Karoline Bjerkeli Grøvdals 10 km på 30.32 under lupen

Hva innebærer egentlig prestasjonene vi ser på tv, leser om i avisene, hører på radiosporten eller blir gjenfortalt fra venner og bekjente? Får vi en reflektert forståelse gjennom disse kanalene? Hvor raskt er egentlig «sinnsykt raskt» og «sjukt imponerende»?

I spalten Under lupen studeres ulike prestasjoner med lupe for å kunne oversette de til menneskelige termer. Slik gir vi en injeksjon av kunnskap og innsikt, og bragdene vil settes i perspektiv.

Bragden storbegeistret et helt idretts-Norge, men vekket også oppsikt og beundring internasjonalt. I målområdet sto hovedperson målløs – stum av egen bragd. Alle som selv har løpt én mil vil anerkjenne 30.32. Likevel kan det være vanskelig å erkjenne hva prestasjonen faktisk innebærer. La oss legge Karolines mesterverk under lupen.

1239 poeng

30.32 gir utrolige 1239 poeng i det internasjonale friidrettsforbundets indeks. Man skal ta slike vurderinger – og ikke minst sammenligninger med andre distanser og øvelser – med en klype salt. Likevel, det er fristende å nevne at det tilsvarer 1.55,80 på 800 m, 3.55,92 på 1500 m, 8.21,43 på 3000 m, 9.02,26 på 3000 m hinder og 14.21,58 på 5000 m. På halv- og helmaraton tilsvarer det henholdsvis 1.06.14 og 2.19.26.

Med slike sidestykker kan man argumentere for at Karolines bragd sannsynligvis er blant det ypperste som har skjedd i norsk langdistanse. 30.32 representerer et smått ufattelig prestasjonsnivå. Det er derfor lettere å fatte Grøvdals reaksjon i målområdet.

19,6 km/t

Karolines 30.32 gir en gjennomsnittsfart på 19,9 km/t (3.03 min/km). Still tredemølla inn på den farten, så får du et visst inntrykk. Legg til ytre forhold, som vind, svinger og kupering, så gir du inntrykket perspektiv. Tonen ble satt umiddelbart med en åpningskilometer på 2.58. Deretter passerte hun 3 kilometer på 9.10 og 5 kilometer på 15.17 – relativt sterke tider i seg selv. Det kan i den sammenheng nevnes at årets NM-gull på 5000 m ble vunnet på 16.15,02. Av alle våre tidligere kvinnelige verdensstjerner har den nest raskeste gjennom tidene etter Karoline gjennom løpt 5 kilometer på 15.24.

Karoline var derimot bare kommet til kvalifiseringsspillet på sin vei mot «kongepokalen». Hun avanserte til selve cupfinalen med en siste halvdel på 15.15! For å understreke hvor stor respekt det står av Karolines negative splitt: Løypa i Hytteplanmila har netto nedoverbakke på ca. 25 høydemeter i første halvdel og tilsvarende netto motbakke i siste halvdel. Det er derfor uvanlig å løpe negativ splitt i denne traséen – selv med bortimot optimal disponering.

Av europeere har kun legenden Paula Radcliffe løpt raskere med 30.21. Det faktum at Karoline nå er på skuddhold til å overta slike rekorder setter hennes prestasjonsnivå i perspektiv.

Dette var generelt en stor dag for norsk idrett med seks kvinner under 34 minutter. Eksempelvis presterte Vienna Søyland Dahle 33.18 og Kristine Eikrem Engeset 33.23 – begge svært sterke tider. Likevel, på dette nivået er gapet opp til Bjerkeli Grøvdal eventyrlig stort! Faktisk ble det slik at «de andre» konkurrerte i sin egen klasse og opplevde det som en seier å bli nummer to bak den suverene løpedronningen.

Grunnet korona-situasjonen ble Hytteplan arrangert som et rent eliteløp, og de fleste av de beste herreløperne på distansen var representert. Med Karolines fantastiske prestasjon opplevde svært meritterte løpere å få «tjeideng». Ved denne anledning trøstet nok flere seg med at de var ringside da løpedronningen tok over tronen på 10 kilometer.

Olympiatoppens fysiske krav

Olympiatoppen opererer med tydelig definerte krav til aerob og anaerob kapasitet for 10 000 meter på et gitt prestasjonsnivå. Karolines prestasjonsnivå settes i perspektiv bare ved det faktum at Olympiatoppen ikke har utledet arbeidskrav for hurtigere løp enn 31 minutter for kvinner. Likevel kan vi anta at 30.32 krever V02-max ≥ 75 og anaerob terskel ≥ 18 km/t.

Legendestatus

Karolines fantastiske høstsesong – med norgesrekord på 5 kilometer og norgesmestertittel i terrengløp – ble kronet med norsk rekord på 10 kilometer. Med denne utgaven av Under Lupen tillater jeg meg å adle Karoline Bjerkeli Grøvdal til Norges ubestridte regjerende løpedronning. Prestasjonsnivået er legendarisk, og Karoline er per definisjon en legende.

Karline Grøvdal hadde en god stund selskap av mange menn, men etter hvert fikk flere av dem trøbbel med holde farten. (Foto: Kjell Vigestad)

Artikler i denne serien

Breaking 4 – den magiske grensa på 1500 m
Joshua Cheptegeis 10 000 meter på 26.11,02 under lupen
«Slaget på Spikkestad» – Karoline Bjerkeli Grøvdals 5 km på 15.04 under lupen
Kibiwott Kandies 57.32 på halvmaraton under lupen
Karoline Bjerkeli Grøvdals 10 km på 30.32 under lupen
Joshua Cheptegeis 5000 m på 12.35,36 under lupen
Jakob Ingebrigtsens 1500 m på 3.28,68 under lupen
Henrik Ingebrigtsens 3000 m på 7.36,85 under lupen
Sondre Nordstad Moens 10 000 m på 27.24,78 under lupen
Ingrid Kristiansens maraton på 2.21.06 under lupen
Eliud Kipchoges maraton på 1.59.40,2 under lupen
Sondre Nordstad Moens maraton på 2.05.48 under lupen
Filip Ingebrigtsens 1500 meter på 3.30,01 under lupen
Marius Bakkens 5000 meter på 13.06,39 under lupen
Grete Waitz’ 3000 meter på 8.31,75 under lupen
Kristian Blummenfelts 3.29.04 på Ironman 70,3 under lupen
Therese Johaugs Lysebotn Opp på 31.18 under lupen
Vebjørn Rodals 800 meter på 1.42,58 under lupen

I snitt holdt Karoline en fart på 3.03 per km, 10 km etter hverandre uten pause, på landeveiene på Ringerike. (Foto: Kjell Vigestad)