Vi vil med jevne mellomrom presentere treningsartikler som Ingrid Kristiansen legger ut på bloggen sin. Dette er gode tips som forhåpentligvis flere finner fram til ved at vi publiserer dem også her på kondis.no.
Tredemølletrening når vinteren kommer, er det lurt?
Mølletrening:
Løping er en aktivitet som kan gjøres hvor som helst og når som helst. Vi har gode klimatiske forhold til løping i Norge, men på vinterstid kan det by på noen utfordringer. Det er her tredemølla kommer inn, den har sørget for at jeg i min tid var fullt ut konkurransedyktig i forhold til de fleste av konkurrentene mine som bodde eller dro til varmere strøk vinterstid for å trene.
Litt om mølletrening:
Det fins mange produsenter og typer av tredemøller. Jeg har selv en skikkelig “løpemaskin”, dvs. ei mølle som har et stort båndareal (2,2 m lengde og 0,67 m bredde), en stiv og solid ramme og en kraftig motor med pålitelig styring og regulering av hastighet (fra 24 min/km til 2.30 min/km) og eventuelt bakkevinkel justering (min kan reguleres 0-8 grader).
Veldig mange av møllene i markedet er mer basert på gang og jogging, og egner seg ikke særlig for skikkelig løpetrening. Noe av det viktigste med mølla er hvordan båndet er i løpesonen. Min mølle har ei stiv trefiberplate med et spesialbelegg på overflaten, for å gi minst mulig friksjon og varmgang i gummibåndet. Dette er viktig, da man lett kan løpe på seg uventede gnagsår på et uvant underlag. Mange møller har ruller i løpesonen, disse kan gi vel mye “massasje” for føttene, men dette er også en tilvenning.
På noen møller ligger avstivningen i selve båndet, dvs. båndet er mer som et oppdelt belte med hengsler mellom hvert ledd. Disse er veldig behagelige å løpe på, men noen føles å ha så god svikt at de gir deg et kunstig løft i løpssteget. Dette gir en skånsom belastning på bein og kropp og kan ha sine fordeler.
Mange møller har en programmeringsfunksjon, der du kan legge inn alle drag, bakker og pauser på forhånd. Det fins også mange forskjellige systemer med en egen underholdnings-skjerm som viser hvor du er i ruta eller økta di, fart, løpt lengde, puls, kaloriforbruk osv. Min erfaring er at effektiv mølletrening krever så mye fokus og konsentrasjon at den seriøse utøver ikke har anledning til å følge med på så mye mer enn selve løpingen.
Hvordan jeg trente på mølle
Jeg brukte faktisk mølla mi hele året, men selvfølgelig mest i vinterhalvåret. Årsaken til helårsbruken var at mølletreningen med en gang fortalte meg hvordan det stod til med formen. Mølla var altså et veldig godt redskap til å teste status. Husk hver økt har mer eller mindre standard betingelser, farten vises, her er det ingen muligheter å lure seg selv (dette kan også være veldig skummelt om du må teste deg selv for ofte).
En vanlig vintermåned hadde jeg følgende fordeling av økter:
5-6 økter på ski, langtur og naturlig intervall.
5-6 økter løping, de fleste var på mølla. 2 mølleøkter med terskeltrening, dvs. intervall/fartlek , hvor jeg ikke hadde puls over terskel. En mølleøkt halvintensiv ( for meg den gang jeg varpå topp kunne det være 10 km på 3.30 min/km. Det var en OK behagelig økt for meg den gangen. ) Resten som langtur og de tok jeg sjelden eller aldri på mølle.
Se også:
Tredemølletrening om vinteren, er det lurt? (DEL 2)
Hvordan skal jeg legge opp intervalltreningen for å få fremgang?
Trenger du hjelp å råd når det trenger treningsarbeidet ditt ? Ta kontakt med oss i Team Kristiansen
