pris på. Det fikk jeg høre av flere etterpå.

Jeg kan nok ikke skryte like mye av egen prestasjon, men den dagen var gleden – som beskrevet over – mye viktigere.

Ikke overdriv

Når denne lederen skrives, så er det fortsatt stor usikkerhet om hvordan dagen i morgen egentlig blir. Ting forandrer seg hele tiden, og det gjelder å være forberedt på endringer i hvordan vi skal leve.

Heldigvis kan vi fortsatt være ute og mosjonere, noe som fortsatt er kjempeviktig både for hode og kropp. Bare pass på å ikke overdrive. Det er lett å gjøre det nå som vi trenger de minuttene i aktivitet mer enn før – for å få litt «fri» fra hverdagen slik den er nå.

Jeg har sett mange som trener mye mer enn før og lurer jo litt på hvor mye noen egentlig tåler. Så husk å stoppe opp litt og kjenn virkelig etter. Husk at kroppen ikke bare er en maskin, og at vi alle har forskjellig utgangspunkt. Mosjon er superviktig, ja, men det er også kroppen din. For den skal helst være skadefri i mange år til.

I Kondis er også helsen per nå god. Jeg har kjent litt på kroppen om Kondis skulle klare seg gjennom COVID-19. Den historien er ikke over ennå, men vi klarer oss per i dag.

Det kan jeg takke mange dyktige medarbeidere for, og ikke minst alle dere der ute som støtter oss gjennom medlemskap og andre ting. For min egen del er det med stor ydmykhet og glede jeg ser at medlemstallet igjen gå rett vei.

Fortsatt er det sånn at dersom du er medlem, så støtter du en veldig viktig ideell organisasjon, som skal sørge for at så mange som mulig opplever glede over det å være i bevegelse. Det er fortsatt noe av det viktigste i mitt liv også. For Kondis er viktig for min egen drivkraft, og dere som medlemmer er dermed mye av mitt lys.

Keep moving – og pust godt i tida fremover også!

Tim Bennett
President i Kondis   

Tim Bennett (54) har vært styremedlem i Kondis siden 2003, og organisasjonens president siden 2009. I det sivile er han ansatt som applikasjonsforvalter på IT-avdelingen i TDC AS. Som idrettsutøver er han både allsidig og svært aktiv med deltagelse i sykling, triatlon og løping på alle mulige distanser.


Kondis trenger din støtte
Bli medlem eller støtt oss med en gave hvis du ønsker at Kondis skal fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene våre falt bort, og vi er i enda større grad avhengig av medlemskap og støtte fra våre lesere.

Bli medlem og få mange medlemsfordeler!

Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957