Synøve overrasket seg selv med kjempetid på halvmaraton

Synøve forteller at det først ble meldt svært dårlig vær og det var lenge uvisst om løpet kom til å bli arrangert, men så stod værgudene dem bi, og løpet kunne arrangeres.

Fornøyd: Synøve er godt fornøyd med løpet. – Jeg fant tidlig noen å henge på, og løp hver femte kilometer hele tida litt raskere enn jeg hadde tenkt. Jeg prøvde å holde fire blank fart, men hadde kanskje tre kilometer der jeg lå litt over, mens alle de andre var under, forteller hun. (Foto: Jack Waitz)

LES OGSÅ: Rekordtid av Synøve Brox i Santa Pola halvmaraton

Etter målgang var det mange som jublet over det som så ut til å være verdensrekord på distansen i aldersklassen K60-64 år.

– Jeg er svært fornøyd med egen prestasjon, men det er ei tysk dame, Silke Schmidt, som har løpt utrolig raskt på både 5-, 10-, og halvmaraton. Hun løp i november i fjor halvmaraton på helt utrolige 1.21.33. Det er virkelig imponerende, sier Synøve.

Les mer om Silke Schmidt her.

Topper statistikken

I fjor toppet Synøve veteranstatistikken til Kondis på halvmaraton med tida 1.25.55 fra København. Denne tida slo hun i helga med over ett minutt.

På spørsmålet om vi med dette kan notere oss at hun blir bare bedre og bedre for hvert år som går, svarer hun:

– He, he. Grunnen til at jeg har forbedret meg så mye siden København, henger nok sammen med at jeg har fått trent bedre. Jeg hadde fram til på forsommeren i fjor slitt med skader. Det er spesielt en plantar fasciitis som har plaget meg i mange år. Denne har jeg nå fått kontroll på. Jeg taper fortsatt foten før løping, og om jeg merker at skaden er på vei tilbake, så er det rett på elipsemaskinen. Jeg er redd for beina mine, ler hun.

Løper få kilometer i uka

Treningsgrunnlaget til Synøve består av fra én til to intervalløkter i uka og mange gåturer.

– Jeg går til og fra jobb hver dag. Det er rundt 7 kilometer én vei. Det går jeg på én time. Deretter følger jeg intervalløktene i programmet til Sportsklubben Vidar. Noen ganger trener jeg sammen med de i klubben. Andre ganger alene, sier hun og legger til at hun ikke har løpt langturer.

– Jeg ser på pulsklokka at jeg løper rundt 40 kilometer i uka. Dette er intervalløktene mine og noen rolige korte turer. Jeg har ikke lagt inn langturer innen løping ennå. De tar jeg på ski i helgene, sier kvinnen som gjerne tilbakelegger skiturer på 25-40 kilometer om dagen i helgene.

– På ski får jeg både langturer og høgintensivøkter uten at det blir for belastende for kroppen, sier hun.

Typiske intervalløkter

Synøve er ikke redd for å trene intervallene på høy intensitet.

– På det siste draget er jeg ofte opp på makspuls. Jeg trener så sjelden intervaller at jeg kan ta meg ordentlig ut uten at det er noen fare for at belastningen blir for høy, sier hun.

Vanlige intervaller for Synøve er 1000 og 2000 metere.

– Jeg pleier å løpe rundt en haug i Frognerparken. Her tilsvarer 6 runder 3000 meter. Da blir det gjerne intervaller på 3000, 2000 og 1000 meter, sier hun.

De intervallene hun har hatt mest nytte av før konkurranser gjennomfører hun imidlertid på tredemølle.

– Da stiller jeg mølla inn med 2 % stigning, og legger inn 15-18 stykk 300 metere med 15 sekunders pause imellom. Når jeg legger inn disse i tida før konkurransen, blir det som å starte å løpe i nedoverbakke etterpå. Det er utrolig godt, sier hun.

Dagen etter intervalltreningen tar hun rolig. Da blir det gjerne en gåtur.

Liker best 5- og 10-kilometere

Synøve hevder seg svært bra både på kortere distanser som 5- og 10-kilometere, og på lengre distanser. I fjor oppnådde hun så gode tider på både 5- og 10-kilometer at hun hevdet seg helt i toppen, og ble kåret til årets beste langdistanseløper av Kondis for tredje gang. Tida på 10-kilometeren på Hytteplanmila var også bestetid i verden på 10-kilometer i klassen K60-65 år. Med andre ord; enda en verdensrekord.

På spørsmålet om hvilken distanse hun liker best, svarer hun:

– Jeg liker klart best 5- og 10-kilometere. Vet ikke helt hvorfor, men tror det er fordi jeg blir så utrolig sliten på slutten på halvmaraton og maraton. I helgen var jeg helt utslitt på de siste tre kilometrene, men fikk masse oppmuntring fra en medløper jeg ikke kjente som heiet meg fram mot mål. Det var utrolig hyggelig. Jeg var ikke så sliten i København, men da startet jeg roligere, sier hun.