Fem norske løp årets Marathon des Sables: Dag, Alex, Anita, Sverre og Reidar – se reportasje og resultater her.

Bildet: Sverre, Reidar og danske Roberto er klar for en ny etappe i Marathon des Sables. TRYKK PÅ BILDET FOR STOR UTGAVE!


Reidars historie
 
Sverre og jeg er fra Stavanger og meldte oss på Marathon des Sables i november 2011. Vi hadde behov for å realisere noen nye store mål etter vår gode maratonperiode i 2001-2005. Da løp Sverre på 2.48 i London og jeg på 2.47 i København og Drammen.
 
Begge jobber i ConocoPhillips, er 189 cm, veier 77 kg i maratonform og 81 i vanlig form. Makspuls er på 170 og hvilepuls på +/- 40. I 2001-2005-perioden lå 10 km-tidene på ca. 35 med Sverre 10 m foran …

Vanlig treningsnivå lå i perioden 2006-2011 på 3-6 mil i uken og maratonnivået på henholdsvis 3- 3:15 for Sverre og 3.30 for meg – før opptreningen til Marathon des Sables startet.
 
Vi har trent mer eller mindre systematisk sammen siden januar 2012 med mål om å gjøre det best mulig. Fra den daglige treningsloggen i perioden januar 2012 til april 2013 ser vi:
 
2012 – grunntrening
Målet var å absorbere 10 mil i uken uten skader eller sykdom. Vi har utført en kombinasjon av ulike typer trening med forholdsvis lav intensitet (7-12 km/t på løpingen).

Sverre har løpt ca. 2700 km, og totalt med sykkel og styrke utførte han 327 timer trening i 2012. Han testet formen med Undheim 6-timers i november og klarte 68 km.

Jeg har løpt 1900 km og trent totalt 407 timer med rulleski, ski, sykkel og styrke. Jeg testet formen i Hardangervidda Fjellmaraton (Eidsfjord) i september og brukte 5.27.
 
2013 – innspurten de siste 3 måneder før løpet
Sverre nådde det ønska volumet på treningen forholdsvis raskt, og han har vært bortimot skadefri hele treningsperioden. Slik sett var han egentlig klar for des Sables allerede i april 2012. Han fikk i månedene januar, februar og mars i år løpt 32 mil, 37 mil og 38 mil, totalt 120 timer.
 
For meg har det vært mer opp og ned med to avbrudd på seks uker hver: en operert stortå med gips i 6 uker i mai 2012 og en prolapsoperasjon i nakken i desember 2012 med seks uker uten løping. Det ble derfor de tre første månedene i år henholdsvis 7 mil, 31 mil og 40 mil med løping, inkludert to uker på ski i Østerrike og to turrenn på ski, totalt 160 timer.
 
2-timersturene ble utvidet til 2 x 3 timers- og 3 x 4 timers-turer med 7 kg sekk i tillegg til 10 økter på mølle, 1 time med 10 grader og 7 km/t og 10 kilos sekk på ryggen.
 
Vi drog til Marokko 22. mars for varmetilvenning og vektjustering. Først ferie med koner en uke i Agadir med daglig 2-timersturer med sekk. Koner med vin og menn med te og vann.

Så treningsleir i Quarzazate den andre uken. Der fikk vi testet utstyr og justert sekk og innhold. Vi fortsatte med te, vann og havregryn. Sverre fikk sin første forkjølelse på 1 år de siste 3 ukene før løpet og måtte justere litt på mengde og fart (hvilepulsen steg til 46-56).

Jeg fikk en formutløsning i varmen med rolige dager og 38-40 i hvilepuls. Jeg løp barbeint i tynne asfaltjoggesko og vasket bena i whitesprit hver dag som forberedelse til sand og blemmer.

Begge valgte forholdsvis tunge Inov8 Rocklite 295 med påsydde gamasjer i selve løpet (430 gram per bein) + tynne fingersokker. Vi fikk ingen blemmer eller sår, men stadig vekk sand i skoene.) Begge gikk ned i vekt denne perioden, og Sverre veide 76 og jeg 77 kg på startstreken.
 
Løpet
Selve løpet gikk resultatmessig over all forventning for begge og tilsvarte 10 ganger våre forventninger til krevende og varierte løyper + god organisering og superhyggelige mennesker, både funksjonærer og deltagere.
 
Sverre fikk dessverre litt varmeproblemer med magekrampe og tapte noe tid, spesielt på langdagen. Han kunne derfor ikke presse seg for mye og opplevde ikke å være i kjelleren. Sverre svetter relativt lite og hadde nok vann.
 
Jeg valgte å gå hardt ut første dagen og se på dette som seks enkeltløp med god hvile i mellom. (Anita advarte mot dette og henviste til sykkelrittstrategien.) Likevel prøvde jeg denne strategien hver dag med samme resultat. Jeg ble merkelig nok restituert hver dag underveis og kunne derfor presse kroppen på nytt til sprekk. Kom i mål som nr. 70-50-69-37-42 og fikk 34. plass totalt. Jeg ble nummer 31 i herreklassen og nummer 2 i 50-60-årsklassen.

Etter tre etapper lå jeg på 56. plass, og dermed slapp jeg å løpe i mørket sammen med de 50 beste som måtte starte 3 timer forsinket på langdagen. Jeg opplevde selve løpet som en eneste lang gisping etter luft med tunge bein, nesten som de siste 10 kilometerne på en maraton når du har gått sukkertom. Jeg spiste gel med kokossmak til kvalmen stoppet det og drakk alt vannet jeg fikk. Likevel opplevde jeg at jeg manglet vann om kvelden og kunne trengt minst 2 liter til de siste tre dagene. Jeg kunne drikke 1 liter vann rett ned på en drikkestasjon og være tørr i munnen 100 m senere. Jeg svetter mye og liker å løpe i varmen.
 
Ellers spiste vi frysetørret mat uten koking og ønsket mer middag og mindre havre de siste dagene.

Sekken med utstyr er et dilemma mellom krav til minst 6,5 kg + vann og luksus i form av god sovepose, underlag, variert meny, kamera, klokke, bok, flagg, sårsalver og plaster etc . Jeg startet med 8 kg + vann og spiste meg ned til 5 kg + vann siste dagen. Personlig droppet jeg underlag og lå på berberteltet med berberteppe på grusen. Jeg hadde en yeti dynsovepose på 340 gram som hadde komfortgrense på 13 grader (mens det krøp ned til 3 grader et par netter). 

Anbefales!  
Jeg anbefaler dette eventyret/løpet til alle nesten uansett form, særlig de som kan bruke et år på forberedelser og som liker varme. Naturen er voldsomt variert, og det er mer stein og fjell enn flat ørken. Her er det dine ambisjoner som bestemmer hvor hardt det blir, i hvert fall er det nok å bryne seg på for alle, selv de aller beste.

Marathon des Sables passer kanskje spesielt godt for o-løpere og maratonløpere som liker terreng/bakkeløp. Skal jeg gjøre det en gang til, vil jeg velge tynne, lette asfaltsko med hard såle og uten gaiters/gamasjer. Jeg vil også legge inn litt mer fartstrening med tanke på de flate ørkenpartiene.

Ingen av oss fikk skader i eller etter løpet. Det var mer som at kroppen ble styrket. Jeg gikk Skarverennet på 2.07 uken etter uten å kjenne noen forskjell bortsett fra at armene var litt svakere på grunn av mindre muskelmasse i overkroppen.


Slik ser ørkenkledte karer ut en godværsdag i Marokko.


Sverres historie

Marathon des Sables var en storslått opplevelse med masse flott natur (ørken er ikke bare ørken) og kjempekjekke nordiske løpskolleger. Det er eksotisk, men beinhardt.

Treningsgrunnlaget var meget solid med mange 2-, 3- og 4-timersøkter langs strendene med ryggsekk på ca. 7 kg. Dette bidro til at beina fungerte perfekt hver dag, og ingen skader eller gnagsår oppstod.
 
Marathon des Sables foregår sydøst i Marokko, i Sahara-ørkenen i begynnelsen av april, med drøyt 1000 deltagere. De daglige konkurranseøktene var ca. en full maraton bortsett fra dag fire som var en dobbel maraton. Totalt var det fem løpsdager.

Terrenget var meget variert med flate strekninger med løs sand, løs sand bratt opp, saltsletter, opp og ned av fjell, og vi lurte på om løypestikkeren var litt sadistisk anlagt. Løpet har status som ”The World’s Toughest Footrace”, og vi følte at det var en god karakteristikk.

Mat og alt utstyr for en uke måtte vi bære med oss i ryggsekk, men vi fikk heldigvis utlevert vann ca. hver mil. Drikke og salt var ekstremt viktig, og mang en god løper gikk i bakken på grunn av dehydrering. Det er greit å være med og sette rekorder, men ikke akkurat varmerekorder i Marokko (54 grader C) og ikke akkurat på dagen med den doble maratonen. 

Merkelig nok gikk det an å løpe i denne varmen, men vi måtte følge med som en smed på klokka: 10 minutter – drikke og salttabletter,  10 minutter – drikke, osv.

I tillegg måtte vi presse inn geler, barer, søt drikke og annet kliss for å holde maskinen i gang. Mange fikk mageproblemer, og jeg tapte over 2 timer av den grunn. De franske legene hadde mange rare remedier mot kvalme og magesmerter som virket etter en stund.

Reidars mage holdt utmerket, og han utførte sin livs største idrettsbragd (så langt), og plasseringen hans ble så god som nummer 34 av 1050 løpere!! Jeg endte på 133. plass, men med en puntlærsmage kunne nok plasseringen blitt langt bedre.

Det er tydeligvis ikke noe hokus pokus med ultraløping, og er en i god løpsform og legger inn en real porsjon spesialtrening, så går det an å hevde seg.


Sol, sand og svette er tre stikkord for Marathon des Sables. (Foto: Arrangøren)


Etterpå kan det slappes av mens væskebalansen gjenopprettes. 


Marathon des Sables heimeside