Joshua Cheptegeis 10000 meter på 26.11,02 under lupen

Hva innebærer egentlig prestasjonene vi ser på tv, leser om i avisene, hører på radiosporten eller blir gjenfortalt fra venner og bekjente? Får vi en reflektert forståelse gjennom disse kanalene? Hvor raskt er egentlig «sinnsykt raskt» og «sjukt imponerende»?

I spalten Under lupen studeres ulike prestasjoner med lupe for å kunne oversette de til menneskelige termer. Slik gir vi en injeksjon av kunnskap og innsikt, og bragdene vil settes i perspektiv.

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 3 - 2021

I et høyst uvanlig år var det på sin plass at det nederlandske selskapet NN inviterte til et makeløst stevne på Estadi del Turia i Valencia. Arrangementet bar det passende navnet NN World Record Day. Med et svært begrenset antall motstandere på startstreken ble skuet av Cheptegei tidvis som å se en Formel 1-bil kjøre kvalifiseringsløp rundt en racerbane.

Med den pågående debatten om teknologiske nyvinninger som lyshare og såkalte «supersko» kan det argumenteres for at verdensrekorden ble satt litt i skyggen og ikke fikk den hyllesten den fortjener. Med dette bakteppet blir det også litt vanskeligere å fatte prestasjonen. For virkelig å anerkjenne Cheptegeis bragd er det derfor hensiktsmessig å legge den under lupen.

22,9 km/t i snittfart

26.11,02 tilsvarer en snittfart på 22,9 km/t. La det synke inn. Det krever enorm hurtighet bare å oppnå denne hastigheten. De fysiske kravene som stilles for å opprettholde farten over 26 minutter er kolossale!

De fleste som har løpt litt, har gjerne gjennomført en økt tilsvarende 10 x 1000 meter med 1 minutt pause. Her får man en god kombinasjon av fart og kondisjon, samt en pekepinn på ens nivå på 10 000 meter i konkurranse. Det ene minuttet med avbrekk i løpingen er gjerne kjærkomment både for mosjonister og eliteutøvere. Cheptegeis bragd tilsvarer derimot 10 x 1000 m på 2.37 med 0 minutters pause! Det fremstår bortimot umenneskelig å gjennomføre – ja, for oss dødelige er det bortimot umulig bare å erkjenne.

Optimal gjennomføring

Bekeles 26.17,53 har lenge blitt ansett som en ufattelig rekord. Med Cheptegeis verdensrekord på 5000 m (12.35,36) frisk i minne, var det nærmest forventet rekord under NN World Record Day. Det vitner om at Cheptegei allerede er i ferd med å overta tronen som konge av langdistanseløping.

Denne historiske kvelden i Valencia fulgte fartsholderne en lyshare direkte fra startskuddet. Nederlenderen Roy Hoornweg, australieren Matthew Ramsden og kenyaneren Nicholas Kipkorir Kimeli fikk det tunge, men ærefulle ansvaret med å lede den nye langdistansekongen på sportens svar på den røde løperen: det blå tartandekket.

Hornweg hadde ansvar for å løpe 63-runder de første fire rundene. Med 1000 m-passering på 2.37,9 og deretter 4.12,1 ved 1200 m kan oppdraget sies å være nærmest perfekt utført. Deretter tok Ramsden over og ledet «feltet» gjennom 3000 m på 7.52,79. Da han ga seg 200 m seinere, var løperne fremdeles helt i rute til verdensrekord. Kimeli overtok jobben som lokfører og bragte Cheptegeis tog til 5000 m på 13.07,8 – en fantastisk tid i seg selv. Av nordmenn har kun Marius Bakken (13.06,39) og Jakob Ingebrigtsen (13.02,03) løpt raskere. Cheptegei var derimot bare halvveis i jakten på 63-runder og verdensrekord.

Ekskluderer man Cheptegeis siste runde på 60,1, klokket den «menneskelige metronomen» samtlige runder inn mellom 62,4 og 63,3 sekunder. Med det snittet han på 62,83 sekunder. Det resulterte i følgende km-splitter: 2.37,9 – 2.37,1 – 2.37,7– 2.37,1– 2.37,9– 2.37,3– 2.37,0– 2.37,4– 2.37,3– 2.34,3. I langdistanseløping anses en ørliten negativ splitt som optimal gjennomføring. Med 13.07,8 på første 5000 m var lista lagt eksepsjonelt høyt for å oppnå dette. Med 13.03,2 siste halvdel ble publikum vitne til en negativ splitt for historiebøkene.

Respektable statister

Med svært avslappet løpesteg og få motstandere, ble det som nevnt å vanskelig å få inntrykk av det som utspilte seg på det blå tartandekket. Det burde nevnes at statistene i dette løpet – kenyaneren Kimeli, amerikaneren Shadrack Kipchirchir og uganderen Stephen Kissa – faktisk presterte høyst respektable 27.12,98, 27.28,97 og 27.34,48.

Olympiatoppen opererer med tydelig definerte krav til aerob og anaerob kapasitet for et gitt prestasjonsnivå. Det sier en del at 27.45,00 er det høyeste prestasjonsnivået det presenteres veiledende betingelser for på 10 000 meter. Det er derfor vanskelig å definere betingelsene for å løpe ett minutt og 34 sekunder raskere. Vi får en pekepinn ved å se nærmere på hvor dyktig man må være for å holde følge med 26.11,02-toget. Én mile i denne hastigheten ville gjort deg til «High School State Champion» i USA. Kun kvalifiserte OL-utøvere vil holde følge i 5000 m. Til 7000 m evner utelukkende olympiske medaljevinnere å være med. Kun legenden Kenesisa Bekele har vist nivået som skal til for å holde følge til 8000 m. Da gjenstår ankeretappen på fem runder for Cheptegei.

26.11,02 gir skyhøye 1306 poeng på Det internasjonale friidrettsforbundets poengsystem. Det tilsvarer eksempelvis nye verdensrekorder lydende 7.19,69 på 3000 m, 12.34,34 på 5000 m, 40.10 på 15 km og 57.21 på halvmaraton. Selv om man skal ta slike oversettelser med en klype salt, peker dette mot Cheptegeis overdragelse av tronen som langdistansekonge. Uganderens regjeringstid virker bare så vidt å være påbegynt. Den som lever, får se hvilke andre distanser og verdensrekorder han vil råde over.

Artikler i denne serien

Joshua Cheptegeis 10 000 meter på 26.11,02 under lupen
«Slaget på Spikkestad» – Karoline Bjerkeli Grøvdals 5 km på 15.04 under lupen
Kibiwott Kandies 57.32 på halvmaraton under lupen
Karoline Bjerkeli Grøvdals 10 km på 30.32 under lupen
Joshua Cheptegeis 5000 m på 12.35,36 under lupen
Jakob Ingebrigtsens 1500 m på 3.28,68 under lupen
Henrik Ingebrigtsens 3000 m på 7.36,85 under lupen
Sondre Nordstad Moens 10 000 m på 27.24,78 under lupen
Ingrid Kristiansens maraton på 2.21.06 under lupen
Eliud Kipchoges maraton på 1.59.40,2 under lupen
Sondre Nordstad Moens maraton på 2.05.48 under lupen
Filip Ingebrigtsens 1500 meter på 3.30,01 under lupen
Marius Bakkens 5000 meter på 13.06,39 under lupen
Grete Waitz’ 3000 meter på 8.31,75 under lupen
Kristian Blummenfelts 3.29.04 på Ironman 70,3 under lupen
Therese Johaugs Lysebotn Opp på 31.18 under lupen
Vebjørn Rodals 800 meter på 1.42,58 under lupen

Blålys: Joshua Cheptegei holdt følge med lyset fra lysharen for så å spurte ifra det.(Foto: NN Running Team)