KONDISBLOGGERNE                 Blogginnlegg fra Jon
 

https://overterskel.wordpress.com


Tekst: Jon Ilseng / Overterskel
 

Hypotesen er som følger: Kan jeg hevde meg i toppen i min aldersgruppe M50 på 5 km og 10 km gateløp med kun tre løpeøkter i uka? Og hvordan skal jeg i så fall få det til. Les denne bloggen så får du se!

 

En liten intro for nye lesere: Jeg er en god veteranløper (1.13.43 på halvmaraton, og 33.40 på 10 km i 2018) som har fått kneproblemer. Jeg tåler derfor ikke 100k løping i uka lenger. Det betyr mindre løping og mye mer alternativ trening. Jeg har ikke drevet med noe alternativ trening tidligere, så dette blir nybrottsarbeid. Og det arbeidet skal foregår vekselsvis på romaskin og på mølle. Jeg skal altså ro meg i form. Har du trua? Det har jeg.

Roing + løping = god løper.


Slik ser en romaskin ut. Dersom du lurer.

Hvorfor roing?
Som treningsform er roing noe av det beste man kan driver med. Ifølge ekspertene (der er jeg ikke helt ennå) trener man hele 80 % av kroppen når man ror. Det som først og fremst er viktig for meg, er at roing er en veldig god måte å trene kondis på. Sykling og ellipsemaskin er helt sikkert like gode alternativer. Jeg valgte likevel romaskin, fordi jeg synes det virker mer spennende enn ellipse, og fordi det tar mye mindre tid enn sykling.

 

Ny treningshverdag, samme prinsipp. Tren hjertet!  
Konkurranseløping handler langt på vei om å ha best mulig kondis. Derfor lever jeg i troen om at hjertet er det som primært styrer hvor raskt jeg kan løpe. Dette er et prinsipp som jeg har hatt stor tro på hele min aktive karriere. Og dette er det veldig lett å ta med seg over til alternativ trening. Som noen smarte folk sier: Hjertet ditt vet ikke hva slags trening du driver med. Jeg kommer derfor til å trene kondis vekselsvis på mølle og på romaskin. Pulskurven blir akkurat den samme, så treningen av hjerte er identisk, og like bra.

  • Jeg løper og ror annenhver dag.
  • Intervallene fordeles mellom romaskin og mølle.
  • Jeg løper lite eller ingenting på asfalt.
  • Jeg løper veldig sjelden to dager på rad.
  • Jeg løper ingen langturer.

Noen betimelige kritiske spørsmål:

  • Holder med kun tre løpeøkter i uka?
  • Hvor kompatibel til løping er den kondisen jeg oppnår på romaskin?
  • Blir belastningen av å konkurrere i høy hastighet for stor, siden jeg har få km løping i beina?
  • Hvordan vil beina mine være etter 8 km på Hytteplanmila?
  • Og ikke minst: hvis dette er så smart, hvordan har da «ingen» gjort dette før.

Alt dette må jeg finne ut av. Og følger du denne bloggen fremover, skal jeg holde deg informert. Jeg tror nemlig det kan ha interesse for mange. Lykkes jeg med romaskin som alternativ trening, så betyr jo det at det funker.

Motbakkeintervaller har jeg løpt lite av. Det er gøy, men hardt. Her fra Blefjellheisen ved hytta.

Mål: Jeg liker å sette meg mål jeg kan oppnå, snarere enn mål jeg ikke kan oppnå. Maks av hva jeg kan håpe på i høst er et 10 km-snitt på 3.36, altså sluttid rett under 36 minutter på 10 km. Dette er en del dårligere enn jeg har levert tidligere, men et sted må jeg nesten starte. Klarer jeg sub 36 i høst, så tror jeg at jeg kan klare sub 35 våren 2022. Dvs. helt i toppen i klasse M50. Da har i så fall dette prosjektet vært en suksess. Løper jeg raskere enn det, vil det være en liten sensasjon.  

 

Å trene på det man skal bli god til, er et utsagn jeg tar med et visst forbehold. Den bokstavelige forståelsen er at man skal løpe mye i det tempo man skal konkurrer i. For meg funker det ikke helt sånn. Det jeg skal bli god på er å løpe med en ganske høy intensitet over tid. Så håper jeg at det tempo jeg klarer å løpe med i riktig intensitet holder til for eksempel 36 på mila. For å få til dette har jeg stort sett løpt intervaller i gjeldene HM-tempo. Det har gitt gode resultater på HM, 10 km og 5 km. Nå skal altså flere av disse øktene foregå på romaskin. Kan det virkelig funke?

Det har blitt alt for lite løping i Østmarka, men noen turer blir det. Har på vei mot Haukåsen.

Intervaller: Fordi jeg setter god kondis som prioritet nummer en, er også intervaller prioritet nummer en. Intervaller er belastende, både på kropp og sjel, så de må løpes med omhu. Når de løpes, er det viktig at de ikke kommer for tett, slik at man får restituert godt nok mellom slagene.  Dette handler om et annet prinsipp, totalbelastning. For hardt, så blir totalen for høy. Og treningen funker ikke. Trener du lite, f.eks. tre ganger i uka, så er ikke dette superviktig. Trener du hver dag, er det derimot veldig viktig.

 

Å løpe er svært belastende for beina. Derfor når de fleste som satser en grense for hva de tåler. Går man for eksempel på ski eller sykler, kan man trene mye mer uten å få samme belasting. Det samme opplever jeg at gjelder på romaskin. Kombinasjonen løping og romaskin gjør at kroppen nesten aldri føles sliten, selv om jeg ofte kjører intervaller.


Jeg elsker intervaller på mølle. Jeg løper heller intervaller på mølle, enn rolig ute.

Hva har jeg gjort så langt:
Jeg startet med roing våren 2021. Da hadde jeg tilsvarende plan som jeg har nå, men beinet mitt var så vondt jeg gruet meg til hver eneste løpetur. Da gidder man ikke. Så kom fotball-EM og sommeren, og den gode formen ble skylt bort med øl og pappvin. Nå er jeg tilbake igjen, både på mølle og på romaskinen, med et bein som ikke lenger gjør like vondt.


Formen kommer seg. Denne løp jeg dagen før dette innlegget ble lagt ut. This is now!

Treningsplanen:
Det å starte er alltid tøffest. Så da valgte jeg å ro mest mulig, for det var mer skånsomt enn å løpe. Jeg rodde stort sett hver dag, og løp en sjelden gang. Så økte jeg litt på løpingen, men holdt meg kun på sti. Etter hvert tok jeg også en økt på mølle. Det gikk såpass bra at jeg nesten kuttet å løpe utendørs, men beholdt intervallene på mølle. Deretter økte jeg mengden en del og supplerte med intervaller på romaskin. I sum ble dette såpass mye trening at jeg begynte å komme i form. Jeg føler meg veldig pigg til tross for at jeg, og hold deg fast nå, har kjørt intervaller annenhver dag i tre påfølgende uker. Det er altså noen fordeler med det nye treningsregimet mitt. Men la oss ta ulempene først:

 

Den store ulempen er selvsagt at jeg løper mindre enn halvparten at det jeg løp før. Jeg mangler altså 6-7 mil i rolig tempo, hver eneste uke. Konsekvensene av reduksjonen vet jeg ikke, men jeg må innrømme at jeg er spent. Når jeg økte antall km fra 70-100 km i uka, så ble jeg vesentlig bedre til å løpe Det er noe å tenke på når jeg reduserer antall km.

Det blir lite, eller ingen, løping på asfalt. Her fra en sjelden tur i sommer, i Bergen, med Bjørn Ivar Nilsen.

Så var det fordelene da. Og nå er du sikkert spent. Kan det virkelig være fordeler med å løpe mindre? Ja, da! Den største fordelen er at beina mine ikke er like slitne som før. Jeg sleit helt seriøst med å gå ned trappen enkelt morgener. Det gjør jeg ikke nå, Derfor har jeg også alltid freshe bein når jeg skal løpe. Og det føles veldig bra!

En annen fordel er at romaskin er veldig skånsomt. Det gir ikke slag i beina hver gang du treffer underlaget, og man blir sliten på en helt annen måte. Å ro to rolige økter på samme dag er for eksempel mye lettere enn det er å løpe tilsvarende. De som går mye på ski, kjenner seg sikkert igjen i dette. Alternativ trening er rett slett mer skånsomt.

 

Legger man sammen disse fordelene, så ser man at jeg kan trene mer enn tidligere. Belastningen fordeles, og jeg bør derfor kunne trene mye. Rent teoretisk bør jeg derfor kunne trene meg tilbake til toppform – men jeg trenger nok mer tid enn frem til 20. oktober.

Der får vi konsentrer oss om sub 36. Alt annet er en fiasko.

Ny blogg kommer ganske snart. Innen 14 dager bør jeg ha hatt ytterligere fremgang, og da skal jeg gå mer detaljert inn i ulike økter jeg kjører. Vi prates da.

Sommer betyr turer i fjellet. Har på vei fra Olavsbu til Leirvassbu. Alle bevegelse er en de al totalpakka.
Jeg har fått meg romaskin hjemme, men ror også på Skullerud Sport Senter. Der er det et romiljø.
Kondis trenger din støtte
Bli medlem eller støtt oss med en gave hvis du ønsker at Kondis skal fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene våre falt bort, og vi er i enda større grad avhengig av medlemskap og støtte fra våre lesere.

Bli medlem og få mange medlemsfordeler!

Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957