568 kom i mål i sølete UltraBirk i tåke, regn og vind

Søren Nissen kjørte forøvrig uten fulldempet sykkel, noe som kanskje ikke var det lureste. Men det holdt likevel til seier.

Ola Kjøren, som vant suverent i fjor, ble i år nr. 4. Beste norske ble en unggutt, 21 år gamle Eirik Bruland, som var to og et halvt minutt etter fjorårets danske mester, Søren Nissen. Ingen av de fire norske som var nærmest vinneren, er fylt 30 år. Men ellers er over 90 prosent godt voksne mannfolk over 30 år, - til dels langt over 30 år. Tett på halvparten av deltakerne stilte i klasse 40-49 år.

I fjorårets ritt var det Tone Kristin Larsen som vant. kvinnenes UltraBirk. Hun fylte 49 år dagen etter seieren. I år debuterte hun i klasse 50-59 og ble nr. 3 totalt. De to som slo henne, deltok ikke i fjor. Det var først og fremst Elisabeth Sveum (27) år, som prøvde seg på noe nytt. Hun har tidligere satset på rundbaneritt og var vel egentlig best på sprint. Nå tok hun spranget helt til ultra og var usikker på hvordan det ville gå, men gledet seg veldig.

Canadiske Kate Aardal (43) år fikk en ledelse etter 15 km som Elisabeth spiste opp i et stiparti 10 km seinere. De fulgte hverandre et stykke før Elisabeth syklet alene i tet til mål og vant med 10 minutters margin. Les mer på Elisabeths blogg. Tone Kristin Larsen kom i mål på tredjeplass ytterligere 20 minutter etter Kate Aardal. Det var med andre ord ingen sekundstrid.

Nytt startsted:Ola Kjøren, fjorårets vinner, tar oppskriftsmessig teten ut fra start ved Pellestova. (Foto: Geir Olsen/Birken)

Tradisjoner på godt og vondt
Birkebeinerennet og -rittet går over fjellet som birkebeinerne gjorde det i 1206 under flukten fra Gudbrandsdalen til Østerdalen med kongssønnen Håkon på ryggen. Rennet startet i nesten 60 år fra Rena eller Lillehammer annethvert år. Det vil si i følge tradisjonen fra 1206 riktig vei annethvert år og feil vei neste år, så allerede der var det vet kompromiss mellom de to arrangørene.

Fra 1991 har løpet hatt Rena som fast startsted. Det passet best for deltakerne. Da Birkebeinerrittet ble startet opp i 1993 måtte selvsagt også det starte fra Rena, men det kunne ikke gå over fjellet helt som rennet. Det måtte følge eksistrende veier og stier, så dermed ble det mye lengre enn rennet.

I 1998 kom Birkebeinerløpet. Skulle man løpe helt fra Rena til Lillehammer, ville det bli altfor langt. Men man kunne jo følge siste delen av løypa til rennet. Dermed gikk løpet fra Sjusjøen til Lillehammer med bare en liten sving opp på drøye 1000 m før kursen ble satt mot Birkebeineren skistadion.

Men man fant egentlig ingen godt løpbar løype fra Sjusjøen, så dermed fortlot man den lille tilknytningen til birkebeinertradisjonen som var igjen. Dessuten ønsket man mål ved Håkonshall, og da kunne man ikke ha så stort netto fall mellom start- og mål som det ville være med start på Sjusjøen og mål ved Håkonshall. Unnabakkeløping er tøft for beina. Dermed ble Birkebeinløpet et løp innenfor Lillehammers grenser. Noe de aller fleste av deltakerne var godt fornøyd med. Og logistikken for arrangøren ble langt lettere.

Så kom UltraBirken i 2010. Mange terrengsyklister mente at Birkebeinerrittet var bare noe tull med så mye av veien på grus og asfalt.

Det sitter fortsatt igjen i miljøet. Bladet Terrengsykkels journalist, Kristoffer Kippernes, skrev dette nylig i en betraktning om fjorårets Birkebeinerritt:
"Jeg er som alle de andre. Jeg har lært meg å elske å hate Birken, som alle terrengsyklister. Jeg har til og med uttalt at jeg aldri i mitt liv skal sykle Birken. Slapp av, det gjelder fortsatt. Om noe, så blir det Ultrabirken."

På bakgrunn av slike holdninger så ble den først UltraBirken arrangert i 2010. Og da selvsagt fra Rena til Lillehammer. Av hensyn til belastningen med 500 syklister på sårbare stier i terrenget, så er det ny løype hvert år. Og det ble verre og verre å finne en spennende terrengløypa siden det ble mil med grus i starten fra Rena før man fant nye områder med passende stier,

I fjor ble løypa så lang og tøff, at selv om været var godt, så ble det for altfor tøft for mange. I fjor startet 567 i UltraBirken og bare 438 kom til mål. 129 måtte gi opp eller klarte ikke tidsfristen.

I år ble det tatt konsekvensen av det og starten ble flyttet langt fra det tradisjonelle startstedet på Rena og til Pellestova. Og det var omtrent samtlige av deltakerne fornøyd med. Det var kort vei mellom start og mål, og man slapp den 12 mil lange veien fra Lillehammer via Hamar og Elverum til Rena. Og i tillegg var mulighetene mange for en flott og utfordrende løype.

Men fant en løype med flyt som selv terrengsykkelentusiaster var fornøyd med, og det på tross av syklistene så nesten ingenting i den tette tåka og ble både gjennombløte og svært skitne. Det ble deltakerrekord og bare 44 måtte gi seg underveis.

Man skal ikke klusse med tradisjoner, - men av og til er det nødvendig, og det selv om fredagens UltraBirk befinner seg langt unna birkebeinernes rute i 1206.

Første sving: Det starter med grusvei, noe som er nødvendig for at det ikke skal bli for mye kø. (Foto: Geir Olsen/Birken)

Lang, lang rekke: Tetfeltet har allerede delt seg. Her ser vi først Lars Granberg, som aldri kom til mål, Så kommer Lars Ragnar Manengen, som har vunnet lørdagsBirken to ganger og som har vært med på å legge årets løype og som nr. 3 ligger Trond Ristvedt, som vant klasse 50-59 år. (Foto: Geir Olsen/Birken)

Siste etappe: UltraBirken har akkurat tatt farvel med Sjøsætervegen og de 2-3 kilometerne med noe som opprinnelig har vært oljegrus og er full av hull. Erik Sæther svinger av fra veien som nr. 6, - en plassering han holder helt til mål. (Foto: Kjell Vigestad)

Kraftig vind: Drakten til Ola Kjøren har skiftet farge fra blå til grå (se startbildet) i det han suser ned mot målområdet. Også vinden suste kraftig så reklameskiltene veltet og seilene fløy sin vei. (Foto: Kjell Vigestad)

De beste resultatene i UltraBirken

De tre beste: Søren Nissen, den danske mesteren i terrengsykling, ble i fjor nr. 2 i Birkebeinerrittet. I år satser han på en dobbel og stiller både i UltraBirken fredag og i lørdagens Birkebeinerritt. Sammen med seg på pallen har han to norske unggutter, Eirik Bruland på 21 og Ole Hem på 24 år. (Foto: Per Inge Østmoen)

Menn

Vinner:Elisabeth Sveum passerer målstreken ved Håkonshall på 5.58.08 og vinner med 10 minutter. Tone Kristin Larsens vinnertid i fjor var på 7.40.33. 39 jenter fullførte i år mot 25 i fjor. Bare fire av jentene var under 30 år. (Foto: Per Inge Østmoen)

Kvinner

Vått: Ellen Østbye Fremgaard fra Aaby CK ble nr. 8 totalt av de 39 kvinnene som fullførte, og var omtrent midt i feltet totalt sett. Vi ser at stien her er i ferd med å omgjøres til gjørme. (Foto: Geir Olsen)

Pulje 4: Erik Sand fra Nittedal smiler og ser ut til å kose seg på godt kjørbar sti. Han kom i mål på 8.54, dvs. i god tid i forhold til tidsfristen. (Foto: Geir Olsen/Birken)