Jakob Ingebrigtsens 3000 m på 7.27,05 under lupen

Hva innebærer egentlig prestasjonene vi ser på tv, leser om i avisene, hører på radiosporten eller blir gjenfortalt fra venner og bekjente? Får vi en reflektert forståelse gjennom disse kanalene? Hvor raskt er egentlig «sinnsykt raskt» og «sjukt imponerende»?

I spalten Under lupen studeres ulike prestasjoner med lupe for å kunne oversette de til menneskelige termer. Slik gir vi en injeksjon av kunnskap og innsikt, og bragdene vil settes i perspektiv.

Samtidig er muligens den største hyllesten at 7.27,05 ikke kom som et sjokk. Jakob har allerede stadfestet sin posisjon som et av idrettens største ikon. I inneværende sesong hadde Jakob allerede satt europeisk rekord på både 1500 m og 2000 m, med henholdsvis 3.28,68 og 4.50,01.

Med 7.27,05 plasserte Jakob seg på niendeplass på distansens «hall of fame» – foran løperlegender som Eliud Kipchoge, Bernard Lagat og Mo Farah. Slike løpere trenger ingen videre introduksjon. Det gjør faktisk ikke Jakob Ingebrigtsen heller. Likevel, for virkelig å erkjenne nivået han nå jevnlig presterer på, kan det være hensiktsmessig å se nærmere på detaljene i 7.27,05-løpet. La oss legge prestasjonen under lupen.

Et mesterstykke av en prestasjon

Svært mange har erfaring med distansen 3000 meter. Øvelsen regnes av mange som den mest målbare og sikre testen for aerob kapasitet. Derfor har den utgjort en standard for både det norske skolesystemet, forsvaret og Olympiatoppen, samt blant hardtsatsende skiløpere, vennegjenger, mosjonister og eliteutøvere. På bakgrunn av dette vil mange bifalle at 7.27,05 er et mesterstykke. Likevel kan prestasjonen fremstå ufattelig og nokså gresk.

Optimal pacing

7.27,05 tilsvarer en gjennomsnittsfart på ≈ 24,1 km/t eller 2.29 per km. Kun en brøkdel av befolkningen evner å sprinte 100 meter på under 15 sekunder. De fysiske kravene som stilles for å opprettholde farten over 3000 meter er kolossale!

Da fartsholderen ledet feltet til passering 200 meter på ganske nøyaktig 30 sekunder, lå Jakob som vanlig nokså beskjedent til. Standarden var likevel også satt for hans del med 31,2. En innbitt og bestemt Jakob la seg deretter inn til listen, og ble med på toget fra fjerdeposisjon. Med en 200 meter på 29,4 passerte han 400 meter på 1.00,6. Deretter ble det løpt ekstremt fort og samtidig fantastisk jevnt – og det uten bruk av lysharer. Jakobs offisielle passeringstider representerer brytningspunktet der statistikk blir kunst.

600 m = 1.30,5. 800 m = 2.00,6. 1000 m = 2.30,6. 1200 m = 3.00,6. 1400 m = 3.30,1. 1600 m = 4.00,3. 1800 m = 4.30,2. 2000 m = 4.59,7. 2200 m = 5.29,9. 2400 m = 5.59,9. 2600 m = 6.30,0. 2800 m = 6.58,4. 3000 m = 7.27,05.

Jakob passerte 1500 m på 3.45,2. Alle som selv har løpt distansen eller lest nasjonale resultatlister, vil bifalle at dette er en svært sterk tid i seg selv. Jakob var derimot bare halvveis i sitt mesterverk av en 3000 meter. Han økte deretter farten og noterte en negativ splitt med 3.41,85 på siste 1500 m. Det kan i den anledning nevnes at sølv og bronse i årets NM på 1500 m ble utdelt til henholdsvis 3.46,99 og 3.47,47. Det føles derimot unødvendig å nevne hvem som ble kronet til norgesmester.

Den uslepne juvelen blir landsfader

Team Ingebrigtsen har selv lagt listen eksepsjonelt høyt for hva som forventes av idrettslige prestasjoner. Som kjent kaster høye fjell lange skygger. Brødrene Henrik og Filip Ingebrigtsen har på løpende bånd levert prestasjoner som ville satt de fleste yngre søsken i skyggene. Passende nok betyr Jakob «han som kommer etter, nestemann». Jakob Ingebrigtsen er ikke lenger det barnet Walter Scott definerer som «mors stolthet, fars glede». Han er ikke lenger en uslipt edelstein. Skyggene han kaster blir det vanskelig å tre ut av – uavhengig av hvilken idrett man bedriver, hvilken familie man tilhører eller nasjon man representerer.

Jakob Ingebrigtsen er en juvel i norsk idrett og i ferd med å bli en majestet – på nippet til en slags landsfader for alle som identifiserer seg med Norge som nasjon. Det er ingen selvfølge, men Jakob er selvfølgelig – og heldigvis – bare så vidt i gang med sin løpekarriere. La oss nyte det så lenge det varer!

Artikler i denne serien

Breaking 4 – den magiske grensa på 1500 m
Joshua Cheptegeis 10 000 meter på 26.11,02 under lupen
«Slaget på Spikkestad» – Karoline Bjerkeli Grøvdals 5 km på 15.04 under lupen
Kibiwott Kandies 57.32 på halvmaraton under lupen
Karoline Bjerkeli Grøvdals 10 km på 30.32 under lupen
Joshua Cheptegeis 5000 m på 12.35,36 under lupen
Jakob Ingebrigtsens 1500 m på 3.28,68 under lupen
Henrik Ingebrigtsens 3000 m på 7.36,85 under lupen
Sondre Nordstad Moens 10 000 m på 27.24,78 under lupen
Ingrid Kristiansens maraton på 2.21.06 under lupen
Eliud Kipchoges maraton på 1.59.40,2 under lupen
Sondre Nordstad Moens maraton på 2.05.48 under lupen
Filip Ingebrigtsens 1500 meter på 3.30,01 under lupen
Marius Bakkens 5000 meter på 13.06,39 under lupen
Grete Waitz’ 3000 meter på 8.31,75 under lupen
Kristian Blummenfelts 3.29.04 på Ironman 70,3 under lupen
Therese Johaugs Lysebotn Opp på 31.18 under lupen
Vebjørn Rodals 800 meter på 1.42,58 under lupen

Jakob Ingebrigtsen har satt norsk rekord på 1500 m, 2000 m, 3000 m og 5 km denne sesongen. To av rekordene er også europeisk rekord. (Foto: Sylvain Cavatz)