Kibiwott Kandies 57.32 på halvmaraton under lupen

Hva innebærer egentlig prestasjonene vi ser på tv, leser om i avisene, hører på radiosporten eller blir gjenfortalt fra venner og bekjente? Får vi en reflektert forståelse gjennom disse kanalene? Hvor raskt er egentlig «sinnsykt raskt» og «sjukt imponerende»?

I spalten Under lupen studeres ulike prestasjoner med lupe for å kunne oversette de til menneskelige termer. Slik gir vi en injeksjon av kunnskap og innsikt, og bragdene vil settes i perspektiv.

Ved første øyekast kan 57.32 tolkes som et prestasjonsnivå i krysningspunktet mellom eventyr og fiksjon. En gjennomsnittsfart på 2.43,6 per kilometer – tilsvarende 22 kilometer i timen – over 21097,5 meter understreker dette.

Likevel, legger man bragden under lupen og analyserer den i detalj, innser man at prestasjonen ikke kom som lyn fra klar himmel. Sindre Buraas har mange års erfaring som både toppidrettsutøver og trener. Han spekulerer i at vi kan være i ferd med å se effekten av at løpere får mer kontinuitet i treningen med bedre utstyr og kunnskap. Dermed kan utøverne være bedre trent til å utnytte eget og teknologiens potensiale.

Episenter for verdensrekorder

Den spanske havnebyen Valencia er i ferd med å bli episenter for store prestasjoner i internasjonal langdistanseløping. Valencia betyr styrke eller aktivitet, og byen har det seneste året gjort seg fortjent til å døpes «løpehovedstaden». I et høyst uvanlig år har byen hatt for vane å tilrettelegge for makeløse prestasjoner, som eksempelvis Joshua Cheptegei og Letesenbet Gideys verdensrekorder på henholdsvis 10 000 m for menn (26.11,02) og 5000 m for kvinner (14.06,62).

På løpsdagen 6. desember måtte løperne heldigvis ikke krige med værgudene. Med syv varmegrader og bortimot vindstille var det tilnærmet optimale vær- og vindforhold for distanseløping. For å vinne løpet måtte man likevel bekjempe det som på forhånd ble karakterisert som tidenes sterkeste startfelt. Det bestod nemlig av både gull- og sølvvinner fra VM på halvmaraton i 2020, Jacob Kiplimo og Kibiwott Kandie. På forhånd sto både Bedan Karoki og Stephen Kiprop bokført med 58.42 som personlige rekorder. Endelig skulle også Rhonex Kipruto, verdensrekordholderen på 10 kilometer gateløp (26.24), debutere på halvmaratondistansen. Ytterligere åtte løpere hadde personlige rekorder under timen. Med andre ord: Det måtte mest sannsynlig en historisk sterk prestasjon til for å vinne. Verdensrekorden kunne følge som en logisk konsekvens.

Gjennomføringen

Da Kamworor satt verdensrekorden på 58.01 i 2019, begeistret, men samtidig bortimot sjokkerte han en hel idrettsverden. Lista var lagt eksepsjonelt høyt, og det skulle noe helt spesielt til for å overgå dette prestasjonsnivået.

Under Valencia Halvmaraton gikk det styggfort fra start. Harene passerte den første kilometeren på 2.35 – et par sekunder foran hovedfeltet. Kibiwott Kandie lå her allerede 8 sekunder foran skjema til verdensrekord. Farten ble nedjustert noe frem mot passering 5 kilometer. 13.38 er likevel en fantastisk tid i seg selv og gir snittfart på 2.43 per km. Av nordmenn har kun Jakob Ingebrigtsen (13.29), Henrik Ingebrigtsen (13.32) og Sondre Nordstad Moen (13.37) løpt raskere på 5 km gateløp. Kandie var derimot bare så vidt i gang med sitt løp.

Ved 10 kilometer stoppet klokken på 27.25, nokså identisk med Sondre Nordstad Moens norgesrekord på 10 000 m. Det innebar en ørliten fartsreduksjon med 13.47 på den andre 5 kilometeren. Fremdeles lå feltet 7 sekunder foran Kamworors passeringstid for gjeldende verdensrekord. Like etter passering forsvant harene. Det var opp til de små, men store kamphanene, og gjøre opp om seieren – og potensielt verdensrekorden.

Mens Kandie underveis i VM på halvmaraton stadig lå fremst i feltet og pushet farten – og til slutt ble spurtslått – lå han nå klistret på hjulet til Kiplimo første halvdelen av løpet. Feltet utgjorde en helt tydelig innbitt gjeng med stjerner i sikte.

Med 13.45 over de neste 5 kilometerne, ble 15 kilometer passert på 41.10. Her var Kamworors verdensrekordpassering faktisk syv sekunder raskere, men feltet lå fremdeles foran snittfarten som krevdes for å sette verdensrekord.

Ved 17 kilometer tok Kandie føringen og kastet ytterligere kull på grillen. Med eksepsjonelle klyv og stegfrekvens som en trommevirvel, la han ned et ærlig forsøk på å grille sine konkurrenter. Kilometeren fra 18 til 19 ble tilbakelagt på smått utrolige 2.36! Kun verdensmesteren Kiplimo maktet å klistre seg fast til bakhjulet. Kortstokken med jokere for verdensrekord var plutselig redusert til et par i ess.

Fartsøkningen viste seg i form av en ny 5 km-splitt på 13.33 og passering 20 kilometer på 54.43. Kibiwott Kandie hadde enda et gir til inne og tilbakela de siste 1097,5 meterne på 2.49 (2.34 min/km). På den karakteristiske «blå løperen», ble de siste 400 meterne slukt i løpet av tilnærmet 61 sekunder. Med det skrev Kandie seg inn i historiebøkene med stil. Scenen var plutselig hans alene da han gjorde sine konkurrenter til (høyst respektable) statister.

Totalt brøt åtte menn timesgrensen. Fire av disse løp under Kamworors tidligere verdersrekord: Kibiwott Kandie (57.32), Jakob Kiplimo (57.37), Rhonex Kipruto (57.49) og Alexander Mutiso (57.59). For sistnevnte ble det et nokså surrealistisk scenario: Bare tenk deg å slå verdensrekorden og ikke engang komme på pallen!

22 km/t i snittfart

57.32 tilsvarer altså 2.43,6 min/km eller 22 km/t. La det synke inn. Det krever enorm hurtighet bare å oppnå denne hastigheten. De fysiske kravene som stilles for å opprettholde farten over 21,0975 meter er kolossale! Det fremstår bortimot umenneskelig å gjennomføre – ja, for oss dødelige er det bortimot umulig bare å erkjenne. Derfor dukker uheldige forklaringsmodeller som doping og teknologi naturlig opp. Går man litt mer i dybden og setter prestasjonen i perspektiv, kan man få en mer reflektert forståelse av prestasjonsnivået.

1298 poeng

57.32 gir skyhøye 1298 poeng på det internasjonale friidrettsforbundets poengsystem.

Til sammenligning gir Cheptegeis verdensrekord på 5000 m (12.35,36) og 10 000 m (26.11,02) henholdsvis 1302 og 1306 poeng. Det tar liten, om noe, ære fra Kandies prestasjon å være rangert en smule bak disse verdensrekordene. Med slike prestasjoner friskt i minne, fremstår plutselig ikke kenyanerens 57.32 fullt så ufattelig likevel.

1298 poeng er smått utrolig, men samtidig realistisk i disse tider. Man skal naturligvis ta slike vurderinger – og ikke minst sammenligninger med andre distanser og øvelser – med en klype salt. Likevel, det er fristende å liste opp hva det tilsvarer på utvalgte distanser:

800 m på 1.41,03 (verdensrekord: 1.40,91), 1000 m på 2.10,06 (verdensrekord: 2.11,96), 1500 m på 3.26,32 (verdensrekord: 3.26,00), Mile på 3.42,69 (verdensrekord: 3.43,13), 2000 m på 4.44,04 (verdensrekord: 4.44,96), 3000 m på 7.20,92 (verdensrekord: 7.20,67), 5000 m på 12.36,44 (verdensrekord: 12.35,36), 10 000m på 26.16,11 (verdensrekord: 26.11,02) og maraton på 2.02.36 (verdensrekord: 2.01.39).

Den nye standarden

Dette understreker både at Kandies prestasjon per definisjon er historisk bra, men samtidig faktisk innenfor det man kunne forvente. Det kan heves over tvil at prestasjonsnivået under Valencia Halvmaraton 6. desember gjør løpet til tidenes beste halvmaraton. Uansett hvor surrealistisk det i utgangspunktet lyder, kan det derimot diskuteres hvor sjokkerende verdensrekorden på 57.32 faktisk var. Et prestasjonsnivå +/- 1300 poeng er den nye standarden blant den ypperste verdenseliten. Ordtaket «rekorder står for fall» er kanskje mer aktuelt enn noensinne.

Artikler i denne serien

Breaking 4 – den magiske grensa på 1500 md
Joshua Cheptegeis 10 000 meter på 26.11,02 under lupen
«Slaget på Spikkestad» – Karoline Bjerkeli Grøvdals 5 km på 15.04 under lupen
Kibiwott Kandies 57.32 på halvmaraton under lupen
Karoline Bjerkeli Grøvdals 10 km på 30.32 under lupen
Joshua Cheptegeis 5000 m på 12.35,36 under lupen
Jakob Ingebrigtsens 1500 m på 3.28,68 under lupen
Henrik Ingebrigtsens 3000 m på 7.36,85 under lupen
Sondre Nordstad Moens 10 000 m på 27.24,78 under lupen
Ingrid Kristiansens maraton på 2.21.06 under lupen
Eliud Kipchoges maraton på 1.59.40,2 under lupen
Sondre Nordstad Moens maraton på 2.05.48 under lupen
Filip Ingebrigtsens 1500 meter på 3.30,01 under lupen
Marius Bakkens 5000 meter på 13.06,39 under lupen
Grete Waitz’ 3000 meter på 8.31,75 under lupen
Kristian Blummenfelts 3.29.04 på Ironman 70,3 under lupen
Therese Johaugs Lysebotn Opp på 31.18 under lupen
Vebjørn Rodals 800 meter på 1.42,58 under lupen