Tenk enkelt - Løp bedre!
Er det så lett? Løper man bedre ved å gjøre løping enklere? Og hva er bedre? Og hva er "enkelt"? Her var det mange spørsmål. Jeg vet ikke om jeg har noe svar som oppklarer spørsmålene heller, for jeg snakker bare om egne erfaringer og forsøk. Men da kan jeg foreløpig si at JEG i hvert fall løper bedre ved å tenke enkelt.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribenten sin mening.
Det å gjøre "arbeidsoppgavene" så enkle som mulig, har jeg alltid sett på som viktig. I hvert fall helt siden idrettslinja på videregående. Og det begynner dessverre å bli en god del år siden. Sukk! Men uansett, der husker jeg at vi snakket mye om arbeidsoppgaver når man utfører an aktivitet, og at det sannsynligvis ofte kan være smart å gjøre disse oppgavene så enkle som mulig. Jeg husker selvfølgelig at vi skilte mellom trening og konkurranse også. Men akkurat den biten later jeg som om jeg ikke husker lenger.
Aha-opplevelse på Bislett stadion
Jeg må innrømme at jeg ikke har viet disse tankene all verdens oppmerksomhet etter videregående. Når jeg har løpt, så har jeg bare løpt. Noen ganger har jeg lyttet til en podcast, litt musikk eller bare naturens melodi. De gangene har jeg tenkt minst mulig på selve løpeaktiviteten. Andre ganger har jeg tenkt på masse. Armsving, landing på foten, hofteplassering, frekvens med mer. Men det der med å tenke enkelt, det har jeg ikke hatt så mye fokus på.
I juni i sommer var jeg på Bislett stadion for å ta bilder og lage reportasje fra Bislettmila. Det første heatet stakk avgårde, og en fartsholder skulle holde jevn hastighet for en av gruppene. Det var OSI-løperen Ruairi Long. Jeg så litt på farten hans på den første runden, og lurte på hvor fort det gikk. Jeg tenkte at han kanskje holdt rundt 5:15-5:30 på kilometeren. Vel, to og en halv runde gikk - 1000 meter - og første passering: 3.59!
Annonse
Hva? 3.59?! Hvordan kunne det ha seg? Han jogget jo. Sakte. Jeg fulgte han videre rundt stadion, runde på runde. Samme avslappede men spenstige steg. Og kilometertidene var jevne som bare det. Stort sett rett på 4-minuttersmerket. Tolv og en halv runde senere løp han i mål på 19.57. En tid jeg selv skulle ha jobbet litt godt for å klare. Hvordan i all verden kunne han jogge inn på sub 20 så enkelt?
Ruairi Long svever i mål på Bislett stadion. Intetanende om hvilken påvirkning han har hatt på mannen bak kameraet. (Foto: Tom-Arild Hansen)
Ut på trening - tenk "lett"
Dagen etter snørte jeg på meg skoene for å løpe noen runder på Voldsløkka. Ikke raskt, men i litt rask jogg. Og fokuset skulle være å løpe lett. Ruairi Long var, uten at han aner hvem jeg er i det hele tatt, i mine tanker nesten hele veien. Lett steg. Spenst. Avslappet. Og gikk det ikke litt lettere da? Jeg tror det. Kunne jeg få folk jeg passerte til å tenke "Du verden, han løp lett og fint"?
Etter økta konkluderte jeg med at dette var korrekt tankesett. Hold fokuset simpelt!
Jeg har akkurat sett målgangen på Bislett og vet hvordan jeg skal tenke fra nå av. (Illustrasjon: Tom-Arild Hansen)
Hva med løpeteknikk, frekvens etc.?
Som de fleste med litt interesse for løping, så har jeg også hatt mine perioder med fokus på ting som teknikk, frekvens, riktig landing på foten osv. I utallige omganger. Stort sett holder jeg et slikt fokus på noen økter, inntil jeg glemmer det, dropper det eller blir skadet. Min teori etter x antall år som løpende mosjonist er at jeg lander stort sett der kroppen min vil lande. Jeg tenker i hvert fall ikke på selve landingen lenger. I hvert fall ikke etter at Ruairi Long entret tankene mine. Nå lander jeg der kroppen vil lande som et resultat av mitt forsøk på å løpe lett. Skjønner du? Hadde jeg løpt ut av døra hjemme og hørt podcast og latt tankene fare, så hadde jeg kanskje landet litt bakpå foten. Når jeg tenker på det å løpe lett og elegant, så er jeg garantert lengre framme i landingen, uten og egentlig ofre selve foten eller landingen en eneste tanke.
Hold tankene enkle - løp som en vind. (Illustrasjon: Tom-Arild Hansen)
Og frekvens - uff, ikke sett meg i gang med å snakke om frekvens. Eller jo, bare kort da: Frekvensen skal være 180 steg i minuttet! Uansett hastighet! Basta Bom! Jeg vet ikke hvor jeg har hørt og lest det, men jeg har møtt på denne påstanden mange ganger. Og ja, jeg kan skjønne at 180 steg i minuttet kan være optimalt. For mange. I høy fart. Jeg kan også telle når jeg ser på Kipchoge og de folkene der. Frekvensen er høy.
En periode gikk jeg skikkelig inn for dette. Jeg skulle ha 180 i minuttet, om jeg så løp 4.00 eller 6.00 på kilometeren. Og under mølletrening hadde jeg musikk som gikk i takt tilsvarende 180 slag i minuttet. Jeg husker at samboeren holdt på å bli sprø. Vi løp rolige joggeturer i Maridalen hvor farten gjerne lå på 6.15 per kilometer, men beina mine gikk i 180.
- Jeg blir litt stressa av det, sa samboeren en kveld.
Veldig forståelig. Det blir litt som å sitte i godstolen å lese en bok. Ved siden av deg står en gammel bestefarklokke som tikker 60 slag i minuttet. Så trivelig og avslappende. Men tenk deg om den tikket tre ganger så raskt? Klart det er stressende.
Undertegnede fotografert mens han jaktet frekvens. (Illustrasjon: Tom-Arild Hansen)
Null fokus på teknikk og frekvens
Du har kanskje gjettet det nå, men jeg har altså null fokus på teknikk og frekvens når jeg løper nå for tiden. Jeg tenker ei heller på armer, bein eller hofte. Jeg tenker på OSI-løperen som jogget seg inn til 19.57 på 5 kilometer. Etter å ha løpt litt ved siden av Jakob Ingebrigtsen da han utfordret folket på 400 meter i september må jeg innrømme at jeg har verdensmesteren litt i tankene når jeg løper også. Heller ikke han ser ut til å slite så mye når han jogger rundt banen i 16 km/t.
Enda en løper har fått plass i tankene mine når jeg løper - Senay Fissehatsion. Ull/Kisa-løperen som har hatt et par formidable sesonger, og som nå er i den desiderte toppen av løpere. Senay har et ganske markant steg, både når han løper rolig og ikke minst når han tar i litt. Jeg har funnet ut at Senay er det "bildet" jeg bruker når jeg prøver å gi på litt. Og jeg merker veldig godt at disse tankene, altså bare det å se ham for meg, gir meg mer punch i steget. Samtidig følger hele kroppen etter.
Senay Fissehatsion har et kraftfullt steg. (Arkivfoto: Samuel Hafsahl)
Oppsummert: Tenk enkelt
Jeg oppfordrer deg til å prøve. Ikke bare på én tur, men i en periode. Se om du får noe effekt av det. Jeg merker at jeg gjerne løper litt raskere enn jeg har planlagt når jeg tenker på å løpe lett. Det er jo ikke alltid bra, for roligturer skal gjerne gå veldig rolig. Men så merker jeg også at jeg litt enklere får gode tider på klokka hvis jeg tar i litt. Tankesettet mitt fører også til at jeg løper med frekvens godt under "det anbefalte", i hvert fall på rolige turer. Og vet du hva - jeg synes det er litt morsommere å løpe nå.
Det kan godt hende dette ikke passer for deg. Det kan til og med hende du synes alt dette var bare vrøvl. Men det fungerer veldig godt for meg! Jeg holder arbeidsoppgaven enkel. Selv om det er på trening. Jeg henter fram Ruairi Long på rolige turer, og Senay Fissehatsion når jeg jobber litt mer. Innimellom kan jeg tenke på Jakob også, men det har ikke like stor effekt. For min del. Nå håper jeg bare på en skadefri fremtid, slik at jeg kan løpe et løp med disse inspirasjonskildene i hodet.
Uansett hvordan du løper eller hva du tenker på underveis - så ønsker jeg deg god trening. Løp som du og kroppen din vil.
God løpetur, uansett hvordan du løper og tenker. (Illustrasjon: Tom-Arild Hansen)
Tom-Arild Hansen (46) er journalist og redaksjonssekretær i Kondis. Han har en allsidig yrkesbakgrunn og er tidligere profesjonell danser. Han har medvirket i forestillinger ved de fleste av landets teater- og showscener, samt deltatt som proffdanser i "Skal vi danse" fire ganger. I Kondis brenner han blant annet for å produsere engasjerende videoinnhold. Han er mest glad i å løpe, men oppdaget for noen år siden også gledene ved å gå på rulleski.
