Vebjørn Rodals 800 meter på 1.42,58 under lupen

Hva innebærer egentlig prestasjonene vi ser på tv, leser om i avisene, hører på radiosporten eller blir gjenfortalt fra venner og bekjente? Får vi en reflektert forståelse gjennom disse kanalene? Hvor raskt er egentlig «sinnsykt raskt» og «sjukt imponerende»?

I spalten Under lupen studeres ulike prestasjoner med lupe for å kunne oversette de til menneskelige termer. Slik gir vi en injeksjon av kunnskap og innsikt, og bragdene vil settes i perspektiv.

Vebjørn Rodal stod for en av de aller største prestasjonene i norsk idrettshistorie med sitt OL-gull på 800 m fra Atlanta i 1996. Da det ringte i klokka etter passering én runde, lå Vebjørn Rodal i femte-sjette posisjon. Cubaneren Noberto Téllez ledet an med 49,55! Vinnerskallen Rodal kjempet seg frem i feltet og sprintet fra samtlige på oppløpet. Med 1.42,58 satt han ny olympisk rekord på distansen.

NRK-kommentator Lars Lystad var en salig blanding av sjokkert, entusiastisk og tydelig rørt da han konstaterte at bragden var et faktum. Prestasjonen ble stående som olympisk rekord i 16(!) år – inntil David Rudisha satt ny verdensrekord under OL-finalen i London i 2012. Dette sier noe om hvor oppsiktsvekkende Rodals prestasjon er.

Likevel, utenom hardtsatsende mellomdistanseløpere er det ikke mange mosjonister og løpsinteresserte som har egenerfaring med distansen. Det blir derfor vanskelig å begripe prestasjonen – og dermed også virkelig å anerkjenne bragden. Hvor ellevilt er egentlig 1.42,58 på 800 m? La oss legge prestasjonen under lupen.

Vebjørn løp med en gjennomsnittsfart på 28,13 km/t. Dette tilsvarer 2.08 min/km. Det er så surrealistisk hurtig at «ingen» tredemøller oppnår den farten – og godt er nok det. De fleste mosjonister og habile løpere ville nok fått et brutalt møte med båndet – ja, muligens også med veggen bak tredemølla. I denne farten passerer man 60 meter på 7,69 sekunder. En svært imponerende sprint i seg selv. Vebjørn beinfløy 13,3 slike i ett strekk!

1.42,58 er en særegen prestasjon, og det måtte virkelig noe helt spesielt til for å vinne OL-gullet i 1996 da fire mann løp under 1.43,00. Vebjørn Rodals OL-gull var Norges første siden Egil Danielsens spydbragd i 1956. Foruten briter var Rodal den første europeer som vant den klassiske øvelsen. Prestasjonen er så oppsiktsvekkende at historikere anslår begivenheten har satt like dype spor i befolkningens minne som månelandingen og Oddvar Brås stavbrekk.

Man skal være forsiktige med å kåre «tidenes norske idrettsprestasjon». Det er uansett hevet over tvil at Vebjørn Rodals OL-gull på 1.42,58 er blant de aller ypperste og fortjener hyllest til evig tid.

Den spreke leser oppfordres videre til en praktisk hyllest ved å ta turen til nærmeste friidrettsbane å teste seg mot Rodals gjennomsnittsfart, gjerne over 30, 60 eller 100 meter. Forsøket vil (sannsynligvis) gi melkesyre og puls som en trommevirvel, men det vil sette Rodals 1.42,58 i perspektiv og gi prestasjonen den anerkjennelsen den fortjener.

Artikler i denne serien

Breaking 4 – den magiske grensa på 1500 m
Joshua Cheptegeis 10 000 meter på 26.11,02 under lupen
«Slaget på Spikkestad» – Karoline Bjerkeli Grøvdals 5 km på 15.04 under lupen
Kibiwott Kandies 57.32 på halvmaraton under lupen
Karoline Bjerkeli Grøvdals 10 km på 30.32 under lupen
Joshua Cheptegeis 5000 m på 12.35,36 under lupen
Jakob Ingebrigtsens 1500 m på 3.28,68 under lupen
Henrik Ingebrigtsens 3000 m på 7.36,85 under lupen
Sondre Nordstad Moens 10 000 m på 27.24,78 under lupen
Ingrid Kristiansens maraton på 2.21.06 under lupen
Eliud Kipchoges maraton på 1.59.40,2 under lupen
Sondre Nordstad Moens maraton på 2.05.48 under lupen
Filip Ingebrigtsens 1500 meter på 3.30,01 under lupen
Marius Bakkens 5000 meter på 13.06,39 under lupen
Grete Waitz’ 3000 meter på 8.31,75 under lupen
Kristian Blummenfelts 3.29.04 på Ironman 70,3 under lupen
Therese Johaugs Lysebotn Opp på 31.18 under lupen
Vebjørn Rodals 800 meter på 1.42,58 under lupen

Vinnertype: Vebjørn Rodal kunne løfte neven i seiersgest ved mange anledninger. (Foto: Kjell Vigestad)