Jakob Ingebrigtsens 12.48,45-bragd på 5000 m i Firenze

Hva innebærer egentlig prestasjonene vi ser på tv, leser om i avisene, hører på radiosporten eller blir gjenfortalt fra venner og bekjente? Får vi en reflektert forståelse gjennom disse kanalene? Hvor raskt er egentlig «sinnsykt raskt» og «sjukt imponerende»?

I spalten Under lupen studeres ulike prestasjoner med lupe for å kunne oversette de til menneskelige termer. Slik gir vi en injeksjon av kunnskap og innsikt, og bragdene vil settes i perspektiv.

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 7-2021

Arrangøren slo virkelig på stortromma da de organiserte det desidert beste 5000 meter-feltet verden hadde sett på lenge. Det sier en del at kringkasteren ikke engang tok seg tid til å introdusere regjerende verdensmester på 5000 m, Muktar Edris (12.54,83). I buketten av verdensstjerner på startstreken var blant annet Iguider Abedelaati (12.59,25), Birhanu Balew (12.56,26), Mohammed Ahmed (12.47,20), Hagos Gebrhiwet (12.45,82) og Telahun Haile Bekele (12.52,98). Joshua Cheptegei (12.35,36 – verdensrekordholder på 5000 m og 10 000 m) var naturligvis likevel den største favoritten.

Det faktum at 20 år gamle Jakob Ingebrigtsen var representert i «5000-meterens gode selskap», er en bragd i seg selv. At han på forhånd uttale at han ikke reiste til Italia for å ta tape, bygget opp forventningsnivået i det norske publikum. Det er likevel noe helt annet å faktisk hevde seg – for ikke å snakke om å vinne.

12.50-grensen

Jakob hadde selv den tidligere norske rekorden på fantastiske 13.02,03. I sitt forrige løp på distansen ble han nummer fem under VM i Doha 2019. 20 måneder gjør gullkalven i norsk friidrett eldre og forhåpentligvis bedre. Samtidig er det såpass lang tid at det skapte et visst usikkerhetsmoment.

På forhånd ble den europeiske rekorden på 12.49,71 nevnt. Det blir bortimot respektløst å forvente prestasjoner av denne rangen – selv for han som er europeisk rekordholder på 1500 m (3.28,68) og 2000 m (4.50,01). Jakob har allerede stadfestet sin posisjon som et av idrettens største ikon. Det gir derimot langt fra noen garanti for tider under 12.50,00 på 5000 m.

Løperlegenden Hicham El Guerrouj (verdensrekordholder på både 1500 m med 3.26,00, Mile med 3.43,13 og 2000 m med 4.44,79) løp aldri fortere enn 12.50,24 på 5000 m. Mo Farah ble to ganger olympisk mester og tre ganger verdensmester på distansen, men løp aldri fortere enn 12.53,11.

Listen med legender som hadde brutt 12.50-grensen talte «kun» 21 løpere. Ingen av disse har løpt under 3.29,00 på 1500 m. Ettersom Jakob står notert med 3.28,68 på 1500 m, ville det altså kreves en bokstavelig talt enestående bragd. Det blir per definisjon vanskelig å finne ord som gir tilstrekkelig honnør til slike bragder. Likevel, for virkelig å erkjenne nivået på bragden i Firenze, kan det være hensiktsmessig å legge prestasjonen under lupen.

Optimalt løpsopplegg

12.48,45 tilsvarer en gjennomsnittsfart på ≈ 23,45 km/t eller 2.33,6 min/km. Kun en brøkdel av befolkningen evner å sprinte 100 meter på ca. 15,5 sekunder. De fysiske kravene som stilles for å opprettholde farten over 5000 meter er kolossale!

Da fartsholderen, Ryan Gregson, ledet feltet til passering 200 meter på 29,7 sekunder, lå Jakob som vanlig nokså beskjedent plassert. Standarden var likevel også satt for hans del med 30,6. En innbitt og bestemt Jakob la seg raskt inn til listen og ble med på toget i niendeposisjon. Deretter ble (heldigvis) farten redusert en smule, med sikte på 2.35,00 per kilometer.

Den første haren fikk tidlig nok, men Robert Kiprop Koech ledet feltet igjennom 1000 m på pinlig nøyaktig 2.35,01. Jakob lå fremdeles på niendeplass og passerte ca. halvannet sekund etter, på 2.36,6. Ved passering 2000 m hadde verdensrekordholder Cheptegei tatt over som lokfører. Toget gikk igjennom punktet på 5.11,87. Jakob hadde avansert én plass etter harens kapitulasjon. Med 5.13,5 var han nå nummer åtte i løpet.

Transportetappen

Svært mange har erfaring med distansen 3000 meter da øvelsen av mange regnes som den mest målbare og sikre testen for aerob kapasitet. Denne kvelden i Firenze utgjorde 3000 m bare transportetappen. Likevel passerte teten på 7.44,55. Jakob hadde her gitt noen meter, men var rolig som skjæra på tunet og jobbet seg stadig opp i feltet. Fra femteposisjon klokket han 7.46,7.

Da Cheptegei ledet feltet igjennom 4000 m på 10.17,93, var Jakob i aller høyeste grad med i teten. Fra fjerdeposisjon noterte han 10.18,5. Plutselig kunne man tillate seg å leke med tanken om at Jakob faktisk kunne bryte 12.50-grensen. I så fall måtte han beinfly den siste kilometeren raskere enn 2.31,5. Kunne det gå?! Fra kommentatorboksen uttalte en tydelig entusiastisk, men samtidig reflektert Jann Post: «Det er norsk idrettshistorie vi er vitne til her nå. Det er enorm løping!»

Med to runder igjen passerte Jakob på 10.50,0. Han måtte altså avslutte en 5000 meter med en 800 meter under to minutter for å snike seg under 12.50. Nest siste runde ble tilbakelagt på 62,4 og Jakob var fremdeles med i kampen om seieren i Diamond League-løpet. Med 11.52,4 var han samtidig på skuddhold til europeisk rekord (12.49,71).

Jakob lot ikke sjansen gå fra seg og klinte til med en 56-runde. Med 27,25 på siste 200 m, stormet han inn til 12.48,45 – over halvsekundet foran nærmeste konkurrent, Hagos Gebrhiwet. Joshua Cheptegei ble knust med 6,24 sekunder – etter å ha ligget på hjulet til Jakob med én runde til mål!

I fare for å bli historieløs vil jeg likevel råde meg til å påstå det er makeløst i norsk langdistanseløping. Det er også én av de største norske kondisjonsprestasjonene gjennom alle tider. Det blir umulig og unødvendig å rangere blant de største, men det må uansett være helt der oppe med Hjalmar «Hjallis» Andersens OL-gull på 10 000 m i 1952, Grete Waitz’ VM-gull på maraton i 1983, Ingrid Kristiansens verdensrekord på 10 000 m med 30.13,74 i 1986, Johan Olav Koss’ OL-gull på 10 000m i 1994, Vebjørn Rodals OL-gull på 800 m i 1996 og Bjørn Dæhlies OL-gull på femmila i 1998. Ifølge det internasjonale friidrettsforbundets indeks, tilsvarer 12.48,45 en maraton på 2.05.00. Legenden Sondre Nordstad Moens står foreløpig bokført med 2.05.48.

Alt klaffet

Jakob gjorde tilsynelatende «alt» riktig. Det er på ingen måte gitt at han noensinne vil løpe raskere på distansen. Det kan anses som et bortimot optimalt løpsopplegg med følgende km-splitter: 2.36,6 - 2.36,9 - 2.33,2 - 2.31,8 - 2.29.9. Går man enda mer detaljert til verks får man følgende rundetider: 1.01,9 - 1.04,0 - 1.02,0 - 1.03,1 - 1.02,5 - 1.01,2 - 1.02,0 - 1.00,3 - 0.59,8 - 1.01,4 - 1.03,1 - 0.59,6 - 27,25 (siste 200 m).

Det er mange ting som skal klaffe for å prestere en slik tid. Du må være i toppform fysisk, skjerpet mentalt, heldig med vær og vind og være på rett sted til rett tid. Du er avhengig av andres pacing underveis og må unngå uhell. Videre må du spille dine egne kort på best mulig vis og utnytte eget potensiale til det fulle. Det er ytterst sjelden alt klaffer samtidig.

Jann Post var førstemann til å ytre reflekterte vurderinger av løpsopplegget: «Han slår dem alle samme. Det er så enormt klokt løpt. Da farten går opp underveis, blir han ikke med, men tar luken gradvis og slår til i nøyaktig riktig øyeblikk. Dette er én av de største utholdenhetsprestasjonene gjort av en nordmann noensinne.»

Artikler i denne serien

Aleksandr Sorokins 309,399 km på 24-timersløp under lupen
Breaking 4 – den magiske grensa på 1500 m
Joshua Cheptegeis 10 000 meter på 26.11,02 under lupen
«Slaget på Spikkestad» – Karoline Bjerkeli Grøvdals 5 km på 15.04 under lupen
Kibiwott Kandies 57.32 på halvmaraton under lupen
Karoline Bjerkeli Grøvdals 10 km på 30.32 under lupen
Joshua Cheptegeis 5000 m på 12.35,36 under lupen
Jakob Ingebrigtsens 1500 m på 3.28,68 under lupen
Henrik Ingebrigtsens 3000 m på 7.36,85 under lupen
Sondre Nordstad Moens 10 000 m på 27.24,78 under lupen
Ingrid Kristiansens maraton på 2.21.06 under lupen
Eliud Kipchoges maraton på 1.59.40,2 under lupen
Sondre Nordstad Moens maraton på 2.05.48 under lupen
Filip Ingebrigtsens 1500 meter på 3.30,01 under lupen
Marius Bakkens 5000 meter på 13.06,39 under lupen
Grete Waitz’ 3000 meter på 8.31,75 under lupen
Kristian Blummenfelts 3.29.04 på Ironman 70,3 under lupen
Therese Johaugs Lysebotn Opp på 31.18 under lupen
Vebjørn Rodals 800 meter på 1.42,58 under lupen

Gullgutt: Det er blitt mye heder på Jakob Ingebrigtsen som både setter rekorder og tar medaljer i internasjonale mesterskap. (Foto: Bjørn Johannessen)