For tynn eller for tykk?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.

Vekt virker å være et svært ømtålig tema, men da spesielt om man har «noen kilo for mye». Er man derimot slank, kan man fort risikere å få ubehagelige kommentarer om at man er «for tynn». Hva er årsaken til at det er «greit» å komme med bemerkninger om at en person er «tynn», men tabubelagt å bemerke at en annen person er «tykk»?

Like sårende

Selv både kjenner jeg, vet om og har lest og hørt om slanke personer som har fått kommentarer og slengbemerkninger om sin vekt. «Så tynn du er». «Du må spise mer». «Får du ikke mat hjemme?». Og andre tilsvarende, og gjerne verre, kommentarer.

Motsatte kommentarer av typen «du ser for tykk ut» eller «nå må du slanke deg» er det langt fra akseptert å komme med. Det er diskriminerende og krenkende. Men kommentarer om at man er «for tynn» kan være minst like sårende som at man er «for tykk».

Hvorfor er det da «akseptert» å kommentere slanke personer, mens det ikke er akseptert å kommentere «tykke» personer? Burde det ikke vært likt for begge grupper?

Dårlige forbilder?

I løpet av de snart 20 årene jeg har jobbet for Kondis, så har vi ved flere anledninger fått tilbakemeldinger fra lesere om at personer på bilder vi har brukt ser for tynne ut, eller rett og slett ser syke ut, og dermed framstår som dårlige forbilder.

Tilsvarende tilbakemeldinger har vi aldri fått når det gjelder «tykke» personer. «Han ser for tykk ut og framstår som et dårlig forbilde».

«Tykke» personer som står fram i media, og er fornøyd med den vekta og kroppen de har, får som regel rosende omtaler. De er gode forbilder. Hvorfor kan ikke naturlig «tynne» mennesker få tilsvarende rosende omtaler om at de er gode forbilder?

Er det kun greit å snakke om andres vekt dersom de er «for tynne», men tabubelagt og diskriminerende om de er «for tykke»?

Tykk eller tynn: Er det «akseptert» å kommentere slanke personer, mens det ikke er akseptert å kommentere «tykke» personer? (Illustrasjon: Mohamed Hassan / Pixabay)

Dagens «normalvekt» er å være overvektig

I en nasjonal folkehelseundersøkelse i regi av Folkehelseinstituttet i 2020 kom det fram at 59 prosent av alle menn i befolkningen hadde overvekt eller fedme (BMI 25 eller mer), mens andelen med undervekt (BMI under 18,5) var 0,8 prosent. Tilsvarende tall for kvinner var 47 og 2,7 prosent. Altså er antallet undervektige i klart mindretall sammenlignet med overvektige.

Er det lettere og mer akseptert å diskriminere en mindretallsgruppe?

Gjennomsnittsvekta og andelen overvektige i samfunnet er stigende. I boka «Pulskuren» uttrykker lege Torkil Færø sin bekymring for nettopp dette, og da spesielt siden vi samtidig vet at overvektige er sykere enn andre.

– Utviklingen i løpet av de snart 25 årene jeg har jobbet som lege, har vært formidabel. Der det tidligere gikk ukevis mellom hver gang jeg møtte en pasient som var oppsiktsvekkende overvektig, er det nå blitt dagligdags. Alvorlighetsgraden av denne epidemien har nok ennå ikke begynt å vise seg fullt ut. Det tok for eksempel 40-50 år med utbredt sigarettbruk før rekkevidden av røykingens uheldige konsekvenser ble åpenbar, skriver Færø som tidligere selv tilhørte gruppa med overvektige.

Men han tilføyer:

– Dog er temaet overvekt såpass sårbart og skambelagt at både jeg og de fleste andre leger dropper å ta det opp under legekonsultasjonen.

Bekymret:Gjennomsnittsvekta og andelen overvektige i samfunnet er stigende. Dette bekymrer lege Torkil Færø som nylig utga boka «Pulskuren». Tidligere var han selv overvektig, men gikk ned 20 kg. (Foto: CF Wesenberg / kolonihaven.no)

Har overvekt blitt for tabubelagt?

Et eksempel på denne frykten for å snakke om overvekt fikk jeg i forbindelse med at jeg i mai intervjuet Torbjørn Laundal. For noen år siden var han selv svært overvektig og veide over 150 kg. Med sin høyde på 181 cm ga dette en BMI på hele 46 og omtales som svært alvorlig fedme med høy risiko for alvorlige livsstilssykdommer og økt dødelighet.

Selv innså ikke Laundal på det tidspunktet at han hadde et vektproblem.

– Jeg fikk veldig lite kommentarer om at jeg burde gjøre noe med vekta og innså ikke problemet selv. Etter min mening er det litt for «akseptert» å være overvektig i samfunnet vårt i dag. De senere år har det så absolutt ikke blitt noe bedre, dessverre. Folk er jo redde for å krenke både den ene og den andre. Vekt har nok for mange alltid vært et utrolig touchy tema, sa Laundal som etter hvert klarte å ta grep selv og i dag veier ned mot 80 kg.

Har det å snakke om overvekt blitt så tabubelagt at vi gjør oss selv og samfunnet en bjørnetjeneste? Dette samtidig som det er akseptert å diskriminere minoritetsgruppa med slanke mennesker?

Innså ikke eget vektproblem:Torbjørn Laundal veide over 150 kg og hadde per definisjon høy risiko for alvorlige livsstilssykdommer og økt dødelighet. Likevel fikk han veldig lite kommentarer om at han burde gjøre noe med vekta. Først da han i 2014 fikk problemer med å følge opp sin datter innså han at han hadde et alvorlig helseproblem som han måtte gjøre noe med. (Foto: privat)