Karoline Bjerkeli Grøvdals 14.31,07 på 5000 m under lupen

Hva innebærer egentlig prestasjonene vi ser på tv, leser om i avisene, hører på radiosporten eller blir gjenfortalt fra venner og bekjente? Får vi en reflektert forståelse gjennom disse kanalene? Hvor raskt er egentlig «sinnsykt raskt» og «sjukt imponerende»?

I spalten Under lupen studeres ulike prestasjoner med lupe for å kunne oversette de til menneskelige termer. Slik gir vi en injeksjon av kunnskap og innsikt, og bragdene vil settes i perspektiv.

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 6-2022

Grøvdal er norgesrekordholder på 1 mile, 3000 m hinder, 5 km og 10 km gateløp, og hun har bestenoteringer (uoffisielle norgesrekorder) på 2000 m og 2000 m hinder. Inntil videre er hun også på jakt etter rekordene på 1500 m (foreløpig nr. 3), 3000 m (foreløpig nr. 2) og 10 000 m (foreløpig nr. 3).

Om hun skulle legge ned en helhjertet satsing, er det heller ikke utenkelig at hun kan overta tronen på halv- og helmaraton.

36 år gammel rekord

Tronen på favorittdistansen 5000 m har vært okkupert av Ingrid Kristiansen siden 1986! I 36 år har 14.37,33 vært omtalt som en «uslåelig» norgesrekord. Foruten Karoline selv – som sto loggført med 14.43,26 fra 2021 – har bare Susanne Wigene vært i nærheten med 14.48,53 fra 2005. Selv Grete Waitz og Gunhild Halle Haugen må kunne sies å være et hav bak på dette nivået med henholdsvis 15.08,80 (i 1982) og 15.09,00 (i 1996). Til Grete Waitz’ forsvar skal det dog sies at 5000 m bare unntaksvis ble løpt på den tida Grete satset på baneløp.

I skrivende stund tilhører det sjeldenhetene at noen norske løpere er innenfor ett minutt bak Kristiansens mosegrodde monument av en norgesrekord!

Tronarving

Karoline Bjerkeli Grøvdal har alltid blitt sammenlignet med løperlegendene Grete Waitz og Ingrid Kristiansen. Den stolte kulturarven i kvinnelig langdistanseløping er muligens en forklaring på hvorfor hun ikke har fått mer anerkjennelse. Det er derimot ingen unnskyldning for at tronarvingen ikke har fått den hyllesten hun fortjener. AnkerMed denne teksten ønsker Kondis å sette Karolines prestasjon på 5000 m i perspektiv og stadfeste hennes tittel som dagens ubestridte løpedronning i Norge.

Lang merittliste

Karoline har over en 15-årsperiode opparbeidet en solid merittliste. Hun er blant annet europamester for junior to ganger på 3000 m hinder og én gang på 5000 m, samt bronsevinner i ungdoms-VM på 2000 m hinder. Videre har Karoline EM-bronse på 3000 m hinder og 10 000 m. I EM terrengløp hadde hun høstet fire bronsemedaljer og én sølvmedalje før hun i 2021 endelig ble europamester i Dublin. I NM-sammenheng har det egentlig bare vært snakk om hvor mange ganger hun har stilt opp. Foreløpig har det gitt henne 22 NM-gull, fordelt på 1500 m (2), 5000 m (5), 3000 m hinder (5), 2 km terrengløp (2), 6 km terrengløp (4) og terrengstafett (4).

I en stor bukett av fantastiske personlige bestenoteringer har hennes 3000 m hinder (1210 poeng) og 10 km gateløp (1218 poeng) fremstått som de flotteste blomstene, inntil nå. I henhold til det internasjonale friidrettsforbundets indeks overgår 14.31,07 på 5000 m under Bislett Games 2022 disse med sine 1220 poeng.

Man skal ta slike vurderinger – og ikke minst sammenligninger med andre distanser og øvelser – med en klype salt. Likevel, det er fristende å nevne at det tilsvarer 8.26,81 på 3000 m, 9.09,71 på 3000 m hinder og 1.05.42 på halvmaraton – altså godt under nåværende norgesrekorder på distansene. Kun Ingrid Kristiansen daværende verdensrekord på 10 000 m på 30.13,74 rangeres bedre med 1237 poeng.

Det kan med andre ord argumenteres for at Karolines bragd er blant det ypperste som har skjedd i norsk langdistanse. Det var et stort steg for Karoline selv, men også for norsk friidrett. Det sies at det er større lykke forbundet med å gi enn å få. Karoline ga det norske idrettsfrelste publikum en kjærkommen norsk rekord. Alle unte henne den, men hun opplevde også selv en stor tilfredsstillelse. Selv definerte Karoline det som «den beste dagen i mitt liv».

Frontløp med negativ splitt

14.31,07 tilsvarer en gjennomsnittsfart på ≈ 20,7 km/t eller 2.54 min/km. For å sette det i perspektiv for deg selv, kan du stille tredemølla inn på denne farten, eller ta turen til nærmeste friidrettsbane å forsøke å løpe én runde på 69,7 sekunder. Det krever hurtighet bare å oppnå denne hastigheten. De fysiske kravene som stilles for å opprettholde farten over 12,5 runder er kolossale!

Karoline hadde derimot ikke nevneverdig drahjelp av verken tredemøller eller fartsholdere. Hun måtte gjøre store deler av drajobben selv. Karoline tok initiativet i løpet og la seg i front ved passering 2700 m. Der ble hun værende i fem runder – til bare risterunden gjensto.

I striregnet på Bislett, side om side med lysharen, evnet Karoline å gjennomføre et bortimot perfekt løpsopplegg: Lett progressivt med negativ splitt. Km-passeringene ble som følger: 2.56,6 - 2.56,5 - 2.55,5 - 2.53,9 - 2.48,6. Sisterunden ble tilbakelagt på 65,5 sekunder og fantastiske 14.31,07 var et faktum. Ingrid Kristiansens 36 år gamle, «uslåelige» norgesrekord var utklasset.

En løper i stadig blomstring

Man skal passe seg for å snakke om en kvinnes alder. I Karolines tilfelle er det muligens ikke like kontroversielt å stadfeste at hun er en 32-åring i stadig blomstring. Treneren Knut Jæger Hansen mener hun kan være på topp under VM i 2025 og holde seg der til OL i 2032. Utsagnet er faglig forankret, ispedd mye erfaring. Hansen er selv fysioterapeut og har trent kvinner i sine beste aldre. Prognosen gir håp for en lykkelig fremtid, med en rekke EM, VM, OL, DL, NM, samt både gate- og terrengløp.

Karoline har i 30-årene allerede perset på 1500 m (4.03,07 – 2021), 3000 m (8.33,47 – 2021), 5000 m (14.31,07 – 2022), 10 000 m (30.50,84 – 2021), 5 km gateløp (15.04 – 2020), 10 km gateløp (30.32 – 2020) og halvmaraton (1.08.07 – 2022). Får hun sjansen i et felt, vil hun sannsynligvis også perse grovt på 1 mile, 2000 m og 3000 m hinder.

Karoline er i stadig blomstring og kan bedre samtlige av disse tidene i mange år fremover. En vakker dag får vi kanskje også se henne overta tronen på maratondistansen? Fremtidige rekorder er minnene man trener for å oppnå!

Gratulasjon: Ikke lenge etter målgang ble Karoline Bjerkeli Grøvdal gratulert med bragden av den tidligere rekordholderen, Ingrid Kristiansen. (Foto: Runar Gilberg)

Artikler i denne serien

Letesenbet Gideys 1.02.52 på halvmaraton under lupen
Jakob Ingebrigtsens 12.48,45-bragd på 5000 m i Firenze
Aleksandr Sorokins 309,399 km på 24-timersløp under lupen
Breaking 4 – den magiske grensa på 1500 m
Joshua Cheptegeis 10 000 meter på 26.11,02 under lupen
«Slaget på Spikkestad» – Karoline Bjerkeli Grøvdals 5 km på 15.04 under lupen
Kibiwott Kandies 57.32 på halvmaraton under lupen
Karoline Bjerkeli Grøvdals 10 km på 30.32 under lupen
Joshua Cheptegeis 5000 m på 12.35,36 under lupen
Jakob Ingebrigtsens 1500 m på 3.28,68 under lupen
Henrik Ingebrigtsens 3000 m på 7.36,85 under lupen
Sondre Nordstad Moens 10 000 m på 27.24,78 under lupen
Ingrid Kristiansens maraton på 2.21.06 under lupen
Eliud Kipchoges maraton på 1.59.40,2 under lupen
Sondre Nordstad Moens maraton på 2.05.48 under lupen
Filip Ingebrigtsens 1500 meter på 3.30,01 under lupen
Marius Bakkens 5000 meter på 13.06,39 under lupen
Grete Waitz’ 3000 meter på 8.31,75 under lupen
Kristian Blummenfelts 3.29.04 på Ironman 70,3 under lupen
Therese Johaugs Lysebotn Opp på 31.18 under lupen
Vebjørn Rodals 800 meter på 1.42,58 under lupen