Idag: Henning Høgheim
Henning Høgheim er en av de virkelige veteranene i Den Norske Løpsorganisasjon og som det tidligere het Den Norske Maratonklubb.
Han har vært formann 2 ganger tidligere.
Les også presentasjonene av styremedlemmene:
Marit Steinmo
Per Gunnar Alfheim
Stig Vangsnes
Christian Prestegård
Henning Høgheim, styremedlem

Jeg er utdannet cand. agric fra Norges landbrukshøgskole og har pedagogisk
utdanning. Jeg er 62 år og pensjonert rektor fra videregående skole, mesteparten av mitt yrkesaktive liv tilbrakte jeg i skolen.
Av bl.a.helsemessige årsaker ble det vel aldri den store susen over de idrettslige prestasjonene, men et bredt interessefelt -og ikke minst at jeg ofret mer tid på administrasjon og igangsetting av idrettsarrantgementer, enn selve treningen, får bli en unnskyldning for middelmådige idrettsprestasjoner.

Mine perser
i løp, er som følger:
- 100 m: 12.9 (1963?)
- 200 m: 27.7 (1965)
- 1500 m: 4.33.7. (1974)
- 3000 m: 9.56.4 (1974)
- 3000 m hinder: 11.18. (UKI-karusellen 1976)
- 5000 m: 17.05. (1977)
-10 000 m: 35.20.3 (1977 - Sturlamila)
-20 km landeveisløp: 1.11.50 (1971)
-20 000 m baneløp: 1.14.20 (Geithus,1979)
-Halvmaraton: 1.19.59 (Olsokløpet, 1980)
-25 km landeveisløp: l.25.53 (1977)
-30 km landeveisløp 1.54. (1974)
- Maraton: 2.43.18 (1977).
 
For noen av persene er jeg litt usikker på sekundene, det gjelder bl.a. 20 000 m baneløp og 30 km landeveisløp. For 10 km har jeg passeringspers på 33.54 og for halvmaraton har jeg passeringspers på 1.17.30. Dette siste viser jo bare at jeg aldri var godt nok trent.
 
Jeg var aktiv langrennsløper - særlig i perioden 1963-1973. Jeg vant kretsrenn 18 km på Grue Finnskog i 1968, kretsmester 30 km kl C i Glåmdal 1968, kretsmester 3 x 10 km stafett i Vest-Telemark 1973 (i de samme løypene hvor NM gikk siste vinter). Spesielt morsomt var det å få gå NM -stafett på Nadderud i 1968, for Kongsvinger IL, sammen med selveste Einar Østby- Einar gikk første etappe og jeg gikk siste. Personlig regner jeg at anleggene for langrenn er betraktelig bedre enn for løping. Men, når tiden skal fordeles på mange gjøremål, er det lettere å ta på løpsskoene enn å smøre langrennsski.

I 1974 ble jeg norsk veteranmester (yngste klasse) på 25 km landeveisløp, i Ås.

Til sammen har jeg løpt 48 maratonløp, hvorav 29 er under 3 timer.

Jeg er sansynligvis den her i landet som har vært initiativtager til flest løps-karuseller og løpsarrangementer. Noen av de arrangementene der jeg har satt pers, har mitt fadderskap, bl.a. 20 000 m baneløp som vi arrangerte på Furumo stadion i Geithus. En viktig årsak til at det er blitt slik, er at jeg har hatt praksis forskjellige steder i østlandsområdet - og satt mitt preg på løps-aktiviteten der jeg har vært.

Som det fremgår av siste KONDIS, har jeg vært formann (som det hette den gang) i 2 periode for Den Norske Maratonklubb (for de yngste: Grunnlaget for DNL som vi har i dag) - jeg har for øvrig vært medlem sammenhengende siden 1964.

Jeg svarte ja da valgkomiteen spurte meg, fordi det kanskje er viktig å ha med en veteran som kjenner til "grunnlagsidealene".

For øvrig er jeg litt opptatt av at organisasjonen nå, tilsynelatende er kommet litt på sidelinjen i forhold til de organisasjoner som har det overordnede lederansvar for løp, nemlig først og fremst NFIF, men også NIF. Da jeg var formann første gang, brukte jeg svært mye tid på å etablere et best mulig forhold til NFIF, hvilket jeg mener jeg så absolutt lykkes med. Jeg tror at DNL har markert en alt for dårlig profil for å hjelpe frem elitenivået for norske
maratonløpere. NFIF skal, etter min mening arbeide for å få frem løpere som løper fortest mulig 42 195 m. For NFIF oppfattes DNL som en organisasjon som først og fremst teller antall fullførte maraton. Dersom jeg var engasjert i NFIF, ville jeg selvsagt ikke brukt ressurser på en slik organisasjon. Og merk: Dette er jo langt unna hensikten med etableringen av DNM. Den Norske Maratonklubb ble etablert av og for eliteløpere. DNL skal selvsagt arbeide for hele bredden innenfor løp, men det må lages en struktur som er "salgbar" til NFIF og NIF - en "faglig samarbeidspakke" som er todelt: 1) Eliteløping og 2)Løping med det helsemessige aspekt
(Der er det neppe plass til så mange 100 kilometersløp...). Jeg vil ta dette opp i det nye styret, vi bør klargjøre den veien vi vil gå- og jeg deltar gjerne som en delegatleder både til NFIF og NIF-der vi i fellesskap trekker opp den veien - "samarbeidsveien" som vi bør "løpe" sammen. Den utrolig klønete behandling NFIF har gitt både Marius Bakken og Jim Svenøy- viser jo at det er behov for et støtteapparat som taler løpernes språk.