Eliud Kipchoges maraton på 1.59.40,2 under lupen

Hva innebærer egentlig prestasjonene vi ser på tv, leser om i avisene, hører på radiosporten eller blir gjenfortalt fra venner og bekjente? Får vi en reflektert forståelse gjennom disse kanalene? Hvor raskt er egentlig «sinnsykt raskt» og «sjukt imponerende»?

I spalten Under lupen studeres ulike prestasjoner med lupe for å kunne oversette de til menneskelige termer. Slik gir vi en injeksjon av kunnskap og innsikt, og bragdene vil settes i perspektiv.

Eliud Kipchoge skrev seg inn i historiebøkene med gullskrift, da han 12. oktober 2019 brøt den magiske totimersgrensen på maraton, med tiden 1.59.40,2. Arrangementet var et eksperiment for å «bevise» at ingen mennesker er begrensede og ble navngitt INEOS 1:59 Challenge.

Ingenting ble overlatt til tilfeldighetene i planleggingsfasen av eksperimentet. Tid og sted ble besluttet på bakgrunn av små detaljer som kunne ha stor innvirkning på sjansen for suksess. Den velkjente Prater-parken i Wien i Østerrike ble valgt grunnet tilnærmet optimal temperatur (+/- 10 °C), luftfuktighet (+/- 79 %), vind (minimalt grunnet en allé med trær på begge sider), løypens kupering (0,006 %), få svinger (4,3 km rett frem og tilbake mellom to rundkjøringer), høyde over havet (165 moh mot 2400 moh i Kenya) og tidsforskjell fra Kenya (3 timer). Kipchoges team bestod videre av et medisinsk apparat, utstyrs- og ernæringsleverandører, sponsorer, samt 41 treningspartnere og fartsholdere i ypperste verdensklasse. Blant de nøye utvalgte pacerne var Norge representert ved trioen Jakob, Filip og Henrik Ingebrigtsen.

Grunnet eksempelvis fartsholdere på rullering, langing fra sykkel og lukket konkurranse ble ikke resultatet stående som offisiell verdensrekord. Alle som har løpt maraton erkjenner likevel at det skal mer enn ideelle forhold og omgivelser til for å bryte «langdistanseløpingens hellige gral» – totimersgrensen på maraton. Prestasjonen er makeløs og på grensen til ubegripelig. For å få en viss innsikt i hva 1.59.40,2 faktisk innebærer, er det hensiktsmessig å legge bragden under lupen.

Eliud Kipchoges gjennomsnittsfart var 21,18 km/t. Still tredemølla inn på den farten (om du våger), så får du et inntrykk. Til tross for at det meste i omgivelsene var optimalisert, kan du gi inntrykket perspektiv ved å legge til vindmotstand, temperatur, svinger, løypeprofil og en ørliten helning. Med en fart på 2.50 min/km passerte Kipchoge 3 km på 8.30, 5 km på 14.10, 10 km på 28.20 og halvmaraton på i underkant av én time. Disse tidene utgjør svært solide prestasjoner i seg selv. Likevel representerer de kun kvalifiseringsspillet i Kipchoges vei mot kongepokalen. Han avanserte derimot til selve cupfinalen, og gjennomførte siste kilometeren på 2.43 (tilsvarer 22,1 km/t) med et smil om munnen og showing for publikum.

Ifølge Det internasjonale friidrettsforbundets (IAAF) poengsystem gir 1.59.40 på maraton 1354 poeng. Dette tilsvarer eksempelvis 7.12,40 på 3000 m, 12.21,85 på 5000 m, 25.42,52 på 10 000 m og 56.16 på halvmaraton! Verdensrekordene på disse distansene er per dags dato henholdsvis 7.20,67 (3000 m), 12.37,35 (5000 m), 26.17,53 (10 000m) og 58.01 (halvmaraton).

Det hører med til historien at det var usedvanlig kontrollerte omgivelser under INEOS 1:59 Challenge, og Kipchoge benyttet svært omdiskuterte løpesko. Det kan likevel heves over tvil at 1.59.40,2 er en helt makeløs prestasjon. Det representerer noe friidrettsverdenen aldri har sett maken til. At et menneske skal evne å løpe en maraton på under to timer fremstår bortimot utopisk – det stemmer rett og slett ikke overens med menneskets antatte biologiske begrensninger.

Vitenskapsmenn har antatt at spesielt tre fysiologiske parametere kan sette begrensninger for å bryte totimersgrensen. Sammenligner man mennesket med en bil, representerer maksimalt oksygenforbruk (VO2-max) størrelsen på motoren, løpsøkonomien er forbruket av drivstoff (oksygen) idet gasspedalen trykkes ned på en gitt hastighet, og laktatterskel er begrenseren på antall omdreininger. Selv om man over en viss periode kan presse bilen tøft, vil motoren (og bilen) til slutt slites ut og bryte sammen. Raceren Eliud Kipchoge gjorde slike spådommer til skamme. Alderen talte heller ikke til hans fordel, da han fylte 35 år tre uker etter bragden i Wien.

Kipchoge er derimot oppriktig av den oppfatning av at «no humans are limited». I oktober 2019 konfirmerte han Marie Dresslers utsagn: «Det viktige er ikke hvor gammel du er, men hvordan du er gammel».

Artikler i denne serien

Breaking 4 – den magiske grensa på 1500 m
Joshua Cheptegeis 10 000 meter på 26.11,02 under lupen
«Slaget på Spikkestad» – Karoline Bjerkeli Grøvdals 5 km på 15.04 under lupen
Kibiwott Kandies 57.32 på halvmaraton under lupen
Karoline Bjerkeli Grøvdals 10 km på 30.32 under lupen
Joshua Cheptegeis 5000 m på 12.35,36 under lupen
Jakob Ingebrigtsens 1500 m på 3.28,68 under lupen
Henrik Ingebrigtsens 3000 m på 7.36,85 under lupen
Sondre Nordstad Moens 10 000 m på 27.24,78 under lupen
Ingrid Kristiansens maraton på 2.21.06 under lupen
Eliud Kipchoges maraton på 1.59.40,2 under lupen
Sondre Nordstad Moens maraton på 2.05.48 under lupen
Filip Ingebrigtsens 1500 meter på 3.30,01 under lupen
Marius Bakkens 5000 meter på 13.06,39 under lupen
Grete Waitz’ 3000 meter på 8.31,75 under lupen
Kristian Blummenfelts 3.29.04 på Ironman 70,3 under lupen
Therese Johaugs Lysebotn Opp på 31.18 under lupen
Vebjørn Rodals 800 meter på 1.42,58 under lupen

Brøt barriere: Eliud Kipchoge gjorde noe bare han sjøl hadde vært i nærheten av en oktoberlørdag i Wien. (Foto: INEOS 1:59 Challenge)