Terje Håkstad: – Jeg har aldri angret på en løpetur

Terje Håkstad er i en fase av livet der hverdagen i stor grad preges av det å ha tre barn i alderen 9-18 år, der alle tre er aktive innenfor volleyballen i Tromsø. Her snakker vi om treninger, kjøring, kamper, reising, utvalg, dugnad, komiteer, ja «You name it» som det heter!

I tillegg har familien en hund, og den krever selvfølgelig også sitt når det kommer til fysisk aktivitet. Løpeturer er den gjerne med på. Hus og hjem og travel jobb hører også til i hverdagslogistikken. En er nesten fristet til å tro at mannen har fått tildelt flere enn de 24 timene vi andre må nøye oss med.

Tidsklemma

Som om ikke det var nok, var Terje i en årrekke med i kommunestyret, men da den dårlige samvittigheten begynte å plage han både overfor familien og kommunestyret, forlot han sistnevnte. Tidsklemma ble i drøyeste laget.

Vi spurte Terje om han kort kunne beskrive hva løpingen gir han i hverdagen.

– For meg handler det om livskvalitet. Løpingen er for meg lading av batteriene både fysisk og mentalt. På enkelte dager kan jeg kjenne at dørstokken er litt høyere enn ellers, og at energinivået/lysten på en løpetur ikke er like stor. Når jeg da allikevel løper ut, er erfaringen at energinivået er større når turen er over, enn det var før økta. Og for å si det slik: Jeg har aldri angret på en løpetur.

For Terje er løpingen en daglig aktivitet. Selv om mye av løpingen skjer på asfalt, har han en klar preferanse for løping i naturen.

– Det er noe med det å løpe i natur og fjell. Ja selv det å bare være alene der, kan gi meg en følelse av frihet. Da kjenner jeg meg privilegert og takknemlig for at jeg er i stand til å gjøre akkurat dette. Da prøver jeg å stoppe opp, og ta inn over meg hvor flott og vakker naturen kan være.

Onsdagsklubben

For Terje, som for mange andre som løper mye, blir det mest løping alene. Men slett ikke bare alene; han har nemlig «Onsdagsklubben» som den kalles, (eller som Terje selv sier med glimt i øyet, «en gjeng gretne, gamle gubber», som i tillegg til han selv består av Børge, Håvar, Erik, Jon-Vidar og Jon-Arild), der han og de andre møtes til avtalt tid på avtalt sted og løper en fast trase på rundt 12 km. På disse løpeturene kan hva som helst være tema. De har løpt sammen over lang tid, de kjenner hverandre og de finner felles glede i samværet.

Terjes løpeturer skjer som oftest på kveldene. Da er det «egentid», enten alene eller sammen med hunden. Det hender rett som det er at hunden legger inn noen «intervaller», og da er det bare å henge på.

«På litt sikt har jeg tanker om å løpe en maraton igjen – på en anstendig tid»

I studietiden ble det en del løping.

– Da logget jeg distanser, fart og tider, og tok det hele svært seriøst. Det føltes på den tiden både naturlig og greit. Jeg likte å holde på med det, men da jeg «snudde på flisa» og la bort målingene, oppstod en annen glede med løpingen. Da ble det å sanse omgivelsene, naturen, vær og vind det viktigste. Jeg kjente plutselig på en helt annen løpeglede enn jeg tidligere hadde gjort.

Rollemodell

I forhold til sine tre barn, som alle er like aktive som sin far, er Terje opptatt av seg selv som rollemodell for barna.

– Jeg kan ikke på den ene siden forklare dem hvor viktig det er å være fysisk aktiv, og samtidig sitte i sofaen kveld etter kveld og se på TV og spise potetgull. Det holder ikke!

Selv om Terje har lagt tidsmålene på hylla i sine daglige løpeturer, har han allikevel tanker og planer på litt sikt. Det ene er å løpe en maraton til (han har tidligere løpt maraton to ganger) på det han kaller «en anstendig tid». Det andre er å kanskje forbedre mil-persen som er på 40.03 – ja vi skjønner hva han mener.

Avslutningsvis i intervjuet med Terje kan han også fortelle at han har persen sin på halvmaraton fra Paris. Videre har han en klar favoritt når det kommer til kosttilskudd når han er «i kjelleren» på løp. Svaret er Snickers-sjokolade og cola.

Alle intervju i serien "Løping som mentalt kosttilskudd"

Kristin Lindberg: – I mitt hode er det hverdagstrimmen som er viktigst
Hans Johan Tofteng: – Det gikk opp for meg at jeg måtte ta rev i seilene
Edgar Broks – fra NM-gull i volleyball til løping som tilstedeværelse i nuet
Elin Wintervold: – Løpingen er mitt fristed
Hilde Sjurelv: – Grete Waitz gjorde at jeg ble misjonær for løping
Løpingen betyr fremdeles mye for Thomas Føre som starta Northern Runners
Cathrine Henaug har et hårete mål om å ta et friår og bare løpe
Roger Mikalsen ønsker å løpe til han fyller 100 år
Nils Harald Moe jogger, flytter jern – og ser på seg sjøl som en lykkelig pensjonist
Kjersti Irina Rosanoff Aronsen: – Løpingen er for meg en mental gullgruve
Terje Håkstad: – Jeg har aldri angret på en løpetur
Løpingen er blitt en del av Ole Jørgen Ørjaviks personlighet
Magnar Slåtto: – Gleden med løping kom for alvor frem da prestasjonsmålene forsvant
Marianne Telle løper for løpingen i seg selv og det hun kaller øyeblikksglede
Fastlege Jorid Degerstrøm bruker løping som mentalt kosttilskudd