Marius Bakkens 5000 meter på 13.06,39 under lupen

Hva innebærer egentlig prestasjonene vi ser på tv, leser om i avisene, hører på radiosporten eller blir gjenfortalt fra venner og bekjente? Får vi en reflektert forståelse gjennom disse kanalene? Hvor raskt er egentlig «sinnsykt raskt» og «sjukt imponerende»?

I spalten Under lupen studeres ulike prestasjoner med lupe for å kunne oversette de til menneskelige termer. Slik gir vi en injeksjon av kunnskap og innsikt, og bragdene vil settes i perspektiv.

(Red anm.: Etter at denne saken ble publisert i papirutgaven i mai har Jakob Ingebrigtsen slått den 15 år gamle rekorden til Marius Bakken da han løp inn til 13.02,03 i London i juli).

Marius Bakkens 13.06,39 har stått som norsk rekord siden 2. juli 2004. Ettersom prestasjonen «kun» resulterte i ellevteplass, fikk den åpenbart ikke den oppmerksomheten den fortjente.

Det hører med til historien at feltet ble parkert av løperlegenden Eliud Kipchoge, som sprintet inn til sin 5000 m-pers på 12.46,53. Fire plasser bak Marius, slått med over 7 sekunder av nordmannen, kom eritreeren Zersenay Tadese, kjent som innehaveren av verdensrekorden på halvmaraton fra 2010-2018 (58.23) og fra Nikes Breaking2-prosjekt. Det sier en hel del.

La oss legge Marius’ prestasjon under lupen. Av 13.06,29 kan vi lese rundetider på 63 sekunder – 12,5 av dem! Det er bare å ta veien til nærmeste friidrettsbane å forsøke. Makter du én runde i den farten, er du rask: Det tilsvarer nemlig 22,93 km/t eller 2.37 min/km. Da 3000 m passeres på 7.51, skal man fremdeles ha snert i beina til å opprettholde farten i over 5 minutter til.

Tiden 13.06,39 jaktes i skrivende stund av «den hellige treenighet i norsk mellomdistanseløping», Jakob, Filip og Henrik Ingebrigtsen. Til tross for blant annet gull og sølv under fjorårets EM på distansen, er de henholdsvis 10 (Henrik), 11 (Jakob) og 24 (Filip) sekunder bak! Det faktum at Bakkens tid har overlevd Team Ingebrigtsens forsøk setter løpet i perspektiv.

Det burde i den anledning nevnes at Sindre Buraas per dags dato er nærmest med 13.11,96. Ellers er tider under 13.16 svært sjelden vare for nordiske løpere. Den danske rekorden er på 13.25,39, og den svenske lyder på 13.17,59. Finnen Lasse Viren løp i 1972 inn til verdensrekord med 13.16,40. Selv om også denne tiden er en «evighet» bak Marius Bakkens, har ingen finne matchet den de siste 47 årene.

Prestasjon er altså makeløs. Tiden 13.06,39 er legendarisk, og Marius Bakken er per definisjon en legende.

Artikler i denne serien

Breaking 4 – den magiske grensa på 1500 m
Joshua Cheptegeis 10 000 meter på 26.11,02 under lupen
«Slaget på Spikkestad» – Karoline Bjerkeli Grøvdals 5 km på 15.04 under lupen
Kibiwott Kandies 57.32 på halvmaraton under lupen
Karoline Bjerkeli Grøvdals 10 km på 30.32 under lupen
Joshua Cheptegeis 5000 m på 12.35,36 under lupen
Jakob Ingebrigtsens 1500 m på 3.28,68 under lupen
Henrik Ingebrigtsens 3000 m på 7.36,85 under lupen
Sondre Nordstad Moens 10 000 m på 27.24,78 under lupen
Ingrid Kristiansens maraton på 2.21.06 under lupen
Eliud Kipchoges maraton på 1.59.40,2 under lupen
Sondre Nordstad Moens maraton på 2.05.48 under lupen
Filip Ingebrigtsens 1500 meter på 3.30,01 under lupen
Marius Bakkens 5000 meter på 13.06,39 under lupen
Grete Waitz’ 3000 meter på 8.31,75 under lupen
Kristian Blummenfelts 3.29.04 på Ironman 70,3 under lupen
Therese Johaugs Lysebotn Opp på 31.18 under lupen
Vebjørn Rodals 800 meter på 1.42,58 under lupen

Legende: Marius Bakken er per definisjon en legende. (Foto: Bjørn Johannessen)