Blogg: Drammen 10K - Første løp med startnummer på i 2023

Nesten 2000 påmeldte på distansene 5 og 10 k på selveste palmesøndagen. De fleste på 10 tror jeg, det var i alle fall er stort startfelt.
 

Ambisjonen

Jeg var i overkant spent på forhånd, og gruet meg faktisk litt. Så, jeg måtte minne meg selv på hva greia var: Gjennomkjøring før sentrumsløpet.

Ingen høye skuldre påkrevd altså.

Og, jeg greide faktisk senke både skuldre og uro i kroppen. I utgangspunktet håper jeg å løpe ned mot 45 min på mila nå ganske snart, men det var urealistisk å tro på det allerede nå. Jeg satte meg som mål å løpe på 46-47 min nå så tidlig i sesongen. Parkrun ble jo løpt på rett under 23 min, og det var jo ikke særlig realistisk å tro på at jeg skulle kunne holde raskere tempo på 10 enn på 5 k. Startnummer eller ei. Det er ikke så mye magi i de greiene.
 

Oppladinga

Det har vært veldig mye annet denne uka, og onsdag til fredag var jeg helt nede for telling av utmattelse. Så treninga ble litt på halv tolv, men at det ble litt mindre enn jeg ønsket var sikkert lurt. Jeg mista early bird løpingen på fredagen, så det som skulle være en kort og lett tur i går, ble nesten en mil i overraskende bra fart. Jeg skal innrømme at jeg tenkte at “der svidde jeg av det lille overskuddet jeg bygde opp gitt”.
 

Før start

Kristin tok på seg kjøringen, og hentet meg nedi svingen her. Vi fant oss en parkeringsplass ikke så langt unna start og målområdet, det var flere andre løpere som også hadde funnet denne lille plassen. Begge var vi litt defensive før start, ikke mye håp om noe annet enn en gjennomblåsing før sesongen starter for fullt. Vi fikk hentet startnummerne våre, og vaporflyene ble fisket frem, og vi fikk faktisk også kommet oss gjennom dokøa. 3-4 km oppvarming, og vi konstaterte at det blåste ganske friskt på km 2-3 ut fra start. Planen var å få pakket seg godt inn i feltet. Vi stilte begge i kortbukse og t-skjorte, men med buff og løss ermer. Det var kaldt før vi kom oss inn i startfeltet. Vi stilte oss opp ved fartsholderen for 40:00. Og det har jeg ikke gjort før, og der har jeg heller egentlig ingenting å gjøre, men det var så kaotisk på Drammen halvmaraton i fjor høst at jeg ikke orket tanken på å stå lenger baki der.
 

Løpinga

Starten gikk kl 10, og nå hadde de faktisk litt luft mellom start på puljene, så jeg kunne nok fint stått i pulja bak. Men nå dro feltet mitt avsted, og jeg fant mitt eget tempo og forsøkte ikke være så mye i veien for de som hadde ambisjon om å løpe 4 blank. Det var mye folk og ganske trangt, men feltet gled veldig fint avgårde. Og jeg greide altså finne en fart som matchet nivået mitt, og ikke de rundt. Etter de to første venstresvingene og ut på veien vi skulle løpe på nesten hele løpet, gled ting veldig fint. Første kilometer peip på 4:21, og jeg tenkte det var helt grei åpning - men at jeg godt kunne ligge nærmere 4:30 på de neste. Og sånn ble det! Fram til passering 5 kilometer var splittene: 4:30, 4:34, 4:35 og 4:30. På vei opp til vending kom Thomas løpende forbi, han så lett og fin ut og vi utvekslet noen fraser. I mål kunne han fortelle at han trodde jeg hadde gått på en skikkelig smell etter alt for rask åpning. Point taken, ikke 40 pulja på meg neste gang!

Jeg løp lett og fint, kjente motvinden greit. Ulempen med å starte en pulje for langt fram var jo at det var mange som gled i fra, og ryggene jeg tenkte ligge bak var noen minutter lenger bak i feltet. Men fra 4-5 km så holdt jeg ganske likt tempo med de som var rundt meg. Status nå før vending var at dette gikk ganske fint, og jeg regnet meg frem til at jeg lå an til å komme meg på rett side av 46 tallet om jeg ikke gikk på en smell da.

Vending var ved ca 5,5 km, og nå blir det lettere både på den ene og den andre måten. Å sette snuten mot mål er aldri feil, og vinden kommer nå i ryggen. Og i tillegg er det også litt nedover mot mål. Det er ikke mange høydemetere i løypa, men man kjenner at det går opp i starten og så litt ned etter vending. (38 hm sier Strava)

Jeg passerer 6 km på 4:26, det skal sies at klokka mi piper litt før markeringene, men det er så lite at jeg ikke bryr meg om den diffen, jeg ligger fint an til å gå under 46 min. Lukta av mål begynner å sive inn, og den sjuende kilometeren passeres på 4:19. Og nå begynner jeg skjønne at dette kan jo bli en tid ned mot 45 min. Hvis jeg ikke smeller inn i veggen da altså. Men jeg føler meg veldig fin i beina fortsatt, og selv om jeg ikke akkurat kan spa på med tusen krefter, så greier jeg fint å holde denne farten. Et eller annet sted her står Gustav og heier, og han gir meg en kort peptalk før han nesten sklir på isen som ligger på fortauet!

Det flyter fint på og den åttende kilometeren piper på 4:21, og jeg regner meg frem til at 45 går fint - det kan sågar gå rett under. Føles veldig rart dette, jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle ha så mye å gi i dag - og selv om jeg håper på bedre tider enn de jeg tror på, så er det altså bare et håp. Som stort sett alltid blir stående som et ganske urealistisk håp! Men, i dag er altså dagen for unntak. Her på de siste kilometerne er det bra med liv i løypa, sola begynner å varme og jeg har tatt av meg buffen og pannebåndet. Nå ryker også de løse ermene, det ble mye stæsj å holde styr på men pytt sann. Hanskene tok jeg visst av meg før vending. Nå er det altså vår! De to siste kilometerne piper på 4:17 og 4:19, og jeg løper i mål på 44:21.

Den så jeg virkelig ikke komme! Det morsomme er jo at jeg heller ikke skjønner hvor bra det går før jeg ser skikkelig på klokka etter at jeg har vært i mål en stund.

I mål treffer jeg på Thomas igjen, og Fredrik. Jeg får meg litt drikke, før jeg setter kurs mot hallen og klærne mine. Der treffer jeg også Kristin igjen. Vi finner oss et sted å skifte mens vi serverer røverhistorier til hverandre om løpet:-) Kristin overrasket seg selv med ny pers på rett over 40 min -og med det vinner hun sin klasse!

(skjermdump Strava)

Jeg skjønner faktisk ikke at formen har kommet seg så raskt. Jeg mener ambisjonen jeg satt meg om ca 46 min var realistisk, og jeg trodde det skulle bli hardt å greie det. Så at jeg bare “flyr” gjennom sånn her er helt snålt. Det er selvsagt sånn at man føler seg bedre og lettere når man gjør det bedre enn forventet, og motsatt - følelsen påvirker selvsagt også opplevelsen av hvordan det gikk. Men dette her så jeg faktisk ikke komme. Det var ikke på min radar i det hele tatt.

Nå er altså sesongen i gang, og jeg har fått noe å tenke på. Det er jo minuset med en bra start da, nå blir forventningene hevet! Med to forsøk har jeg nå fått tid på både 5 og 10 km på veteranstatistikken.

(skjermdump)

Arrangementet fungerte mye bedre nå, enn det i september. Mindre trangt ved start, mer luft i startfeltet. Lettløpt trasé, litt kjedelig kanskje (men vi er jo enkle vesen!) Bra med liv langs løypa, særlig siste to kilometer er det bra trøkk. Men savna Ingrid Kristiansen og heinga hennes!

Likevel tommel opp for Drammen 10 k! Her har de greid å stable et løp av litt størrelse på beina ganske fort. Startnummerhenting er effektivt og enkelt, expoen er ganske variert og fin. Toaletter er som vanlig litt for få, og køene lange - men det er mye folk og alle skal på do ørten ganger. Premien så fin ut, jeg valgte uten (har et berg fra før). Det kommer bilder fra løpet, og jeg syns de har vært flinke med å hyre inn grupper som lager litt liv i løypa. Videre er jo løypa lettløpt og rask, og du skal være bra surrehue for å løpe feil. Ser ikke bort fra at vi kommer igjen!

Hva Kondis skriver om løpet kan du lese her.