Aleksandr Sorokins 309,399 km på 24-timersløp under lupen

Hva innebærer egentlig prestasjonene vi ser på tv, leser om i avisene, hører på radiosporten eller blir gjenfortalt fra venner og bekjente? Får vi en reflektert forståelse gjennom disse kanalene? Hvor raskt er egentlig «sinnsykt raskt» og «sjukt imponerende»?

I spalten Under lupen studeres ulike prestasjoner med lupe for å kunne oversette de til menneskelige termer. Slik gir vi en injeksjon av kunnskap og innsikt, og bragdene vil settes i perspektiv.

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 6-2021

Verdensrekord er åpenbart fantastisk og oppsiktsvekkende. Likevel kan man argumentere for at ultraløperne ikke får den anerkjennelsen de fortjener da Ola Nordmann (naturligvis) ikke har et spesielt sterkt forhold til det å løpe i ett døgn. Selv utpregede ultraløpere bedriver gjerne ikke slike kraftanstrengelser. 309,399 kilometer fremstår for mange «bare» som en ekstremt lang distanse – eksemplifisert ved strekningen langs E18 fra bygrensen i Oslo til Kristiansand. Setter man prestasjonen i perspektiv, får man i det minste muligheten til å fatte bragden. Slik vil man også kunne anerkjenne og hylle den.

Gjennomføringen

Det ble løpt i en asfaltert runde på 1725 meter under antatt optimale forhold for denne type konkurranse. To av ultraløpingens beste utøvere, litauiske Aleksandr Sokorin og ukrainske Andrii Tkachuk, skulle utkjempe en krig mot hverandre og ikke minst mot 24-timersklokka. Duoen var tidlig på skjema til ny verdensrekord, med rundetider mellom 7.50 og 7.55, som tilsvarer 4.33-4.36 min/km. Kouros’ verdensrekordskjema krevde 4.45 min/km i snitt, så den første halvdelen må sies å ha vært svært optimistisk.

Det faktum at ingen i historien, foruten verdensrekordholderen Kouros selv, inntil denne dag hadde løpt mer enn 286 kilometer, understreker optimismen. Det var ingen selvfølgelighet at noen en gang skulle være i nærheten av verdensrekorden – selv ikke den tidligere verdensmesteren på 24-timers løp, Aleksandr Sorokin.

Selv om det ble en smule tøffere for ukrainske Tkachuk mot slutten, tilbakela han likevel smått utrolige 295,363 kilometer. Etter 23 timer med monotont trav måtte selv Sorokin opp i rundetider til mellom 8.10 og 8.15. Det var på ingen måte en sprekk da dette faktisk tilsvarer hastigheten til den tidligere, legendariske verdensrekorden.

Med 33 minutter igjen var rekorden passert. En hel ultraverden var nok en blanding av begeistret og sjokkert! Utallige ultraløpere har målt kreftene mot døgnet siden idrettens begynnelse. Ingen, foruten Kouros, hadde gjennomført med en høyere snitthastighet enn 5.02 min/km (286 kilometer). Sorokin snittet på 4.39 min/km, altså 23 sekunder raskere for hver eneste kilometer!

Det kan i denne sammenheng også nevnes at norgesrekorden til Bjørn Tore Kronen Taranger er på fantastiske 257,606 kilometer. Det tilsvarer 5.36 min/km eller 10,7 km/t, altså bortimot ett minutt lenger tid på hver kilometer eller 1,2 km/t saktere enn Sorokins nye verdensrekord. På dette nivået er forskjellen enorm!

Hvor lenge hadde du holdt følge?

En hastighet på 4.39 min/km høres for mange ikke skremmende ut i «fordøyelige doser». Farten tilsvarer eksempelvis 23.15 på 5 km, 46.30 på 10 km og 1.38.06 på halvmaraton. Om man derimot skal løpe lenger enn syv maraton i ett strekk, og hver av disse må tilbakelegges på 3.16.12, får man en ørliten indikasjon på at det krever visse forutsetninger.

For å stå distansen kreves eksepsjonell muskulær utholdenhet. Musklene må evne å utføre en monoton bevegelse oppsiktsvekkende lenge, uten å bli utmattet. Like utslagsgivende er nok ikke et skyhøyt maksimalt oksygenopptak og enorme fartsressurser. Likevel må disse faktorene være på et visst nivå. 13 km/t skal ikke oppleves mer anstrengende enn at pulsen holdes relativt lav, og at man ikke behøver å anstrenge muskulaturen nevneverdig. Det settes videre krav til strategi, planlegging og gjennomføring med tanke på væske- og næringsinntak. Det siste impliserer både den tekniske utførelsen av inntaket i bevegelse og kroppens evne til å absorbere og nyttiggjøre seg av næringen. I løpet av ett døgns løping må man gjerne også på toalettet ved noen anledninger. Tiden stopper som kjent aldri, noe som betyr at Sorokin måtte kompensere for «tapt tid» med raskere løping for å oppnå 4.39 min/km i snittfart.

Det er likevel ikke til å stikke under en stol at slike prestasjoner også krever enorme mentale egenskaper. Man må tåle å ha det svært vondt, svært lenge. Man må opprettholde konsentrasjonen og fokuset. Videre må man evne å visualisere og promotere et konstruktivt tankesett. Selv om Sorokins fysiske kapasitet åpenbart var finpusset for oppdraget, indikerer 309,399 kilometer at han også vant en stor mental seier!

Uslåelig?

Den tidligere verdensrekorden til gresk-australske Yiannis Kouros’ (303,306 kilometer) ble av fagfolk ansett som et monument innen ultraløping. Enkelt spekulerte i at rekorden ville stå i bortimot 100 år. Slik idretten har utviklet seg, er likevel 24 års levetid for en verdensrekord svært lenge. Nå må historiebøkene skrives om. Det fagfolk omtaler som «tidenes beste verdensrekord i ultraløp» tilhører litauiske Aleksandr Sorokin. Det er vanskelig å forestille seg at noen skal overta tronen i nær fremtid. Samtidig er ordtaket «rekorder står for fall» kanskje mer aktuelt enn noensinne.

Artikler i denne serien

Aleksander Sorokins 309.399 km på 24-timers under lupen
Breaking 4 – den magiske grensa på 1500 m
Joshua Cheptegeis 10 000 meter på 26.11,02 under lupen
«Slaget på Spikkestad» – Karoline Bjerkeli Grøvdals 5 km på 15.04 under lupen
Kibiwott Kandies 57.32 på halvmaraton under lupen
Karoline Bjerkeli Grøvdals 10 km på 30.32 under lupen
Joshua Cheptegeis 5000 m på 12.35,36 under lupen
Jakob Ingebrigtsens 1500 m på 3.28,68 under lupen
Henrik Ingebrigtsens 3000 m på 7.36,85 under lupen
Sondre Nordstad Moens 10 000 m på 27.24,78 under lupen
Ingrid Kristiansens maraton på 2.21.06 under lupen
Eliud Kipchoges maraton på 1.59.40,2 under lupen
Sondre Nordstad Moens maraton på 2.05.48 under lupen
Filip Ingebrigtsens 1500 meter på 3.30,01 under lupen
Marius Bakkens 5000 meter på 13.06,39 under lupen
Grete Waitz’ 3000 meter på 8.31,75 under lupen
Kristian Blummenfelts 3.29.04 på Ironman 70,3 under lupen
Therese Johaugs Lysebotn Opp på 31.18 under lupen
Vebjørn Rodals 800 meter på 1.42,58 under lupen

Leder an:Karoline Bjerkeli Grøvdal er den av de norske som er aktive i dag, som ligger best an til å klare ei tid under 4 minutter på 1500 m. Men fokuset hennes er på lengre distanser, og sjøl med fullt fokus på 1500 m, så ville det ikke vært noen lett oppgave å forbedre seg med godt over sekundet per runde. (Foto: Arne Dag Myking)