Les flere idrettsblogger her: KONDISBLOGGERNE Blogginnlegg fra Rolf
https://bakkerolfen.blogspot.no
Rolf Bakken
Den stille uke liksom
I kristelig sammenheng skulle man i størst mulig grad la alt arbeid hvile mellom palmesøndag og påskeaften, og det skulle være stille både inne og ute. Derav navnet den stille uke. Det er vel mange som tar livet mer med med ro disse fridagene, men det er liksom ikke helt meg. Med kona på jobb store deler av uka, ble det snarere den hypre uke.
Denne påsken kopierte jeg nemlig mitt eget "Tour de Påske"-opplegg fra 2015 og 2016 og deltok i fem skirenn på åtte dager. Fra lørdag før palmesøndag til påskeaften ble det tre skøyterenn og to stakerenn på til sammen 80 km.
Det er vel ikke direkte snakk om konkurranse-abstinens heller siden jeg også hadde to konkurranser uka mellom Birken og Påske-turnéen, og summerer jeg opp hele mars måned ble den mer hyper enn noen gang med 12 - tolv - konkurranser - inkludert Nattvasan og Birken! Litt sprøtt egentlig, men jeg kan i alle fall konkludere med at Birken ikke satt i kroppen så lenge. Det er vel det eneste positive som kan sies om å gå årets viktigste skirenn i langtur-tempo....
Jeg har allerede "glemt" hvordan de forskjellige rennene gikk, så jeg skal ikke gå i detaljer. De hadde imidlertid noe til felles: Strålende sol og skiføre. De to klassisk-rennene gikk helt klart best. Selv om jeg var dødssliten på start på Munksjørennet etter det tøffe tremila i fristil på Sjusjøen dagen før, våknet kroppen og gjorde en brukbar figur. Resten av uka var egentlig kroppen ikke sliten, og tirsdagens Narkut på gamle trakter var trolig mitt beste skirenn på hele sesongen.
Med under 20 minus fra morgenen av i Femundsmarka var føret heller trått, men det ble å "stake lell". Etter å ha brukt den første lettkuperte delen til å få i gang motoren, dro diesel-lokomotivet på et tog med bl.a. Jan Erik og Rune helt til nedkjøringa mot mål. Med et klønete fall øverst i lia, ble det bare nesten, men likevel moro å være med å kjempe "to the bitter end".
Etter Narkuten ble jeg dessverre tett i brystet så både Egebergrennet og Monsterbakken fortonet seg akkurat som i hele januar med surkling i brystet da det det gjaldt som mest i begge monsterbakkene. Den opp på fjellet fra Hodalen var klart verst siden den er fire ganger så lang som den gamle Birkebeinerbakken på Sjusjøen.
Skøytinga denne vinteren har uansett vært en stor skuffelse. I tur og orden har jeg slitt med padlinga i Hafjell Skimarathon, Nattvasan og nå i alle tre påskerennene. På de to siste, Egebergrennet og Monsterbakken Opp, har jeg vært nødt til å gire helt ned i førstegir, dvs. glidende fiskebein i typiske padlebakker. Til tross for dobbelt så mange km i fristil sammenliknet med foregående sesong, har framgangen uteblitt. Grunnen tror jeg bestemt er hamstringsskaden som gjør meg stiv og til slutt kraftløs i motbakkene når jeg ikke greier å spenne av. Nå er jeg veldig spent på hvordan de samme skinkestrengene vil reagere når jeg skal prøve å løpe annenhver dag fram til skisesongen definitivt er over. Det kan fort skje med flagg i ryggsekken på Sjusjøen 17. mai....
Denne påsken kopierte jeg nemlig mitt eget "Tour de Påske"-opplegg fra 2015 og 2016 og deltok i fem skirenn på åtte dager. Fra lørdag før palmesøndag til påskeaften ble det tre skøyterenn og to stakerenn på til sammen 80 km.
Det er vel ikke direkte snakk om konkurranse-abstinens heller siden jeg også hadde to konkurranser uka mellom Birken og Påske-turnéen, og summerer jeg opp hele mars måned ble den mer hyper enn noen gang med 12 - tolv - konkurranser - inkludert Nattvasan og Birken! Litt sprøtt egentlig, men jeg kan i alle fall konkludere med at Birken ikke satt i kroppen så lenge. Det er vel det eneste positive som kan sies om å gå årets viktigste skirenn i langtur-tempo....
Påskeprogrammet 2018 så sånn ut:
Lørdag 24.03 - Sjusjøen Fri - 28 km
Søndag 25.03 - Munksjørennet - 10 km
Tirsdag 27.03 - Narkuten - 19 km
Torsdag 29.03 - Egebergrennet - 23 km
Lørdag 31.03 - Monsterbakken Opp -1 km
Lørdag 31.03 - Monsterbakken Opp -1 km
 |
| Påsketour-renn 1 - På p)allen på Sjujsøen Fri. (Foto: Lisbeth Syljuberget) |
 |
| Påsketour-renn 2 - Starten på Munksjørennet (Foto: Randi Elin Lutnæes) |
Med under 20 minus fra morgenen av i Femundsmarka var føret heller trått, men det ble å "stake lell". Etter å ha brukt den første lettkuperte delen til å få i gang motoren, dro diesel-lokomotivet på et tog med bl.a. Jan Erik og Rune helt til nedkjøringa mot mål. Med et klønete fall øverst i lia, ble det bare nesten, men likevel moro å være med å kjempe "to the bitter end".
 |
| Påsketour-renn 3- Lokomotiv i Narkuten. (Foto: Pål Ove Lilleng) |
 |
| Påsketour-renn 4 - Ergelig uten pust i Egebergrennet. (Foto: Randi Elin Lutnæs) |
Skøytinga denne vinteren har uansett vært en stor skuffelse. I tur og orden har jeg slitt med padlinga i Hafjell Skimarathon, Nattvasan og nå i alle tre påskerennene. På de to siste, Egebergrennet og Monsterbakken Opp, har jeg vært nødt til å gire helt ned i førstegir, dvs. glidende fiskebein i typiske padlebakker. Til tross for dobbelt så mange km i fristil sammenliknet med foregående sesong, har framgangen uteblitt. Grunnen tror jeg bestemt er hamstringsskaden som gjør meg stiv og til slutt kraftløs i motbakkene når jeg ikke greier å spenne av. Nå er jeg veldig spent på hvordan de samme skinkestrengene vil reagere når jeg skal prøve å løpe annenhver dag fram til skisesongen definitivt er over. Det kan fort skje med flagg i ryggsekken på Sjusjøen 17. mai....
 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Påsketour-renn 5 - Moro selv uten motor i Monsterbakken Opp. (Foto: Kjell Arild Andersen) Konkurranserapport - mars 2018:
|
