Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribenten sin mening.

Det har etter hvert blitt veldig populært blant norske løpere av alle typer, fra elite til mosjonist, å reise utenlands og stille til start i de store by-maratonene, gjerne sørover. Og siden Kondis er en organisasjon for deg som er interessert i løping og treningsglede, så vil vi gjerne rapportere fra slike løp. Jeg fikk derfor muligheten til å reise til Valencia som Kondisreporter for å fange opp inntrykk og stemning i Valencia Marathon, som gikk 1. desember.

Reportasjeturen ble en spennende utfordring i en by jeg ikke kjente fra før. Byen hadde opplevd en større flom tidligere i høst, som blant annet hadde medført at metrosystemet var ute av drift. Det var lenge også usikkert om løpet faktisk kunne gjennomføres, men arrangørene klarte å få gjort det som skulle til, og løpet ble arrangert.

Jeg fikk etter hvert akkrediteringen på plass, den skaffet meg tilgang til målområdet i det spektakulære City of Arts and Sciences. Det viste seg at det var smart å reise ned et par dager før løpet så jeg fikk gjort meg kjent med hvordan jeg kunne få tilgang til å ta bilder ute i selve løypen, samtidig som jeg kom meg på plass i målområdet når løperne kom i mål.

Opplegget i Valencia

Løpsdagen fungerte heldigvis opplegget ganske bra: jeg fikk tatt bilder av de beste løperne ute i løypen, og kom meg så inn til målområdet. Der oppdaget jeg at min bekymring for hvordan jeg skulle finne de norske løperne var grunnløs: på startnummerne hadde løperne sitt lands flagg. Dermed var det bare å ta en prat med dem som hadde et norsk flagg på brystet og høre hvordan løpet hadde gått.

Det ble møter med løpere som var både henrykte og slitne, oppspilte og glade, begeistrede og lettet. De hadde nemlig fullført sitt store mål om å løpe Valencia Marathon, og mange kunne smilende fortelle at det var ny pers. Her var det en konsentrert samling av løpeglede med mange inntrykk, i kombinasjon med å kjenne på den smertefulle gleden ved å være fysisk sliten etter en stor prestasjon. Det er slike øyeblikk som får en løper til å konstatere at all treningen var verd det: de mange treningsturene i dårlig norsk vær.

Som Kondisreporter fikk jeg bekreftet at jeg er heldig som får være med på å oppleve store idrettsøyeblikk, og at Kondis gjerne vil være med og heie på alle som vil sette seg treningsmål, eller som vil ha en sunnere livsstil. Da kan en opplevelse i en stor maraton være en fantastisk belønning, for de store opplevelsene er jo en viktig del av livet.

Så når vi nå skifter kalender og skal sette opp planer for 2025, så kan kanskje en storby-maraton være et mål som kan gi deg en dytt i motivasjonen for å trene?

Det kan man vel unne seg.