Av Per Gunnar Alfheim
For halvannet år siden var jeg moden for operasjon.
Jeg vil i denne reportasjen dele mine erfaringer fra operasjonen med dere, og informere litt generelt om synskirurgi.
Det tok meg flere år å bestemme meg for å korrigere synet med laseroperasjon. Men det tok bare noen sekunder under lasermaskinen å korrigere det da jeg hadde tatt beslutningen. Ikke var det vondt. Ikke var det farlig. Og ikke var det noe form for styr, hverken før eller etterpå.
De tre første månedene etter operasjonen opplevde jeg at synet har blitt litt uklart, omtrent som jeg så før, på et av øynene i kanskje 3-5 minutter. Dette har ikke inntruffet daglig, og det har ikke sjenert meg. Jeg er blitt informert om at det er normalt, og at det gradvis forsvinner.
Et lite mirakel!
Det føles som et lite mirakel å sitte her nå med godt syn! Jeg hørte om det og leste om det og trodde det var mulig. Men det var på en måte helt uvirkelig før jeg fikk oppleve det med selvsyn. Det er helt utrolig at det går an! Helt siden jeg var en liten gutt har jeg vært nærsynt og hatt skjeve hornhinner. Og så plutselig – som ved et trylleslag – kunne jeg kaste linser og briller, og likevel se godt! Det er absolutt helt fabelaktig – i mine øyne i hvert fall - hva litt lynkjapp kirurgi kan utrette.
Et regnestykke
Laseroperasjon av synet finnes i ulike varianter og prisklasser. Prisen for operasjonen som jeg ble anbefalt - en såkalt Lasik-operasjon – var 33.000 kroner. Det er prisen uansett om man skal ha korrigering av både lang- eller nærsynthet og av skjev hornhinne, eller bare én av delene. Bruk av linser har man regnet ut koster i snitt 2500 kroner pr år, og briller i snitt 1500 kroner pr år. De tallene stemmer nok ikke for meg. Jeg har sluppet vesentlig billigere fra både brille- og kontaktlinsehold. Likevel er jeg enig i konklusjonen på regnestykket: Langvarig bruk av briller og linser er normalt dyrere enn en øyelaseroperasjon. Jeg tror ikke det går mye mer enn ti år, før mine brille- og linseutgifter overstiger kostnadene for en slik øyelaseroperasjon som jeg har tatt.
Noe herk
Som langdistanseløper har jeg stadig opplevd situasjoner der linser og briller har vært noe herk. Også når jeg har drevet med sykling, ski, svømming, roing og andre uteaktiviteter, har jeg ofte ønsket linsene eller brillene ”dit pepperen gror”. Mange kjenner seg sikkert igjen når jeg nevner dugg, regn og smuss på brillene, og tørre, kløende eller stikkende kontaktlinser som er uklare å se gjennom, og en befrielse å ta av seg!
Og så er det et evig styr med linser når de skal av og på og renses og skylles og oppbevares. Jeg har prøvd mange typer kontaktlinser, men aldri blitt venn med noen av dem. Når det er behov for å bruke solbriller er det også pyton med briller, men da er kontaktlinser ok.
Under konkurranser kan redusert syn i noen tilfeller virket negativt inn på resultatet, særlig når det er mørkt og/eller regner og dugger, som jeg opplevde for eksempel i VM 24-timers i Brno i 2004. Brillene mine var til slutt så regnvåte, duggete og tilsmusset at jeg knapt så noe. Det var et under at jeg ikke løp rett frem i en sving eller tråkket skjevt på en fortauskant eller noe, og skadet meg! Det gikk bra, men uansett tror jeg man løper dårligere når man ikke ser veien foran seg ordentlig. I min 48-timersdebut for to år siden ble jeg spesielt rammet av dårlig belysning. Etter å ha løpt med kontaktlinser en hel dag, var de så tørre, uklare og ubehagelige å ha på, at jeg røsket dem ut. Brillene mine hadde jeg mistet. Ikke ideelt akkurat!
Grunner for at jeg nølte lenge
Det er flere grunner til at jeg nølte lenge før jeg opererte. Høy pris, kanskje litt vantro og frykt holdt meg lenge tilbake. Også min optiker bidro til å holde meg tilbake. Han klarte lenge å få meg til å tro at kontaktlinser og briller er det jeg hadde å velge mellom.
”Glem synskirurgi nå når du er i din alder og øynene forandrer seg, og du blir mer og mer langsynt år for år. Kontaktlinser er løsningen for deg. Selv om du ikke var venner med linsene for noen år siden, har vi bedre linser i dag, så jeg tror du skal bli venner med disse”, sa han, optikeren som lever av å selge linser og briller. Senest i april 2008 fikk han meg til å betale et par tusenlapper i nye linser. Han sa ingenting om at det finnes gode løsninger for å møte den økende langsyntheten innenfor synskirurgi.
Stadig flere jeg kjenner – familie, venner og kjente – har gjort det. Skepsisen min har minsket og minsket for hver og en jeg har vært vitne til. Alle jeg kjenner har vært kjempefornøyde, med ett unntak: Én som for et par år siden fikk komplikasjoner etterpå på ene øyet, og slet med veldig plagsomme smerter i flere uker etterpå. Etter operasjonen ser han dårligere på det ene og bedre på det andre øyet, enn han gjorde før operasjonen. Da jeg hørte historien, stusset jeg litt, og gikk i grundig dialog med klinikksjefen om dette, før jeg tok min endelige avgjørelse.
Promillerisiko
- Hvor stor risiko er det for at noe galt kan skje?
Jeg stiller spørsmålet til optometrist og klinikkleder på Memira i Bergen, Øystein Ringheim. Han er faktisk ivrig syklist, løper litt og er Kondis-medlem. Jeg fikk unektelig ekstra tillit til ham etter å ha kommet skikkelig på bølgelengde om kondisjonsidretter litt ute i først konsultasjon. Men først og fremst fikk jeg tillit fordi jeg opplevde at han gjorde en meget grundig og samvittighetsfull jobb, også før vi kom i kondisjonsprat. Ringheim svarer:
- Risikoen for at noe skal skje er forsvinnende liten, og ikke i prosent, men snarere i promille. All kirurgi har en risiko, også laserkirurgi. Det legger vi ikke skjul på. Kirurgene og utstyret vi bruker er av ypperste kvalitet, og du vil bli fornøyd! Og skjer det noe galt, er det bare promillerisiko for at vi ikke kan rette det opp igjen, slik at det likevel ender godt.
- Snakker du på vegne av hele bransjen når du sier at det kun er promillerisiko?
- Siden vi ikke får tall fra andre klinikker, kan vi ikke si noe om risikoen totalt sett i bransjen. Erfaring og tallmateriale fra våre egne klinikker er det eneste vi får tilgang til og kan uttale oss om. De tallene viser at vår laseroperasjon av synet er svært trygg.
- En jeg kjenner fikk komplikasjoner for to og et halvt år siden, da han tok synskirurgi. Har utstyret og sikkerheten blitt bedre etter det?
- Det skjer stadig forbedringer av utstyr og metoder. Jeg tror ikke det er belegg for å si at risikoen var vesentlig større for bare to og et halvt år siden. Han du kjenner har vært ekstremt uheldig, svarte Ringheim før operasjonen.
Tre måneder etter operasjonen var situasjonen endret, og han svarte følgende:
- Etter at du opererte har en ny laser, Femtolasik, blitt lansert med ny teknologi. Med den er sikkerheten blitt enda bedre. Det koster 7000 kroner ekstra å operere med denne. Man kan fremdeles velge den samme Lasiken som vi opererte deg med. Jeg vil gjerne få en av kirurgene våre til å gi deg et nøyaktig svar på spørsmålet ditt om utstyret og sikkerheten er blitt bedre de siste to og et halvt årene, sett i relasjon til Femtolasiken.
Femtolaser enda sikrere
Her er hva Dr. Petter Pettersen svarte på spørsmålet:
- Femtosecund-laseren er revolusjonerende i lasik-kirurgi med tanke på å optimalisere sikkerheten på synskorrigerende laserbehandling. LASIK-inngrepet foregår i 2 trinn.
Trinn1: Det lages et tynt lokk av det ytterste vevslaget på hornhinnen. Dette lages nå med en egen dedikert laser som kalles femtolaser.
Trinn 2: Selve synskorreksjonen foregår nå som tidligere med en eximer-laser under lokket. Etter eximerlaserbehandlingen legges så lokket på plass og etterlater en intakt hornhinneoverflate som gir meget hurtig rekonvalesens av synet (ca. 1 døgn). Fordelen med å lage dette lokket med en laser fremfor et mikrokeratom (en motorisert minihøvel), er simpelthen sikkerheten på at snittdybden blir eksakt den man har planlagt, og at risikoen for at hornhinnevevet skal skades i den første delen av prosedyren reduseres fra minimal til teoretisk sett ingen risiko.
”Monovision”
En annen problemstilling jeg var veldig opptatt av før operasjonen, var at jeg er i den fasen av livet nå da alderslangsyntheten begynner å gjøre seg gjeldende. Kunne jeg risikere at jeg måtte bruke lesebriller fem år etter operasjonen, for å se tallene på puls- og stoppeklokken min? Til dette svarte klinikkleder Ringheim:
- Hvis vi korrigerer begge øynene til helt perfekt syn, vil du trenge lesebriller kanskje allerede om fem år. Det kan vi løse ved monovision. Da gjør vi deg med vilje litt nærsynt på det ene øyet, slik at du vil ha noe å gå på der, mens du gradvis utvikler langsynthet. Da vil det gå mye lenger tid før du vil trenge lesebriller. Dette blir ørlite på bekostning av det samlede synet på langt hold. Hvis du for eksempel hadde drevet med skyting, ville jeg ikke anbefalt monovision.
- Vil synet på langt hold være stabilt og kurert for alltid?
- Ja, det vil du nyte godt av så lenge du lever. Når det gjelder monovision, skal man være oppmerksom på at ikke alle takler det. Det er en fordel om man først har prøvd å gå med ulikt syn på øynene med linser eller briller.
Vi hadde lange samtaler om dette, også mer på detaljplan. Alt har vi ikke spalteplass til å referere. Enden på visen var i hvert fall at jeg følte meg veldig trygg på å la meg operere, og bestemte meg for å gjøre det så snart som mulig. Valget mitt ble Lasik-operasjon med monovision. Jeg var 100 prosent komfortabel med det valget og den avgjørelsen jeg tok.
Gratis forundersøkelse
Man blir tilbudt en gratis og uforpliktende forundersøkelse. Der blir det undersøkt om synskirurgi er mulig eller å anbefale, og man kan stille alle de ”dumme” spørsmål man vil. Det er ikke alle synskirurgi passer for. På forundersøkelse foretas en vanlig synstest, pluss at øyets anatomi blir vurdert. Blant annet blir linsens tykkelse målt. Er den for tynn, kan ikke korrigering anbefales. Med et syn som er innenfor ca. + 5 og - 8 går det veldig bra. Skjeve hornhinner er heller ikke noe problem å rette opp. Jo dårlige syn man har, jo vanskeligere blir det å treffe 100 % nøyaktig med resultatet. Men selv de resultatene som oppnås i grenseland, er så nøyaktige at resultatene innenfor feilmarginene knapt er merkbare med det blotte øyet.
Flere alternative operasjoner og priser
En Lasik-operasjon, som jeg tok, er en korrigering av øyets hornhinne. Restore er en type laseroperasjon som går ut på å erstatte linsen i øyet med en ny og mer elastisk linse, enn den alderslangsynte har. Restore kan ikke utføres på øyner som har skjev hornhinne. Dette er den samme kirurgiske teknikken som benyttes ved grå stær. Den er ifølge Memira også en svært sikker operasjon og et av verdens mest vanlige, kirurgiske inngrep. Prisen lå for to år siden på 46.000 kroner. Linseerstatning er forståelig nok betydelig dyrere enn korrigering av den naturlige linsen
Det finnes også andre tilbud for ulike behov i prisområdet mellom 33.000 og 46.000 kroner. Dette var priser hos Memira. Andre klinikker kan ha andre priser.
Jeg kjenner en som reiste til utlandet og fikk operasjonen vesentlig rimeligere. Det ønsket ikke jeg å gjøre. Hvis det skulle bli noen form for komplikasjoner, frykter jeg at det ville blitt så mye mer komplisert. Det føles rimelig trygt å gjøre det i egen by.
Optometrist og klinikkleder på Memira i Bergen, Øystein Ringheim, tok vel hånd om meg hele veien fra første, gratis forundersøkelse og videre gjennom en ekstra undersøkelse før operasjonen og foreløpig to kontroller etter operasjonen.
Det er like før jeg skal under ”kniven” med øynene. Man blir tilbudt en beroligende pille, men jeg takket nei til det, og forsikret legene om at jeg ikke trenger noe beroligende for en så liten operasjon. Man er da ultraløper, og vant til litt psykiske påkjenninger! Dessuten gis lokal bedøvelse, slik at operasjonen er helt smertefri, slik jeg opplevde det, i hvert fall.
Vi ser laseren på øyet som et lite lyspunkt, som ”freser” bort et lite lag ytterst på linsen i øyet. En klype holder øynene åpne, slik at man ikke blunker. Hvis man beveger pupillen, følger laseren etter. Den har såkalt ”eye-tracking”.
Øyekirurg dr. Petter Pettersen opererer med stø laser, og assisteres av klinikkens blide og hyggelige kontordame og operasjonsassistent, Tone Elin.
Jeg slår opp mine tårevåte øyner for første gang med nyoperert syn, og smiler lykkelig: Jeg ser, jeg ser!
”Takk for synet, doktor Pettersen”!
På etterkontroll. Skjermen viser øyet i stor forstørrelse, og optometrist – og faktisk også syklist og mosjonsløper, Øystein Ringheim, studerer øyelinsen nøye. Alt ser bra ut.
Her er jeg på kontroll nr to ca tre måneder etter operasjonen. Den tredje og siste ordinære kontrollen har jeg fått time til i september, ca ni måneder etter operasjonen. Vi har allerede slått fast at operasjonen er svært vellykket, og helt etter planen. Det føles likevel betryggende for øyeopererte å få disse kontrollene. De medfører ingen ekstra kostnader.
