Drømmen om flere skribenter
Høsten 2004, på vei til Furumomila, jeg skulle løpe 10 kilometer, jeg skulle lage min første kondisreportasje, og i passasjersetet satt en ung jypling ved navn Sindre Buraas. Det var en minnerik dag. Jeg husker Sindre, jeg husker reportasjen, jeg husker ikke mitt eget løp!
Nå etterpå er det gøy å mimre tilbake til dagen da det 15 år game løpsfantomet viste seg skikkelig fram for første gang med å løpe på 16:08 på 5-kilometeren i Furumoterrenget. Han vant selvsagt klassen, men var også bare 19 sekunder etter totalvinneren. Den kvelden skrev jeg altså min aller første lille kondisreportasje, et fint minne i seg selv.
Siden har jeg skrevet utallige omtaler av hurdølingen på Kondis.no, og det er kontakten med slike fine idrettsfolk som gjør reporterjobben på kondis.no så interessant. Man treffer stjerner som Sindre, man treffer supermosjonister, og man treffer ivrige løpere av alle kategorier. Nesten uten unntak liker alle å bli tatt bilde av, og å bli nevnt i omtalene, så en kondisreporter er en populær fyr i kulissene - slik føles det i alle fall.
Nå 14 år senere er jeg deltidsansatt med oppgaver tett på dugnadsjobben jeg gjorde i 10 år, men det er tiden som frivillig som egentlig var den beste. Forpliktelsene er liksom ikke de samme som frivillig reporter, som hva man opplever som ansatt.
Noe av det jeg nå er mest opptatt av er at flere skal få kjenne på denne gleden med å være Kondis-reporter. Det er ikke slik at man forplikter seg til en masse, det må tilpasses den enkeltes tid og muligheter. Det man ikke kan, er det mulig å lære - og oppfølgingen av nye reportere er noe av det triveligste jeg gjør; enten det dreier seg om redaksjonelle spørsmål, publiseringsverktøyet, fotografering eller annet. Man kan starte med enkle ting, og få hjelp med publiseringen, og deretter utvilke seg i den grad man har lyst.
Det som er sikkert er at vi veldig gjerne vil ha flere reportere som kan hjelpe oss å dekke kondisjonsidrett over hele Norge. Hvis jeg snakker pent med daglig leder er det også mulig å hjelpe til med anskaffelse av fotoutstyr - og noe kjøregodtgjørelse. Vi er bedre forspent med reportere i noen områder enn andre, men selv om jeg nedenfor nevner et par områder der vi særlig er på jakt etter reportere, skal du bare ta kontakt dersom du har lyst til å prøve deg som Kondis-reporter.
En av våre ferskeste reportere, som på halvannet år har blitt en drevet skribent kan du lese om her: Bli kjent med vår nye reporter i nord
Hva jeg ønsker meg til jul? Kondis-reportere i Buskerud og Trøndelag
Hvor er behovet størst? Jeg kunne ramset opp mange distrikter, men Buskerud og Trøndelag er nok de mest prekære (høres ille ut) områdene der jeg drømmer om egne reportere. Erfaringsmessig har de fleste reporterne vært løpere som likevel er rundt på mange løp, men det er ingen forutsetning. Man kan også lage reportasjer hjemmefra uten å være til stede på løpene.
Vi i kondis sentralt bruker veldig mye tid - med små ressurser - for å lage omtaler og reportasjer fra konkurranser i de områdene vi mangler lokale reportere. Det gjør vi med glede, men tiden strekker naturligvis ikke til for å dekke så mye som vi ønsker. Kondis.no er i stor grad bygd opp rundt dugnadsinnsatsen til våre mange frivillige. Takket være våre mange medlemmer kan vi ha en minimumsbemanning, men grunnmuren er der ute - de som skriver for oss på frivillig basis.
Bli med da vel?
Med kondisjonert hilsen fra Olav
kondis@kondis.no
