Torsdag klokka 22 startet Kenneth Dæhlen fra Romerike Ultraløperklubb på sin klatring tilsvarende Mount Everest i heistraséen i alpinanlegget i Digeråsen i sin "egen hage" nordvest for Rena. Fredag rett over klokka 18, nøyaktig 20 timer og 7 minutter senere, gjorde 41-åringen sin 39. og siste opptur på til samme 91 km vel vitende om at planen var fulgt til punkt og prikke.
"Bare" 1848 høydemeter igjen.
Med avlyste ultraløp måtte Kenneth lage sin egen utfordring denne våren, og valget fant på det som for klatrere på sykkel er velkjent, nemlig everesting. På bena er det selvsagt langt mer tid- og kraftkrevende. Det er ikke bare å rulle ned igjen - og spesielt ikke i en sleip og snødekt terrengløype.
På 20 av opp- og nedturene fikk seigmannen følge av to gode ultraløpende sykepleiere fra Elverum, Rakel Enoksen Hagen og Reidun Andreassen. Nesten halvparten av tida løp han altså alene. Da kondis-medarbeideren stakk oppom og ble med på en tur for å sjekke forholdene og humøret etter 15 timers kontinuerlig løping, var det ingen tvil om at dette gikk hele vegen til toppen av Mount Everest. "Stuntmannen" følte seg bedre enn på lenge og kunne ta hele "pressekonferansen" godt gående oppover den seige bakken med en gjennomsnittlig stigning på over 20 %.
Staver og gode sko kom godt med under de rådende forhold som var langt mer vinterlige enn det som var forventet da prosjektet ble planlagt. Mens en småjoggende reporter "gikk på rattataen" to ganger på sin ene tur, holdt hovedpersonen seg på beina på alle de 39. nedturene som med fordel kunne blitt tatt med akebrett i den øvre halvdelen..
Økta på Kenneths Strava-profil
På veg ned igjen for 30. gang.
