Therese Johaugs Lysebotn Opp på 31.18 under lupen

Hva innebærer egentlig prestasjonene vi ser på tv, leser om i avisene, hører på radiosporten eller blir gjenfortalt fra venner og bekjente? Får vi en reflektert forståelse gjennom disse kanalene? Hvor raskt er egentlig «sinnsykt raskt» og «sjukt imponerende»?

I spalten Under lupen studeres ulike prestasjoner med lupe for å kunne oversette de til menneskelige termer. Slik gir vi en injeksjon av kunnskap og innsikt, og bragdene vil settes i perspektiv.

Da Therese Johaug dobbeldanset inn til 31.18 under Lysebotn Opp 1. august 2019, overveldet hun en hel langrennsverden. I det sterke elitefeltet var Johaug 2 minutter og 48 sekunder foran nummer to, Ingvild Flugstad Østberg. På dette nivået er forskjellen enorm! Likevel fremstår 31.18 for mange «bare» som en svært god tid.

Løyperekord er åpenbart fantastisk og oppsiktsvekkende. Likevel kan man argumentere for at prestasjonen ikke får den anerkjennelsen den fortjener da Ola Nordmann gjerne ikke bedriver slike kraftanstrengelser selv. For å kunne fatte prestasjonen kan det være hensiktsmessig å legge den under lupen. Slik vil man også kunne anerkjenne og hylle den.

Therese Johaug er ikke kjent for å være løperen med høyest toppfart i feltet. Under Lysebotn Opp slapp dog konkurrentene idet en tydelig innbitt Johaug nådde sin marsjfart – allerede før 30 sekunder var gått! Råkjøret fortsatte til hun hadde tilbakelagt 7,5 km og 640 høydemeter.

Stigningen begynner først etter 1 kilometer, og på de siste 6 kilometerne stiger det med ca. 10 prosent i snitt. For å få et inntrykk kan man stille inn tredemøllen på denne hellingen å stampe i vei. Eventuelt kan man faktisk ta turen til turistmålet Lysebotn innerst i Lysefjorden i Rogaland og forsere de 27 svingene opp den bratte fjellsiden.

Det burde nevnes at rullemostanden på skiene varierer. Det samme gjør vær og vind. Dermed blir det også vanskelig å vurdere Johaugs prestasjon i 2019 opp mot tidligere bragder. Det er uansett interessant å sammenligne løperne på akkurat denne dagen. Hadde Johaug deltatt i herreklassen, ville hun blitt nummer 18 – blant annet 18 sekunder foran den meritterte O2-snapperen Livo Niskanen. Vinnerne i menn 18 år og menn 19-20 år klokket inn henholdsvis 4 minutter og 34 sekunder og 2 minutter og 15 sekunder bak Johaug. Den svært spreke supermosjonisten Nils Ingar Aadne imponerte med 36.37. Med det fikk han «tjeideng» med 5 minutter og 18 sekunder av 31-åringen fra Dalsbygda.

Det kan heves over tvil at Therese Johaug er en av norsk idretts aller ypperste utøvere gjennom tidene. Når hun overgår seg selv, burde det derfor vekke oppsikt. Det er ingen overdrivelse når fagfolk beskriver bragden under «ekstremløpet» som en ekstrem prestasjon. Johaug fortjener mer enn løyperekord og anerkjennelse for å ha påført majoriteten av herrefeltet «tjeideng». Hun fortjener at vi analyserer bragden med lupe slik at vi faktisk kan begripe den.

Artikler i denne serien

Breaking 4 – den magiske grensa på 1500 m
Joshua Cheptegeis 10 000 meter på 26.11,02 under lupen
«Slaget på Spikkestad» – Karoline Bjerkeli Grøvdals 5 km på 15.04 under lupen
Kibiwott Kandies 57.32 på halvmaraton under lupen
Karoline Bjerkeli Grøvdals 10 km på 30.32 under lupen
Joshua Cheptegeis 5000 m på 12.35,36 under lupen
Jakob Ingebrigtsens 1500 m på 3.28,68 under lupen
Henrik Ingebrigtsens 3000 m på 7.36,85 under lupen
Sondre Nordstad Moens 10 000 m på 27.24,78 under lupen
Ingrid Kristiansens maraton på 2.21.06 under lupen
Eliud Kipchoges maraton på 1.59.40,2 under lupen
Sondre Nordstad Moens maraton på 2.05.48 under lupen
Filip Ingebrigtsens 1500 meter på 3.30,01 under lupen
Marius Bakkens 5000 meter på 13.06,39 under lupen
Grete Waitz’ 3000 meter på 8.31,75 under lupen
Kristian Blummenfelts 3.29.04 på Ironman 70,3 under lupen
Therese Johaugs Lysebotn Opp på 31.18 under lupen
Vebjørn Rodals 800 meter på 1.42,58 under lupen

Styrke:Therese Johaug har i år også vunnet NM på 5000 meter og terrengløp, noe som bare understreker hvor sterkt idrettsutøver hun er. (Foto: Samuel Hafsahl)