
Vegen mot sub 3 timer på maraton er avsluttet – siste innlegg
Rekorden som aldri ble satt – strikken som ikke holdt – dette er siste innlegg.
Rekorden som aldri ble satt – strikken som ikke holdt – dette er siste innlegg.
Etter en vanskelig vintersesong, valgte jeg å supplere vårens trening med stolpejakt. Lite skulle jeg ane at jeg ville få kjørt meg skikkelig.
Heldigvis ser det året som på flere vis har vært problematisk, ut til å ende godt. Løpegleden er tilbake.
En krevende start på uken med sykdom og kuldegrader ble raskt forvandlet til løpeglede og milde temperaturer i Santa Pola. Etter noen dager med rolig trening hjemme i nord, inkludert en Mørketidsmila som minnet om at god form er ferskvare, venter nå en spennende treningsleir i varmere strøk.
Året som gikk sluttet ikke så bra, men til gjengjeld startet ikke det nye året så bra heller! Sykdom rammer de fleste fra tid til annen, og kanskje spesielt idrettsfolk som trener hardt og mye, er utsatt. Immunforsvaret svekkes når du er sliten, f eks av trening, eller er sliten av andre årsaker.
En mann i sitt 63. år behøver et sterkt hode når det «butter» i livet. Løping handler ikke bare om kontinuitet, volum og intensitet, men om å håndtere hverdagen når alt stopper opp. Det er mulig om hodet er på plass!
Treningsåret går definitivt mot slutten, og det er fristende å sitere Øystein Sundes legendariske låt «Det var det året det var så bratt» som kom ut i 1971. For min del er året 2024 det bratteste, det må det være lov å si (som Arne Scheie kunne ha sagt).
Skader kan komme av så mangt, skader kan ha mange årsaker. De kan være akutte og brå, og de kan komme som følge av for stor, eller feil, belastning over tid. I mitt tilfelle er det etter alt å dømme en kombinasjon av for stor belasting over tid, samt noen konkrete påviselige feil.
Etter et par uker med treningsfri og rehabilitering er jeg endelig i gang igjen! De første løpestegene er tatt, skiene har fått kjørt seg og vannjogging er kommet på programmet.